Frivillig tvang!

[Gjest mia-veronica]

Gikk med på å ta medisiner fordi legen ikke ga meg andre valg enn tvang. Forstår ikke tankegangen hans i det hele tatt?? Hvis medisiner hjelper, slik han mener, så burde jeg jo vært frisk forlengst??

Jeg er voksen nok til å bestemme over meg selv. Jeg tvinger meg heller ikke på noen. Faktisk så har jeg det helt fint! Derfor blir det helt ubegripelig for meg at han har hjemmel for tvangstiltak? Hva med tilliten til han nå, jeg kan jo ikke stole på at han fatter rasjonelle beslutninger lenger? Og ja, de medisinene er det noe muffens med. Jeg brekker bare jeg tenker på litium nå.......

[ulva]

Hva skal han gjøre, da, mener du? Du har en kronisk lidelse - ikke noe som kan kureres ved hjelp av medisiner. Du burde snart ha forstått at medisinene dessverre ikke kan gjøre annet enn å dempe symptomene. Så vidt vi begge vet er ikke han syk - og han har en lang utdannelse - hvorfor tror du så ivrig at han tar feil? Ja, medisiner er kjipt, men hva er alternativet? Det finnes ikke!

[Gjest mia-veronica]

Hva skal han gjøre, da, mener du? Du har en kronisk lidelse - ikke noe som kan kureres ved hjelp av medisiner. Du burde snart ha forstått at medisinene dessverre ikke kan gjøre annet enn å dempe symptomene. Så vidt vi begge vet er ikke han syk - og han har en lang utdannelse - hvorfor tror du så ivrig at han tar feil? Ja, medisiner er kjipt, men hva er alternativet? Det finnes ikke!

Jeg prøvde bare å få frem at jeg syns de har lett for å ty til tvang. Kunne skjønt det om jeg hadde vært veldig syk, men jeg har det jo ok? Hva er pointet da? Jeg har ikke bedt om "behandlingen" hans, så nå sier jeg at jeg tar medisiner og lyver han rett opp i ansiktet. Er det noe bedre???

[ulva]

Jeg prøvde bare å få frem at jeg syns de har lett for å ty til tvang. Kunne skjønt det om jeg hadde vært veldig syk, men jeg har det jo ok? Hva er pointet da? Jeg har ikke bedt om "behandlingen" hans, så nå sier jeg at jeg tar medisiner og lyver han rett opp i ansiktet. Er det noe bedre???

Nei, det er faktisk mye verre... Mitt poeng var vel heller at du kanskje ikke er så frisk som du tror - ? Sorry, men jeg er vel egentlig mest sint på meg selv for nesten det samme: Nekter å ta medisinene jeg trenger, til min stakkars terapeuts store fortvilelse. Begynte i går, og føler meg alt bedre. Med meg er situasjonen nesten den motsatte: Jeg er så dårlig at jeg ikke ser poeng i å ta noen medisin: Hva er vitsen; det holder meg i live som en zoombie, uten livsglede, uten følelser. Meningsløst! Skjønner hva du mener: Men hva kan psykiateren din gjøre?

La oss gjøre et lite eksperiment: Hvis du var din egen psykiater, hva ville du ha sagt for at du skulle begynne på medisiner? Hva ville hjelpe?

[Gjest mia-veronica]

Ble tvangsmedisinert i dag. Trodd det holdt at jeg lovte å ta dem, men neida. De hentet meg og ......... det var bare så grusomt! Så ydmykende! Var det virkelig nødvendig?? Kommer til å reise bort, orker ikke tanken på å møte dem på gata.

[ulva]

Ble tvangsmedisinert i dag. Trodd det holdt at jeg lovte å ta dem, men neida. De hentet meg og ......... det var bare så grusomt! Så ydmykende! Var det virkelig nødvendig?? Kommer til å reise bort, orker ikke tanken på å møte dem på gata.

Usj, det var kjedelig! Har erfaringer med tvang selv, så jeg føler med deg! Selv om de liksom skal hjelpe, så føles det mer som et overgrep... Du får ta det ut over psykiateren din - de er jo så glade i at vi er sinte på dem :-)