Ekspertsvar Hvordan overleve?

[ulva]

Har begynt på Efexor igjen, og det var sannelig på tide! Men jeg er redd det er for sent - depresjonen har fått et så godt tak om meg, at jeg er i ferd med å ødelegge alt og drukne meg selv i søvn og isolasjon. Dessuten slet jeg jo hardt mens jeg brukte AD også - så jeg kan jo ikke håpe særlig mer enn å få hodet så vidt over vann igjen. Vil gjerne prøve Solian i tillegg, men psykiateren min skal jo først finne ut mer om den og deretter konferere med farmasøyt, så dette kommer til å ta tid! Og tid har jeg ikke...

Så nå lurer jeg på hvordan jeg skal klare meg de neste ukene, inntil medisinen begynner å virke igjen, innen jeg kommer opp i høy nok dose (som var minst 150 mg), og innen psykiateren min finner ut om jeg kan bruke Solian. Impulsene blir stadig sterkere, og jeg doper meg ned i siste liten med store mengder Truxal. Men det gjør jo at jeg ikke kan gjøre noe av det jeg må hver dag - for jeg er helt i ørska. Og da blir jeg tynget av skyldfølelse, og enda mer deprimert...

Nei, hvordan skal dette gå? Kanskje jeg bare må mase litt mer?

[Gjest trrrish]

Det er bare en måte å overleve det på....... Det er å holde ut de negative og destruktive impulsene man får, og ikke handle etter dem........ Bare å ta det rolig og slappe av......... Kanskje hjelper det å omgås mennesker på cafè, kanskje omvendt, holde seg hjemme og stirre på tv......... Hold ut!!!!!!!!!!!!

Håper inderlig du finner en medisin som funker, jeg er SÅÅÅ glad for at jeg holdt ut..........................For jeg har det SÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ utrolig mye bedre!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Ønsker deg så lykke til.........jeg husker godt hvor forferdelig det var før jeg fikk medisinen................. Det vil jeg ikke glemme......

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg mener å ha fått med meg at du har vært plaget over lang tid.

Når Efexor nå begynne å virke igjen, vil det ikke da være lurt å ta denne over mange år/varig? For hver gang en har hatt en depresjon, øker sannsynligheten for å få en ny episode. Risikoen for dette kan reduseres med 75% om en forblir på AD.

Det er særdeles få grunner til at en ikke kan få Solian (om en trenger det). Ved vår avdeling har vi begynt med dette preperatet med foreløpig svært gode resultater.

Lykke til :-)

[ulva]

Jeg mener å ha fått med meg at du har vært plaget over lang tid.

Når Efexor nå begynne å virke igjen, vil det ikke da være lurt å ta denne over mange år/varig? For hver gang en har hatt en depresjon, øker sannsynligheten for å få en ny episode. Risikoen for dette kan reduseres med 75% om en forblir på AD.

Det er særdeles få grunner til at en ikke kan få Solian (om en trenger det). Ved vår avdeling har vi begynt med dette preperatet med foreløpig svært gode resultater.

Lykke til :-)

Takk for svar - jo, jeg har hatt alvorlige, tilbakevendende depresjoner i mer enn fire år, så du har nok rett. Hver gang jeg slutter, skjer det samme: Jeg blir svært deprimert og suicidal, og får sterke psykosomatiske plager igjen. Psykiateren min har jo motsatt seg hver gang, men har ikke nektet meg å slutte. Tross alle bitre tårer har jeg vel innsett at jeg ikke slipper unna på lang, lang tid. Kanskje aldri.

Jeg håper at jeg får prøve Solian, og psykiateren min vil jo svært gjerne at jeg skal gå på et anti-psykotika. Vi har prøvd alt annet - så hvorfor ikke?

Dersom Solian ikke fungerer, er det da mulig at jeg kan bruke Risperdal sammen med Efexor? Forrige gang var problemet sterk angst/agitasjon, men noe av den beste effekten Efexor har på meg er å dempe nettopp dette. Så tanken var: Kanskje det går, dersom jeg bruker medisinene i kombinasjon? Forrige gang brukte jeg Risperdal alene.

[ulva]

Det er bare en måte å overleve det på....... Det er å holde ut de negative og destruktive impulsene man får, og ikke handle etter dem........ Bare å ta det rolig og slappe av......... Kanskje hjelper det å omgås mennesker på cafè, kanskje omvendt, holde seg hjemme og stirre på tv......... Hold ut!!!!!!!!!!!!

Håper inderlig du finner en medisin som funker, jeg er SÅÅÅ glad for at jeg holdt ut..........................For jeg har det SÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ utrolig mye bedre!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Ønsker deg så lykke til.........jeg husker godt hvor forferdelig det var før jeg fikk medisinen................. Det vil jeg ikke glemme......

Vel - det er iallefall ikke så sannsynlig at DU trosser legene og bråslutter med medisinen...:-) Flott at det går så bra med deg!

[Gjest trrrish]

Vel - det er iallefall ikke så sannsynlig at DU trosser legene og bråslutter med medisinen...:-) Flott at det går så bra med deg!

Nei, det er vel igrunnen større sjanse for at jeg blånekter å slutte på dem, når legene mener at nå har jeg gått på dem lenge nok.:-)

[ulva]

Nei, det er vel igrunnen større sjanse for at jeg blånekter å slutte på dem, når legene mener at nå har jeg gått på dem lenge nok.:-)

Mener du virkelig at det faktisk kan skje!!!? Tror jeg ikke lenger noe på - det er like før psykiateren min kommer hjem til meg og dytter i meg pillene personlig...og sier jeg at jeg vil slutte en gang til, tror jeg han trenger noen selv! :-)

[Gjest trrrish]

Mener du virkelig at det faktisk kan skje!!!? Tror jeg ikke lenger noe på - det er like før psykiateren min kommer hjem til meg og dytter i meg pillene personlig...og sier jeg at jeg vil slutte en gang til, tror jeg han trenger noen selv! :-)

så klart kan det skje. allerede da jeg hadde brukt Fontex i bare 3 uker,og var på første kontroll, så nevnte legen at om noen måneder skal vi trappe ned.

:-(

[Gjest ikke undertegnet]

så klart kan det skje. allerede da jeg hadde brukt Fontex i bare 3 uker,og var på første kontroll, så nevnte legen at om noen måneder skal vi trappe ned.

:-(

Er det virkelig mulig?? Har vært hos et par etterkontroller hos allmennlegen min og har ymtet frempå flere ganger om ikke det er på tide å slutte på medisin snart. Begynte for omtrent 5 mnd. siden. Han mente det var lang vei frem.

Hvem kan en egentlig stole på her, sin egen selvfølelse av at "alt" er bedre eller legen?

[ulva]

så klart kan det skje. allerede da jeg hadde brukt Fontex i bare 3 uker,og var på første kontroll, så nevnte legen at om noen måneder skal vi trappe ned.

:-(

Dèt er ganske utrolig!!! Grunnen til at jeg ville ha et opphold, og helst slutte, er at jeg har stått på AD i fire år nå... Og når jeg har sukket over den lange brukstiden, svarer bare psykiateren min at noen må bruke det hele livet... Dessuten skal man jo ikke slutte når man endelig føler seg bra - det betyr jo at medisinen faktisk virker! Har gått i den fella noen ganger - vet ikke legen din det?

[uffamei]

Er det virkelig mulig?? Har vært hos et par etterkontroller hos allmennlegen min og har ymtet frempå flere ganger om ikke det er på tide å slutte på medisin snart. Begynte for omtrent 5 mnd. siden. Han mente det var lang vei frem.

Hvem kan en egentlig stole på her, sin egen selvfølelse av at "alt" er bedre eller legen?

Hei ulva:har "fulgt" deg i lang

tid,og syns du er litt av en rebell i fht behandleren din!!

Hvis vedkommende mener at en viss type medisin er virksom;dvs at du får forbedret din livskvalitet mange hakk,skjønner jeg ikke vitsen med å kutte ut;i alle fall ikke så snart en viss effekt er oppnådd,Hva vil du egenlig med det??

Stakkars kroppen din som blir "herjet" med slik!Du burde besinne deg,lytte til fornuft,og la alt gå i et langsommere tempo.Du er svært heldig som fårså MYE hjelp,og attpåtil at psykiateren holder fast ved deg:DET må det være en grunn til!!Vær så snill;ta til fornuft og lytt til de/den som har den medisinske ekspertisen,og som virkelig bruker mye tid på å lette tilværelsen din!!

Er selv avhengig av medisiner,men håper på sikt å bli så bra at jeg innen få år er medisinfri.

Lykke til videre;fra en som også sliter hardt i hverdagen..

mvh