Hjelper du mennesker som faller?

[Velouria]

Gikk tur rundt Sognsvann med mann og barn i dag, som var kjempedeilig forøvrig, og en del av historien jeg skal fortelle.

Vi kom rundt en sving å så en eldre Herre som tydeligvis hadde falt og ikke klarte å komme seg opp igjen på egenhånd. Han satt å holdt seg for brystet så jeg trodde selvsagt det var noe hjertegreier med en gang og ilte bort til han og hans _litt_ fortvilte kone som hlet klart kikket rundt seg etter hjelp.

Han hadde ikke vondt noe sted, han hadde sklidd på gjørma å falt lang som han rett på magen og måtte liksom summe seg litt før han reiste seg opp. Vi fikk hjulpet ham på bena igjen og alt gikk bra.

Men det som forundret og forundrer meg er at her er det mange mennesker i alle aldre, som enten sto litt bortenfor å så på eller bare gikk rett forbi ham uten å spørre om han trengte hjelp. Og det var det helt klart at de trengte. Kona var ca en meter lavere og 50 kg lettere enn mannen og hadde ikke hatt sjans til å hjelpe ham opp på bena.

Jeg skjønner ikke hva som får folk til å ikke bry seg. Dette handler om folkeskikk eller bondevett om du vil.

Er jeg rar som gadd å bry meg? Ikke det at det bekymrer meg egentlig, men jeg håper at det er fler enn meg ellers hadde denne herren og kona overnattet i skogen i natt.

[Gjest ikke undertegnet]

Sprøtt at ingen flere gjorde noe!

Folk er bare så utrolig kyniske avogtil..

Flott å høre at dere hjalp til i alle fall!!

[nanna]

Klart man hjelper i en sånn situasjon!

[Gjest Rusle]

Det var ikke du som var rar, men de som ikke gjorde noe for å hjelpe.

Ja, jeg ville ha hjulpet.

[Melaisa]

Jeg hadde helt klart hjulpet til.

Men her på onsdag var jeg og toåringen i byn, uten vogn. Akkurat da vi gikk forbi en gammal ekkel alkis, datt han bakover. Og da gikk jeg raskt forbi. Nå hadde jeg muligens hjulpet til om jeg var alene, men det var utelukket der og da.

Han fikk raskt hjelp, da.

[SierDuDet]

Det er jo helt sykt at ingen hjalp.

Amerikanske tilsander, med våre allierte der nede er i det minste unnskyldt med de enorme søksmålene de kan få i mot seg om de hjelper noen.

Ja, selvsagt ville jeg hjulpet.

[Tanya1365380060]

Ja, jeg hjelper folk som faller eller er i nød på annen måte.

Kjempefint gjort av deg da:)

Men egentlig så skal det jo ikke være nødvendig å si det engang, da det skulle vært, som du sier, en selvfølge å hjelpe et menneske som har falt eller liknende uten tvil!

Men vi lever i en verden hvor ordet "medmenneske" får mindre og mindre betydning dessverre..

Så da er det fint at ihvertfall noen bryr seg

[Line]

Ja, det gjør jeg... det skulle da bare mangle.

Hjalp en som hadde ramla i trappa utafor Østbanehallen for et års tid siden, men klarte det ikke alene siden han var minst 50 kilo tyngre enn meg. Fikk hjelp av en vekter, og fyren kom seg omsider på beina. Det var ekkelt, synes jeg, for det var kun jeg som reagerte. Alle andre somv ar i nærheten gikk bare rett forbi, og titta nysgjerrig bort på oss.

Det gikk bra den gangen der og, men... man vet jo aldri!

[Gjest jacob alias Patrick Bateman]

Dersom jeg ser eldre folk falle, bruker jeg å gi dem en skikkelig springskalle mens de ligger der ør og forfjamset over at beina ikke klarer å bære dem på deres eldre dager. Etterpå denger jeg dem med balltre og forlater dem akkurat nok skadet til at de ikke overlever natten.

Konklusjon; ja, du er rar som hjelper eldre mennesker som faller.

[Grip]

Skikkelige folk hjelper selvsagt medborgere i vanskeligheter.

[leila]

Mennesker som faller er det morsomste jeg kan få øye på! Nå som snøen har kommet og det fryser på vet jeg at jeg har mange latterkick i vente :-D

Men som oftest hjelper jeg dem etter at jeg er ferdig med å humre litt for meg selv.

[Taj Mahal]

Tror enkelte har blitt skadet i den automatiske refleksen sin jeg..

Eller kanskje de som sto rundt så at DU ilte bort for og hjelpe? fordi din refleks er mer effektiv en den de hadde?

Det er jo trossalt ikke nødvendig at ALLE løper bort for og hjelpe.

*s*

[molli]

Jeg pleier å spørre om det gikk bra, eller "Trenger du hjelp?" Men jeg må innrømme at jeg noen ganger ser meg litt rundt for å se om noen andre tar seg av det først...

Det er klart jeg hjelper, særlig eldre som faller. Det skjer ikke ofte at jeg ser det, men det har hendt.

Jeg har hjulpet folk ved andre ulykker også, blant annet en unggutt som veltet med sykkelen i fjor sommer. Det var ved foten av en lang bratt bakke, og han enten veltet eller kræsjet med noe helt ved foten av bakken, rett utenfor butikken jeg var inne i.

Jeg glemmer det aldri....jeg holdt på å spy da jeg så hva han skrek så voldsomt for der han lå på bakken og kavet med bena! Den ene armen hans var totalt maltraktert, den så ut som om den var tvunnet rundt et hjul. Den sto i en hakkete bue OPP fra bakken.....*grøss*

Jeg hjalp han, trøstet, holdt den friske hånden hans, ropte til den måpende dustegjengen av tilskuere at noen fikk løpe inn i butikken nærmest og ringe ambulanse derfra. Jeg fisket også opp lommeboken hans som hadde falt ut av lommen, Dyttet den på plass i lommen hans og sa i fra hva jeg gjorde, selv om han skrek. Han hørte meg, det var tydelig. Jeg sa hele tiden at "nå kommer hjelpen snart, de er på vei, hold ut litt til!" og at han gjerne måtte skrike mens vi ventet på ambulansen, for det var helt greit å skrike istedenfor å bruke krefter på å holde igjen, man følte seg bedre av det. Da jeg sa det, skrek han om mulig enda høyere enn han gjorde fra før, stakkars.

Jeg gikk ikke fra stedet før ambulansepersonalet kom løpende og knelte ned ved siden av gutten. Tårene spratt på meg da jeg snudde meg og så på han en siste gang,for han skrek så vanvittig hjerteskjærende da ambulansepersonalet stakk en sprøyte i DEN armen hans...det var vel smertestillende, antar jeg, men fy faen for noen skrik han kom med.

*klump i magen enda*

Rundt denne ulykken sto det en gjeng måpende glanere, og de fleste gjorde ikke annet enn å glo!

[Lenny]

Det er ikke sikkert jeg hadde hjulpet..

Vet at i tilfeller hvor folk er ramlet så har jeg blitt ganske passiv og fortumlet og andre har kommet hjelpende til. Også har jeg tenkt etterpå at hvorfor var det ikke meg som kom løpende til?

Du sa selv at mannen måtte ligge å samle seg litt. Det tror jeg gjelder folk som er i nærheten også. Man er ikke forberedet på at folk skal falle rundt seg. Man har en reaksjonstid hvor man må vurdere hva som skjedde og få et overblikk, hva skal jeg gjøre, er det noen andre som hjelper osv. Enten blir man da stående apatisk en stund eller at man bare fortsetter å gå.

Dessuten så tror jeg kanskje det kan være lettere for noen som er litt lengere unna å raskt se hva som har skjedd en de som er nærmest. Kankje hadde du blikket riktig når det skjedde i motsetning til mange andre. Dette tror jeg med på å gi deg kortere reaksjonstid frem til du beslutter å handle.

Kjempebra at du hjalp ihvertfall og at du reagerte raskt.

[Tornerose]

Det er jo helt sykt at ingen hjalp.

Amerikanske tilsander, med våre allierte der nede er i det minste unnskyldt med de enorme søksmålene de kan få i mot seg om de hjelper noen.

Ja, selvsagt ville jeg hjulpet.

Som psykologi-student er jeg ikke overrasket. Jeg husker vi hørte om en kvinne i New York som ble overfalt og voldtatt på gata en morgen. Dagen etter viste det seg at over 40 (!!!) mennesker hadde sittet _inne_ i leilighetene sine og sett på og ikke en eneste en hadde ringt politiet! Jeg er sikker på at mange som ikke liker seg ute i byen om natta holder seg til veltrafikkerte og belyste gater, men etter å ha hørt om dette er det tydelig at de lurer seg selv. Hårreisende er det.

[Zirine]

Dette svaret gir seg vel selv?

Selvfølgelig hjelper man folk. Jeg gidder ikke bry meg med folk som ikke bryr - det får være måte på hvilket ansvar jeg har. Men det er klart jeg benytter anledningen til å slenge ut av meg en glose hvis anledningen byr seg - det er klart.

[naiv]

Selvsagt gjør man det.

[muriel]

Self! )

[Jane]

Ja, selvfølgelig.

[joette]

Nei, kjære vene, man hjelper da noen som faller.

Men jeg har faktisk selv opplevd å falle uten at noen gadd å "hjelpe" meg. Jeg har forstuet den ene ankelen min flere ganger, og leddbåndet har derfor blitt litt slakt. Helt uten forvarsel kan jeg "trå over" og da er det ikke mulig å holde seg på beina.

En gang jeg skulle levere de to eldste ungene mine i parken, falt jeg på gangstien på vei til parken. Det kom to personer, to damer, den ene mot meg, den andre gikk bak meg. Begge to stoppet......og begge to så bare dumt på meg. Ikke sa de en dritt, bare sto og stirret! Jeg følte meg flau og dum! Virkelig. Jeg slo meg også knærne(store skrubbsår). Og jeg klarte ikke å tråkke på beinet på noen dager. Så jeg slo meg litt. Kan nevne at jeg hadde med meg to små barn, og var synlig gravid med tredjemann.

Så jeg skal iallefall hjelpe hvis jeg ser noe slikt! )