Har jeg "brukt opp" psykologen min?

[Bonni]

Jeg har gått i terapi i totalt 6 år.

Jeg har gått til en kvinnelig, meget dyktig psykolog i omtrent 4 år. I begynnelsen mens jeg var innlagt ved en psykiatrisk avdeling der hun jobbet, senere i hennes private praksis.

Hun og jeg kommer meget godt overens. Vi har samme humor og nærmer oss problemene på et forholdsvis intellektuelt nivå, i stedet for emosjonelt.

I det siste har terapien bestått i at jeg kommer til henne, forteller om de siste to ukers symptomer og så kommenterer hun og spør innimellom.Så konkluderer hun, og det samme skjer hver gang, med at dette handler om at jeg må ta et valg: vil jeg være syk eller vil jeg være frisk.

Jeg opplever dette som svært frustrerende, fordi jeg ikke velger å være syk. Jeg er blitt det ganske så ufrivillig. Når jeg konfronterer henne med dette, sier hun ganske enkelt at grunnen til at jeg velger å være syk, for det mener hun at jeg gjør, er at det innebærer for mye slit å bygge en ny identitet som frisk.

Men jeg har det helt jævlig om dagen. Jeg kan sitte å telle tabletter. Det bryr hun seg ikke større om, hun bare rister på hodet og får en rynke i pannen. Jeg forteller henne omtrent hver gang at jeg hører stemmer som sier at jeg er en simpel liten tøyte som fortjener å bli voldtatt (dette i sammenheng med et overgrep for noen år siden). De sier også at jeg skal skade meg, ta livet av meg o.l. Dette mener psykologen min er selvsuggesjon, og at jeg drar meg selv inn i psykosene.

Jeg har også en spiseforstyrrelse som tidligere var en ganske typisk anoreksi. Nå har den, fordi jeg begynte på Zyprexa, og gikk opp 22 kg i vekt, utviklet seg mer i retning tvangsspising. Jeg sulter meg hele dagen og overspiser på kvelden, og går ikke noe større opp eller ned i vekt. Dette framkaller også en rynke i pannen til psykologen, men ikke særlig mer.

En annen ulempe er at psykologen min har kontor en halvtime - tre kvarters kjøring unna. Dette er ikke særlig morsomt for en som har skrekk for offentlig transport. Heldigvis har jeg min egen bil jeg kan benytte, men det er tungt å kjøre etter en psykologtime der jeg opplever at jeg ikke blir tatt på alvor.

Er det på tide å skifte psykolog, eller har min nåværende rett i at jeg må ta dette valget, og at det er meg det er noe feil med. Jeg er redd for å bli oppfattet som en sutreunge, men jeg håper allikevel på svar.

Med vennlig hilsen og takk for svar fra

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er vanskelig å skifte sol og vind her, men jeg tror psykologen din har et viktig poeng. Etter seks år må du snart ta et valg om du skal fortsette å "leke med tablettene" eller om du skal finne mer konstruktive måter å løse vanskene på.

Hva ville du ta som et tegn på at hun "forstår deg"? At hun ble helt fra seg når du forteller om tablettlekingen?

Jeg oppfatter at hun ønsker å spille på lag med den voksne delen av deg. Når du spiller ut de umodne sidene dine, velger hun å la deg selv ta ansvar for disse. Hun ønsker ikke å bli med på "leke med tablettene"-leken.

Jeg svarer også på ditt andre spørsmål her.

Jeg er ikke sikker på at du har egentlige hørselhallucinasjoner. To ting taler for mit syn: medisinene har ikke hett effekt og overgrepsutsatte har ofte pseudohallucinasjoner og ikke ekte hallucinasjoner.

Jeg stiller meg spørrende til om du i det hele tatt skal ha antipsykotisk medikasjon:

Har du en psykose? Er det egentlige hallucinasjoner? Hvorfor skal du fortsette med en medisin du har brukt svært lenge som ikke har effekt, men alvorlige bivirkninger?

Jeg synes du skal fortsette hos psykologen din. Hun virker klok.

Jeg mente med dette svaret å gi deg håp og oppmuntring. Jeg håper du oppfatter det slik :-)

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesenet. Logoen til høyre viser at dette innlegget er skrevet av Doktor Onlines medarbeider. Innlegg datert etter 1. oktober 2000 uten denne logoen er ikke skrevet av Doktor Onlines medarbeidere.

[pip]

Det er vanskelig å skifte sol og vind her, men jeg tror psykologen din har et viktig poeng. Etter seks år må du snart ta et valg om du skal fortsette å "leke med tablettene" eller om du skal finne mer konstruktive måter å løse vanskene på.

Hva ville du ta som et tegn på at hun "forstår deg"? At hun ble helt fra seg når du forteller om tablettlekingen?

Jeg oppfatter at hun ønsker å spille på lag med den voksne delen av deg. Når du spiller ut de umodne sidene dine, velger hun å la deg selv ta ansvar for disse. Hun ønsker ikke å bli med på "leke med tablettene"-leken.

Jeg svarer også på ditt andre spørsmål her.

Jeg er ikke sikker på at du har egentlige hørselhallucinasjoner. To ting taler for mit syn: medisinene har ikke hett effekt og overgrepsutsatte har ofte pseudohallucinasjoner og ikke ekte hallucinasjoner.

Jeg stiller meg spørrende til om du i det hele tatt skal ha antipsykotisk medikasjon:

Har du en psykose? Er det egentlige hallucinasjoner? Hvorfor skal du fortsette med en medisin du har brukt svært lenge som ikke har effekt, men alvorlige bivirkninger?

Jeg synes du skal fortsette hos psykologen din. Hun virker klok.

Jeg mente med dette svaret å gi deg håp og oppmuntring. Jeg håper du oppfatter det slik :-)

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesenet. Logoen til høyre viser at dette innlegget er skrevet av Doktor Onlines medarbeider. Innlegg datert etter 1. oktober 2000 uten denne logoen er ikke skrevet av Doktor Onlines medarbeidere.

Hva er dette?

[MoDo]

Det er vanskelig å skifte sol og vind her, men jeg tror psykologen din har et viktig poeng. Etter seks år må du snart ta et valg om du skal fortsette å "leke med tablettene" eller om du skal finne mer konstruktive måter å løse vanskene på.

Hva ville du ta som et tegn på at hun "forstår deg"? At hun ble helt fra seg når du forteller om tablettlekingen?

Jeg oppfatter at hun ønsker å spille på lag med den voksne delen av deg. Når du spiller ut de umodne sidene dine, velger hun å la deg selv ta ansvar for disse. Hun ønsker ikke å bli med på "leke med tablettene"-leken.

Jeg svarer også på ditt andre spørsmål her.

Jeg er ikke sikker på at du har egentlige hørselhallucinasjoner. To ting taler for mit syn: medisinene har ikke hett effekt og overgrepsutsatte har ofte pseudohallucinasjoner og ikke ekte hallucinasjoner.

Jeg stiller meg spørrende til om du i det hele tatt skal ha antipsykotisk medikasjon:

Har du en psykose? Er det egentlige hallucinasjoner? Hvorfor skal du fortsette med en medisin du har brukt svært lenge som ikke har effekt, men alvorlige bivirkninger?

Jeg synes du skal fortsette hos psykologen din. Hun virker klok.

Jeg mente med dette svaret å gi deg håp og oppmuntring. Jeg håper du oppfatter det slik :-)

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesenet. Logoen til høyre viser at dette innlegget er skrevet av Doktor Onlines medarbeider. Innlegg datert etter 1. oktober 2000 uten denne logoen er ikke skrevet av Doktor Onlines medarbeidere.

[Gjest fnugg]

Hei Bonni!

Hva ønsker du å gjøre/være resten av livet dit?

Vil du sitte å telle tabeletter, eller få ro inni deg?

Unnksyld, mener ikke å provosere, vil deg bare ALT godt:)

Jeg er i samme situasjon som deg. Jeg tror det er en ganske typisk situasjon å være i for oss psyke, som går i terapi.

Jeg sliter med samme ambvivalens som deg.

Men terapeuten din kan ikke alliere seg med den umodne delen av deg.

Poenget med terapien er at du skal vokse - modne som menneske, slik at du etterhvert tar ansvar for hvordan DITT liv skal se ut.

Og du virker i stand til, altså smart nok, til å være ansvarlig for dine valg. Du virker i stand til å skape roa du trenger inni deg til å bli et harmonisk menneske. Slik virker det på innlegget ditt i hvertfall!

Jeg tror at du etterhvert vil finne disse tingene. Men prøv å ta innover deg hva terapeuten din sier til deg, prøv å tenk rasjonelt fortsatt men ikke ta avstand fra følesene dine - erkjenn, ta små skritt av gangen, godta et skritt frem og to tilbake, det er vanlig!

Ikke tenk på at du ikke er verdt noe osv, det ER du!

Og du kan velge hvem du skal være!

Hun som sitter å teller piller, eller hun som kan være i livet på en rolig måte.

ØNSKER deg alt godt!

Fortsett i terapi og du vil etterhvert få mer klarhet i ting