pappa drikker....(langt innlegg)

[Gjest forvirra og lei meg..]

heisann

ja dette kan nok ta tid men jeg har nok av tid..

jeg er 20 år. samboer og har vert det i over 2 år og typen er utrolig mot meg!!

jeg har en far hjemme som har drukket siden han var ung gutt og han har gjordt meg mye vondt. psykisk og fysisk og hver dag jeg var på skolen grua jeg meg til og komme hjem

gråt mye på skolen og visste aldri hva jeg møtte i døra. var han full? sov han eller var det full krangel og slossing..

jeg ble mobba på skolen..

og da jeg starta på vg skole fikk jeg spiseproblemer men klaret og komme over det etter at jeg tok av meg 10 kg. jeg drakk hver dag i ett år og røyka litt hasj og brukte litt tabletter. alt dette for komme vekk fra problemene. jeg har gått til hjelp i snart 4 år.. men hjelper det? nei..desverre. litt selvsagt men i minnste laget. først nå har jeg fått cipramil 20 mg men det funker ikke og har gått på det i 2 mnd ca.

jeg har 2 søsken men de flytta før meg så jeg satt igjen me en del alene hjemme me mamma. de bor fortsatt sammen men jeg har kutta kontakten me faren min men er i tvil hva jeg ska denne jula. hater jul.. det verste jeg vet. i fjor var meg me til foreldrene til typen men skal jeg hjem bare for og tilfrdstille mamma liksom?

og nå tenker jeg veldig. har veldi selvmordstanker men det går i perioder. holdt nesten på og ta livet av meg en gang men jeg ble redda (desverre kanskje) men typen støtter meg urolig.

jeg tenker veldi på mat men spyr ikke lengere.. men har slutta og røyke og har lagt på meg og de kg. skal av igjen men da vet jeg at jeg kan ende der jeg var.. faen.. har jeg problemer me det enda??

jeg er så deppa og vet ikke opp eller ned..

sitter ofte igjen oppe alene på kvelden bare for og tenke..

er veldi lei meg..

men har masse venner men har jo tanker om at de hater meg og alt det derre men jeg er vel gaaal. tanker i hodet og tvangstanker til tider..herre gud jeg er ikke god..

sorry

men håper på et lite svar og takk for du las dette..

natta

[Gjest Z@pvir]

Føler med deg! Det er så vondt når omsorgspersonene svikter.

Moren din da. Drikker hun også? Det eneste som hjelper med alkoholikere er gjerne å sette hardt mot hardt. Enten slutte å drikke eller så er det skilsmisse. Og de må ikke få mange sjanser.

Det finnes foreninger (AA, Akan) hvor du kan få hjelp som pårørende også. Som barn av en alkoholiker kan du sikkert ha nytte av å møte likesinnede.

I verste fall så må du kutte ut moren din en periode hvis ikke hun greier å ordne opp med din far. Kanskje det er det som skal til for at hun skal gjøre noe med sin egen situasjon.

I alle fall må du ikke gå inn i noen omsorgsrolle for noen av foreldrene dine. Du har en fin kjæreste. Hold deg til han og hans familie.

Men det er jo viktig å ta imot all samtalehjelp du kan få sikkert.

Har sett alkoholisme på nært hold, og vet hvor mye dritt det skaper. I det tilfelle jeg sikter til fikk familien det bra når alkoholikeren døde først. Dessverre. Veldig trist. Ingen savner vedkommende heller. Familien har fått en ro over seg som var umulig mens vedkommende var i live.

Dette har gjort noe med meg, Jeg blir fort engstlig når folk blir fulle. Blir litt trist når folk krangler i fylla. Vet hvor mye dritt alkoholmisbruk skaper rundt blant familier i Norge. Høres sikkert ut som jeg er avholds, men det er jeg ikke. Drikker i hyggelig lag. I ungdommen var jeg god og full som alle andre jeg vanket med både titt og ofte, men vi roet det ned når vi stiftet familie.

Heldigvis hadde ikke jeg arvet noe avhengighetsgen, ellers kunne jeg vært alkoholiker også.

Den personen jeg fortalte om ble alkoholiker pga drikking jevnt og trutt i forbindelse med jobbreiser.

Lykke til videre. Håper du greier å ta hensyn til deg selv.

[Apostrof]

Hei.

Du har det ikke lett ser jeg. Tenkte at jeg skulle kommentere julefeiringen. Det viktigste for deg er at du har det bra. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke har lyst til å feire jula sammen med foreldrene dine.

Synes du at det er vanskelig å si i fra så kan du kanskje si at du og kjæresten din vil ha egne tradisjoner. Du skal ikke feire jul med dem for å tilfredstille din mor. Du må ikke la henne spille på din dårlige samvittighet. Hun er voksen og har selv valgt å leve med han. Det er hennes valg, og det skal ikke du straffes for. Selv om det sikkert er tungt for henne, så må du tenke på hvordan det er for deg. Gjør det som er rett mot degselv og kjæresten din.

Lykke til.

Hilsen

[Gjest en kald verden]

Hei.

Du har det ikke lett ser jeg. Tenkte at jeg skulle kommentere julefeiringen. Det viktigste for deg er at du har det bra. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke har lyst til å feire jula sammen med foreldrene dine.

Synes du at det er vanskelig å si i fra så kan du kanskje si at du og kjæresten din vil ha egne tradisjoner. Du skal ikke feire jul med dem for å tilfredstille din mor. Du må ikke la henne spille på din dårlige samvittighet. Hun er voksen og har selv valgt å leve med han. Det er hennes valg, og det skal ikke du straffes for. Selv om det sikkert er tungt for henne, så må du tenke på hvordan det er for deg. Gjør det som er rett mot degselv og kjæresten din.

Lykke til.

Hilsen

takk for innlegget:)

jeg synest det er veldi vanskelig, men det blir nok jul hos svigers i år også. de er som noen nye foreldre men det er svært vondt og "ikke" ha foreldre selv..

klem

[Gjest en kald verden]

Føler med deg! Det er så vondt når omsorgspersonene svikter.

Moren din da. Drikker hun også? Det eneste som hjelper med alkoholikere er gjerne å sette hardt mot hardt. Enten slutte å drikke eller så er det skilsmisse. Og de må ikke få mange sjanser.

Det finnes foreninger (AA, Akan) hvor du kan få hjelp som pårørende også. Som barn av en alkoholiker kan du sikkert ha nytte av å møte likesinnede.

I verste fall så må du kutte ut moren din en periode hvis ikke hun greier å ordne opp med din far. Kanskje det er det som skal til for at hun skal gjøre noe med sin egen situasjon.

I alle fall må du ikke gå inn i noen omsorgsrolle for noen av foreldrene dine. Du har en fin kjæreste. Hold deg til han og hans familie.

Men det er jo viktig å ta imot all samtalehjelp du kan få sikkert.

Har sett alkoholisme på nært hold, og vet hvor mye dritt det skaper. I det tilfelle jeg sikter til fikk familien det bra når alkoholikeren døde først. Dessverre. Veldig trist. Ingen savner vedkommende heller. Familien har fått en ro over seg som var umulig mens vedkommende var i live.

Dette har gjort noe med meg, Jeg blir fort engstlig når folk blir fulle. Blir litt trist når folk krangler i fylla. Vet hvor mye dritt alkoholmisbruk skaper rundt blant familier i Norge. Høres sikkert ut som jeg er avholds, men det er jeg ikke. Drikker i hyggelig lag. I ungdommen var jeg god og full som alle andre jeg vanket med både titt og ofte, men vi roet det ned når vi stiftet familie.

Heldigvis hadde ikke jeg arvet noe avhengighetsgen, ellers kunne jeg vært alkoholiker også.

Den personen jeg fortalte om ble alkoholiker pga drikking jevnt og trutt i forbindelse med jobbreiser.

Lykke til videre. Håper du greier å ta hensyn til deg selv.

hei og takk for et flott svar. jeg er 20 år og mamma drikker ikke men hun svikter jo nesten like mye ho...desverre. vi har gått til samtaler på aa men det nytta ikke og nå går jo pappa alene men vi fant jo ut han bare juger og.. ja hva skal man da gjøre? klem

[Gjest Z@pvir]

hei og takk for et flott svar. jeg er 20 år og mamma drikker ikke men hun svikter jo nesten like mye ho...desverre. vi har gått til samtaler på aa men det nytta ikke og nå går jo pappa alene men vi fant jo ut han bare juger og.. ja hva skal man da gjøre? klem

Da må du vel bare få hjelp til å bearbeide følelsen av sorg over å ha 'mistet' foreldre som fortsatt er i live.

Det kan ofte være en 'vanskeligere' sorg enn den du får når du mister nære pårørende ved død.

Lykke til ihvertfall.

[Apostrof]

takk for innlegget:)

jeg synest det er veldi vanskelig, men det blir nok jul hos svigers i år også. de er som noen nye foreldre men det er svært vondt og "ikke" ha foreldre selv..

klem

Hei.

Jeg skjønner at det er vondt å måtte kutte kontakten med sine foreldre. Min mor er alkoholiker, vi snakkes på telefonen, men aldri om jeg kommer til å feire jul sammen med henne. Jeg kuttet kontakten med henne da jeg var 20-21 år. Det var nødvendig for meg, jeg var så langt nede. Jeg husker ikke nå hvor lang tid det gikk, men hun tok kontakt med meg igjen. Bedyret at hun var sluttet å drikke. Jeg trodde på henne og feiret jul sammen med henne og samboeren hennes. Det gikk bra i en dag så begynte de å drikke, fra morgen til kveld. Og dermed fikk jeg problemer igjen. Jeg reiste derfra en uke før tiden og lovet megselv aldri mer. De må bare styre som de vil, men jeg kommer ikke dit mer av hensyn til meg og mine.

Hilsen

[Gjest en kald verden]

Hei.

Jeg skjønner at det er vondt å måtte kutte kontakten med sine foreldre. Min mor er alkoholiker, vi snakkes på telefonen, men aldri om jeg kommer til å feire jul sammen med henne. Jeg kuttet kontakten med henne da jeg var 20-21 år. Det var nødvendig for meg, jeg var så langt nede. Jeg husker ikke nå hvor lang tid det gikk, men hun tok kontakt med meg igjen. Bedyret at hun var sluttet å drikke. Jeg trodde på henne og feiret jul sammen med henne og samboeren hennes. Det gikk bra i en dag så begynte de å drikke, fra morgen til kveld. Og dermed fikk jeg problemer igjen. Jeg reiste derfra en uke før tiden og lovet megselv aldri mer. De må bare styre som de vil, men jeg kommer ikke dit mer av hensyn til meg og mine.

Hilsen

det var bra da at du så det og ikke fortsatte for det er jo deg det går utover. men jeg sliter me skyldfølelse enda..og jeg vurderer og kutte ut mamma og nå for hun støtter jo han ehele tiden og kommer aldri til meg på besøk. det er jo sikkert vanskelig for henne og men jeg er nødt til og være egoist nå faktisk ellers så klarer jeg ikke mere desverre for nå har jeg fått nok.

[Apostrof]

det var bra da at du så det og ikke fortsatte for det er jo deg det går utover. men jeg sliter me skyldfølelse enda..og jeg vurderer og kutte ut mamma og nå for hun støtter jo han ehele tiden og kommer aldri til meg på besøk. det er jo sikkert vanskelig for henne og men jeg er nødt til og være egoist nå faktisk ellers så klarer jeg ikke mere desverre for nå har jeg fått nok.

Hei.

Skyldfølelsen er forferdelig, men hvorfor er det bare du som skal gi hele tiden. Være forståelsesfull og skjønne alt. Nei, du må tillate deg å være egoist. Vær tro mot deg selv. Tenk på hva som er best for deg og ikke dem. Du er voksen og lever ditt liv slik som de er voksne og lever sine liv. Når det de gjør påvirker deg så negativt som det gjør så må du tenke på deg selv. Gjøre det som er best for deg, for husk på at de har aldri gjort det som er best for deg. De er egoister hvorfor skal ikke du kunne være det. Vi kaller det for egoistisk, men egentlig så er du bare tro mot degselv. Og det er viktig, du skal ikke leve ditt liv på deres premisser. Du skal gjøre det på dine premisser.

*Klem*