Merkelig å være opptatt av psykiateren sin?

[Gjest Little Madam]

Hei! Her kommer ennå et psykiater spørsmål... :-)

Jeg har gått til samme psykiater i de siste 5 åra. På stortsett ukentlige samtaler.(Kanskje ikke så rart at han kikker på klokka si og tar telefonen :-) )

MEN han er så utrolig "anonym", jeg vet stortsett ingenting om ham... Og han er av den "stille og alvorlige" typen. Vel, jeg forventer jo ikke at han skal sitte der å prate om seg selv, men han er liksom ikke en "vanlig person".

Spør jeg om hvor han skal reise på ferie til så vrir han seg og vil nesten ikke svare! Men han har "åpnet" seg en gang og svart "til utlandet". Han hadde også studiepermisjon for en tid siden. Men han ville ikke si hva han studerte!!!

Han blir liksom så "uvirkelig" når jeg ikke etter 5 års terapi vet (nesten) ikke noe om han og han "alt" om meg.

Må innrømme at jeg tenker endel på om hvem han er!!

Ja, jeg vet at det ikke er psykiaterens person som det skal fokuseres på under terapi...Men jeg skulle ønske han var mer "levende".. Men jeg kan jo ikke forandre hans personlighet da, og ikke ønsker jeg det heller for han har vært enestående mot meg disse årene, men jeg bare lurer på om det er sånn "politikk" innenfor psykoterapi at terapeuten helst skal være meget restriktivt om seg som person?

Hm..Dette ble kanskje litt dumt, men jeg blir vel unnskyldt siden jeg er ny her på DOL psykiatri...? :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har tydeligvis fått en flink og svært profesjonell psykiater.

Det er slik vi lærer at en skal være.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesenet.

[Gjest Magna]

Du har tydeligvis fått en flink og svært profesjonell psykiater.

Det er slik vi lærer at en skal være.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesenet.

Jeg grøss nesten jeg, er det en flink psykiater og målet for dere! Ja, da må det være stusselig å være dere! En bit av et menneske kunne det vært ålreit å møte, ellers kunne dere sittet i et avlukke i en katolsk kirke. Det hadde gjort samme nytta....!!!!! Det er noe som mangler.....

[Gjest Bjartrik]

Jeg grøss nesten jeg, er det en flink psykiater og målet for dere! Ja, da må det være stusselig å være dere! En bit av et menneske kunne det vært ålreit å møte, ellers kunne dere sittet i et avlukke i en katolsk kirke. Det hadde gjort samme nytta....!!!!! Det er noe som mangler.....

Hehe, du er sosionom, barnevernspedagog eller noe slik du Magna, er du ikke? Der ser du en av de flotte forskjellene.

Jeg er forresten helt enig med deg!

[Gjest Windsong]

Jeg grøss nesten jeg, er det en flink psykiater og målet for dere! Ja, da må det være stusselig å være dere! En bit av et menneske kunne det vært ålreit å møte, ellers kunne dere sittet i et avlukke i en katolsk kirke. Det hadde gjort samme nytta....!!!!! Det er noe som mangler.....

Ville bare si at jeg ikke støtterstøtter teorien om nøytralitetsidealet så veldig. Personlig synes jeg det er mye lettere å åpne meg for en person som viser litt av hvem han/hun er. Gikk til en psykolog som var veldig formell og nøytral, og følte ikke jeg fikk noe utbytte av behandlinga - det var jo som å snakke til et steinansikt, som igjen svarte med laaaange akademiske "foredrag."

Så flytta jeg og fikk anbefalt en psykiater, som jeg tok kjangsen på å kontakte. Henne er jeg veldig fornøyd med, fordi jeg føler hun viser litt mer av hvem hun er. Mange synes kanskje en nøytral terapeut er bedre, men det gjelder ikke meg. Tror egentlig de fleste på min alder føler det slik.

[Gjest Bjartrik]

Ville bare si at jeg ikke støtterstøtter teorien om nøytralitetsidealet så veldig. Personlig synes jeg det er mye lettere å åpne meg for en person som viser litt av hvem han/hun er. Gikk til en psykolog som var veldig formell og nøytral, og følte ikke jeg fikk noe utbytte av behandlinga - det var jo som å snakke til et steinansikt, som igjen svarte med laaaange akademiske "foredrag."

Så flytta jeg og fikk anbefalt en psykiater, som jeg tok kjangsen på å kontakte. Henne er jeg veldig fornøyd med, fordi jeg føler hun viser litt mer av hvem hun er. Mange synes kanskje en nøytral terapeut er bedre, men det gjelder ikke meg. Tror egentlig de fleste på min alder føler det slik.

Og hva er alderen din?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ville bare si at jeg ikke støtterstøtter teorien om nøytralitetsidealet så veldig. Personlig synes jeg det er mye lettere å åpne meg for en person som viser litt av hvem han/hun er. Gikk til en psykolog som var veldig formell og nøytral, og følte ikke jeg fikk noe utbytte av behandlinga - det var jo som å snakke til et steinansikt, som igjen svarte med laaaange akademiske "foredrag."

Så flytta jeg og fikk anbefalt en psykiater, som jeg tok kjangsen på å kontakte. Henne er jeg veldig fornøyd med, fordi jeg føler hun viser litt mer av hvem hun er. Mange synes kanskje en nøytral terapeut er bedre, men det gjelder ikke meg. Tror egentlig de fleste på min alder føler det slik.

Jeg er enig med dere at psykiateren skal vise noe av sin person, men med måte.

Jeg ville bare fortelle at storparten av psykiaterne er opplært i den måten å være på. Det har sin opprinnelse i dynamisk teori, hvor en passiv og anonym behandler fremmer overføringene (faguttrykk for de invidde) hos pasientene. Overføringer og arbeidet med disse anses sentralt i dynamisk/analytisk behandling.

De siste årene har imidlertid psykodynamikken som den eneste sanne lære sluppet noe av grepet på psykiaterne - faktisk er det en smule bevegelse i Norsk psykiatrisk forening også.

(Det er ikke mange år siden en ny kassererkandidat ble presentert for årsmøtet. Vedkommende som lanserte henne snakkert kun om hvor lang utdannelse hun hadde i psykoterapi og hvor mange timer i egenanalyse hun hadde da han skulle fortelle om hennes kvalifikasjoner for å ha tillitsvervet som kasserer.)

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesenet.

[Gjest Little Madam]

Jeg er enig med dere at psykiateren skal vise noe av sin person, men med måte.

Jeg ville bare fortelle at storparten av psykiaterne er opplært i den måten å være på. Det har sin opprinnelse i dynamisk teori, hvor en passiv og anonym behandler fremmer overføringene (faguttrykk for de invidde) hos pasientene. Overføringer og arbeidet med disse anses sentralt i dynamisk/analytisk behandling.

De siste årene har imidlertid psykodynamikken som den eneste sanne lære sluppet noe av grepet på psykiaterne - faktisk er det en smule bevegelse i Norsk psykiatrisk forening også.

(Det er ikke mange år siden en ny kassererkandidat ble presentert for årsmøtet. Vedkommende som lanserte henne snakkert kun om hvor lang utdannelse hun hadde i psykoterapi og hvor mange timer i egenanalyse hun hadde da han skulle fortelle om hennes kvalifikasjoner for å ha tillitsvervet som kasserer.)

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesenet.

Kan du forklare hva som menes med "fremme overføringene" hos pasientene....... ?

På mitt opprinnelige spørsmål

svarte du meg at jeg tydeligvis har fått en flink og svært profesjonell psykiater... Akkurat det kan jeg bare undertegne helhjertet på! Han er absolutt enestående og hjulpet med ubeskrivelig masse!... Selv om ikke jeg vet noe særlig om hans liv :-)

[Gjest Magna]

Kan du forklare hva som menes med "fremme overføringene" hos pasientene....... ?

På mitt opprinnelige spørsmål

svarte du meg at jeg tydeligvis har fått en flink og svært profesjonell psykiater... Akkurat det kan jeg bare undertegne helhjertet på! Han er absolutt enestående og hjulpet med ubeskrivelig masse!... Selv om ikke jeg vet noe særlig om hans liv :-)

Det handler om at pasienten overfører de følelser han har hatt overfor nærpersoner til terapeuten. F.eks. Har en nærperson fått pasienten til å føle skyld , kan terapeuten få disse følelsene fram i behandlingen og speile disse følelsene ift. pasienten. Hele tiden fåregår det en samhandling disse to i mellom som fører til at følelser fra tidliger hendelser kommer opp igjen når situasjonen blir tatt opp og belyst. (Jeg håper dette var riktig husket fra min side ) NHD retter sikkert på det hvis det er feil ) Jeg er så lite flink til å forklare det jeg mener.

[Gjest Magna]

Hehe, du er sosionom, barnevernspedagog eller noe slik du Magna, er du ikke? Der ser du en av de flotte forskjellene.

Jeg er forresten helt enig med deg!

Her på DOL har jeg ingen yrkestittel, Bjartrik, jeg er et medmenneske. Er det meg du lurer på alderen på? ) Det er spennende... ) Jeg håper ikke er en dame, men en sprek kar!!! )