vanskelig terapi..

[Gjest calestia]

Skal liksom begynne med de litt mer vanskelige temaene nå. mens jeg skal fortsette å føle. Så skal jeg teste grensene for hva jeg tåler før jeg dissisierer, og forsøke å jobbe litt mer med det.

Men det er jo så vanskelig å snakke om ting og tang, personlige, intime ting,

så jeg fikk litt hetta i dag, og kom med et lite hyl..

( altså... dere får garantert oppmerksomhet om dere hyler...)

jeg blir helt utslitt av hardkjøret, er så mye å tenke over som jeg skal puzzle sammen, så mange rare, forvridde biter.

Også føles det ikke trygt rundt meg.

jeg har ørten forskjellige skalaer, jeg har tabeller og grafer jeg har laget, jeg har masse skriblerier, jeg har jobbet og jobbet. systematisk.. siden alt er så usystematisk tenkte jeg.. et forsøk på bedre struktur..

og det har gått ok, og det har hjulpet, men... bare det at..

nå blir det så vanskelig. og nå vil jeg slutte i terapi.. men kan liksom ikke det når jeg er så nærme..et eller annet.

vet ikke engang hva det er jeg frykter. jeg skal forsøke å skrive endel i morra, ta en brainstorm, men det er så vanskelig når jeg ikke vet!

prøver å tenke på at selv om jeg ikke husker eller vet, trenger det ikke være noe ille.

klamrer meg til den jeg..

synes dere også at terapien er skummel?

klems

[Gjest ikke undertegnet]

Tror det er ganske vanlig at pasienten vil avslutte terapien når det begynenr å nærme seg målet. Målet er jo ofte det en aner vil gjøre virkelig vondt. Da er det lettere å kutte ut og finne seg enny terapeut etter en stund. Bare at da må en igjennom alt som egentlig ikke hjelper så mye en gang til, og så er en igjen der det begynner å føles 'farlig'. Skal en da slutte igjen?

På den måten er en garantert aaldri å komme i mål.

Jeg tror du gjør veldig lurt å plage deg igjennom det. Kanskje den virkelige bedrignen er nærmere enn du tror.

MEN du burde fortelle terapeuten din hvordan du føler det med terapien nå.

Lykke til!

[thinkerbell]

kjære cali,

ikke slutt.... forsøk å bit tennene sammen. Dersom du slutter og beg. hos en ny..vil du garantert oppleve denne situasjonen igjen..

Vær ærlig med fixeren...

klem

[ulva]

Ja, det er fryktelig skummelt! Og ingenting er så skummelt som psykiateren min... :-) Jeg er kvalm av angst hver gang jeg skal dit - selv etter tre år!

[goliane]

Godt å se at du er der. Har akkurat etterlyst deg per mail.

Du våger ikke å slutte i terapi nå! Du har kommet lang, jobbet hardt og begynner å nå resultater.

Du må bite tennene sammen og fortsette.

Send heller noen klageskriv, enten til DOL, eller på mail, så kan vi prøve å trøste/støtte deg etter evne. Men du må ikke gi opp!

Du er flink, tøff og kreativ, og så litt redd innimellom. Men du greier dette, du!

Støtteklem

fra