Gå til innhold

Er du for følsom?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

  • Svar 83
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Solsikke

    24

  • SierDuDet

    4

  • tigertrollet

    4

  • tonie

    3

Gjest Nikkaba

Sånn er jeg også. Sipper for den minste ting, liksom. Sambo også.

Tore på sporet er jo bankers for å sippe litt, da.

Og den som hadde heeelt tørr øyekrok i kveldens episode av Ally McBeal kan ikke ha verken fulgt med eller lyttet.... (nyyyydelig sang med dyp mening -har bestilt CD`n, jeg!)

Da filmen Champ kom en gang på 80-tallet, grein jeg så jeg hulka i lang tid etterpå!

Det viser bare at vi har en godt utviklet empati.

Menneskelige trekk, vil jeg påstå det er. :0)

Gjest Nikkaba

Ally klarte ikke å få tårene eller melankolien fram hos meg i kveld, men sånn stort sett så tror jeg at jeg blir mer følsom etter som årene går. Det å ha barn gjør vel kanskje også sitt.

Filmen "The Champ" som gikk for mange år siden har virkelig fått meg til å stortute hver gang jeg har sett den. Kan ennå se for meg den lille gutten som gråter over faren sin. Den filmen ser jeg helst alene.

Blir vel stort sett mest rørt og berørt når det er barn involvert, både på film og i virkeligheten.

Jeg også! Champ, altså. Glemmer ALDRI den filmen......

Jeg sipper ekstremt lite, men det skal innrømmes at jeg må blunke ekstra mange ganger når jeg ser barn opptrer med sang, musikk og dans. Ikke disse veldig flinke scenevante barna, men alle de andre normale som har øvet og grudd seg så mye - og som endelig tør.

Og nå er det snart jul og på'n igjen *sukk*

Annonse

Jeg sipper ekstremt lite, men det skal innrømmes at jeg må blunke ekstra mange ganger når jeg ser barn opptrer med sang, musikk og dans. Ikke disse veldig flinke scenevante barna, men alle de andre normale som har øvet og grudd seg så mye - og som endelig tør.

Og nå er det snart jul og på'n igjen *sukk*

På'n igjen med dirrende lepper altså :)

Ja? Bare ja? Ikke noen forklaring? Gråter du til filmer, tvprogram eller?

Jeg griner for ingenting.Men allikevel griner jeg ikke av de tingene man skal grine av..(kanskje?) jeg griner hvis jeg ser en liten pusunge som er så stygg at ingen av de andre pusene vil leke med den, eller hvis en gammel gammel ensom mann har laget seg noe godt til middag og nå gleder han seg kjempemye for det var dette moren pleide lage til ham,eller dersom den lille gutten på skolen som alltid blir mobbet faller i elven og drukner på veien hjem når han hadde fått en ny fin jakke av moren og han gledet seg til å komme hjem for bestemoren skulle komme på besøk..Men jeg griner ikke av vanlig kjærlighet..romantikk..da bare ler jeg. Som når han og henne kommer sammen etter 20 år med lengtende kjærlighet..Nei..Da er det jo bare morsomt. Men jeg griner av krigsfilmer, og av umotivert vold mot stakkarslige dyr, og en gang da naboenes hus brant ned. Jeg griner vel ikke alltid men klumpen i halsen er der, så det teller vel for det samme. En ting, og dette er kjempedumt...men jeg må nesten grine når jeg tenker på min egen begravelse..Eller noen av vennene mine sin.Så trist..så ung og så mange sjanser vi hadde i livet, og så skulle vi dø..Seile i en hvit kiste i en trebåt over vannet i en disig vestlandsfjord mot den lille kirken på andre siden og jeg ville aldri kunne snakke med alle kjente og kjære igjen..Eller omvendt.Nei nå går det helt over styr! ..men ja, jeg er vel for følsom. For idiotisk.

Flott jeg ikke er alene. Trodde nesten det. Synes det er flaut når jeg sitter der på lørdagskveldene og tørker tårene til Tore på sporet. Når jeg er alene bryr jeg meg ikke, da stortuter jeg:) Men sammen med andre blir det nok litt flaut ja.

innlegget mitt forsvant langt oppi her...Men det er da der.

Jeg sipper ekstremt lite, men det skal innrømmes at jeg må blunke ekstra mange ganger når jeg ser barn opptrer med sang, musikk og dans. Ikke disse veldig flinke scenevante barna, men alle de andre normale som har øvet og grudd seg så mye - og som endelig tør.

Og nå er det snart jul og på'n igjen *sukk*

Vet du der har jeg også samme problemet. Jeg har ikke vært på forestillinger som gjelder andre barn, så jeg vet ikke om det gjelder bare mine barn da.

men uansett kjekt at man ikke er alene.

Ja, jeg er visst det... er veldig lettrørt, det er nesten pinlig av og til. Derfor har jeg blitt en ener til å stikke meg unna når det er folk i nærheten...

Hei Line:)

Hvordan stikker du deg unna? Ikke så enkelt å stikke seg unna om man skal få med seg tv programmet eller filmen heller da:)

Annonse

Jeg gråter ikke så mye sånn av TV-programmer, men det er ofte jeg kjenner at det er rett før jeg begynner å gråte. Kjenner nesten at jeg hikster til og at tårene ikke er langt unna, men så klarer jeg å ta meg sammen. hehe :)

Men når det har vært forestilling på skolen til sønnen min, og ungene har kommet fram for å synge eller opptre med et eller annet - DA kjenner jeg at øyekroken er full.

Eller når jeg hører om folk som har hatt et vondt liv.. det gjør også veldig inntrykk på meg.

Ja ,jeg er "for" følsom. griner av alt og ingenting.

Var på kino for en stund siden og så "Spirit- Hingsten fra Cimmaron" , jeg grein så tårer og snørr spruta. Fordi det var trist ,fælt og rørende.

Jeg griner veldig lett av filmer, og dokumentarer som omhandler triste ting.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...