Ekspertsvar Ender jeg opp med å måtte hjelpe meg selv...?

[sort tulipan]

Jeg fikk i dag brevet fra sykehuset ang selvmordsforsøket mitt for et par tre uker siden, hvor det stod at jeg har fått time på tirsdag på poliklinikken her i byen.

Følte meg lettet når jeg så konvolutten, kanskje jeg endelig skulle få snakket med noen etter alle disse årene med å føle seg så rett og slett dårlig innvendig.

Og faren min sier enkelt og greit, nei det brevet kan jeg bare kaste, og om jeg må ringe og avbestille får jeg gjøre det, for det der er bare tull.

Flott.

Når sitter jeg bare og gråter og gråter, og føler meg helt alene og tom.

Vet at alle mener at da burde jeg ikke høre på han osv at han er naiv e.l. Men jeg er usikker på det, for han har jobbet mange år innen psykiatrien som psykiatrisk sykepleier, kanskje han vet hva han snakker om. Og jeg begynner å tenke; kanskje jeg ikke trenger hjelp, kanskje jeg trenger en hobby eller noe.

Men på tross av at jeg aldri har blitt misbrukt, voldtatt, eller opplevd helt grusomme ting, men derimot har hatt et godt liv, kan jeg ikke noe for denne følelsen jeg hele tiden har inne i meg.

Og jeg klarer ikke tanken på at dette tydeligvis er hvordan jeg nå må leve resten av mitt liv.

Kan ikke noen i det minste skrive bare noe til meg? Jeg har overhodet ingen å snakke med denne saken om.. ingen som kan gjøre noe ihvertfall..

klem meg

[vicca]

Aller først vil jeg si det er bra at du skriver inn her, da er det noen som kan dele tankene med deg! For du er ikke alene, langt ifra!! Jeg vet ikke hvorfor faren din reagerte som han gjorde, men jeg synes det var en veldig merkelig reaksjon! Han burde jo være glad for at du får hjelp, og særlig siden han selv jobber (el jobbet?) innen psykiatrien og sikkert har sett med egne øyne at behovet er en del større enn hjelpetiltakene... Jeg har heller ikke opplevd noen store traumer, men har slitt og sliter en god del for det. Og jeg går til samtaler et par ganger i uken, og føler at det hjelper litt. Om ikke annet så får jeg tømt meg, noen sitter og hører på det jeg sier. Så du burde gå til poliklinikken, kanskje er det akkurat det som skal til for at du skal få det bra.

Lykke til videre:-)

mange klemmer fra

[sort tulipan]

Aller først vil jeg si det er bra at du skriver inn her, da er det noen som kan dele tankene med deg! For du er ikke alene, langt ifra!! Jeg vet ikke hvorfor faren din reagerte som han gjorde, men jeg synes det var en veldig merkelig reaksjon! Han burde jo være glad for at du får hjelp, og særlig siden han selv jobber (el jobbet?) innen psykiatrien og sikkert har sett med egne øyne at behovet er en del større enn hjelpetiltakene... Jeg har heller ikke opplevd noen store traumer, men har slitt og sliter en god del for det. Og jeg går til samtaler et par ganger i uken, og føler at det hjelper litt. Om ikke annet så får jeg tømt meg, noen sitter og hører på det jeg sier. Så du burde gå til poliklinikken, kanskje er det akkurat det som skal til for at du skal få det bra.

Lykke til videre:-)

mange klemmer fra

Vil jo det.. men har ikke råd.. Og hvis jeg ikke får støtte av foreldrene mine til dette engang tror jeg ikke jeg klarer det..

Føler at ting blir litt håpløst nå..

[Apostrof]

Hei.

Du skal selvsagt gjøre det som du vil, ikke det som faren din sier. Han vet sikkert mye, men du må kjenne på hva som er rett for deg. Du trenger noen å snakke med fordi du ikke har noen. Da er det logisk at du skal gå til den timen som du har fått. Jeg synes igrunnen at det er rart at faren din reagerer som han gjør. Han burde være glad på dine vegne at du endelig får hjelp. Uansett hva du bestemmer deg for så skal du få en klem fra meg.

*klem*

[vicca]

Vil jo det.. men har ikke råd.. Og hvis jeg ikke får støtte av foreldrene mine til dette engang tror jeg ikke jeg klarer det..

Føler at ting blir litt håpløst nå..

Du betaler bare opp til frikortgrensen, etter dette er det gratis.

Håper virkelig foreldrene dine tar til vettet og hjelper deg gjennom denne vanskelige perioden!!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes bestemt at du skal takke ja til timen og de følgende timene.

Andre har opplevd at det har hjulpet.

Du fortjener å kunne avgjøre selv om slik behandling er til hjelp for deg eller ikke. Det kan du først vite etter å ha prøvd det selv - lenge.

[sort tulipan]

Jeg synes bestemt at du skal takke ja til timen og de følgende timene.

Andre har opplevd at det har hjulpet.

Du fortjener å kunne avgjøre selv om slik behandling er til hjelp for deg eller ikke. Det kan du først vite etter å ha prøvd det selv - lenge.

Han begrunnet også noe i stad med at hvis jeg blir ført opp hos de, vil jeg få problemer med å gå inn i visse yrker og ikke kunne komme inn i f.eks. USA.

Stemmer dette?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Han begrunnet også noe i stad med at hvis jeg blir ført opp hos de, vil jeg få problemer med å gå inn i visse yrker og ikke kunne komme inn i f.eks. USA.

Stemmer dette?

Det er reinspikka tull fra ende til annen.

Ingen skoler, universiteter, arbeidsgivere eller ambassader har tilgang til våre journaler.

[molli]

Han begrunnet også noe i stad med at hvis jeg blir ført opp hos de, vil jeg få problemer med å gå inn i visse yrker og ikke kunne komme inn i f.eks. USA.

Stemmer dette?

Herregud, SA faren din virkelig det??? Dersom du ikke har skjønt det før, så er jo den uttalelsen et endelig bevis på at han faktisk lyver deg rett opp i ansiktet. Enten det, ellers så har han overhodet ingen peiling på hva han prater om. Og jeg tror egentlig det er litt av begge deler....

Jeg synes definitivt at du skal gå til den timen. Det kan bli det beste valget du noengang har gjort. For det kan umulig skade deg eller gjøre vondt verre, du har i grunnen bare noe å vinne på å gå dit!!

[anonym1784]

Du betaler bare opp til frikortgrensen, etter dette er det gratis.

Håper virkelig foreldrene dine tar til vettet og hjelper deg gjennom denne vanskelige perioden!!

Jeg vil kanskje si noe av det samme som de andre her har sagt: At du MÅ bestemme selv, og ikke la faren din bestemme.

Ok...Faren din har sikkert en hel del peiling på korsn det systemet der funker: MEN, hans konklusjon kan være annerledes enn de konklusjonene du gjør deg når du kommer inn til den første timen. Faren din kjenner sikkert de som jobber der, og det blir liksom litt annerledes å forholde seg til enn det blir for deg. Så på en måte så kanskje jeg forstår faren din, men jeg er slettes ikke enig.

Dersom faren din vil at du skal ha det bra, så vil han støtte deg i dette. Men, kanskje vil han prøve å hjelpe deg selv? Har du snakket med han om dette?

Jeg har faktisk ikke samme problemet som deg, for min far og min mor jobber ikke innen helseyrket, men siden faren din har samme kompetanse som enkelte av de som jobber på en slik poliklinikk har, så kanskje han prøver å tenke mer over hva dette innebærer. Når HAN kanskje vil hjelpe, så bruker du kanskje masse penger (det koster penger for reise + penger for timen) på de hjelpen du evnt. får hos dem, som du kanskje kunne ha fått hjemme? Dersom du ikke har spurt faren din om dette, så vil jeg råde deg å gjøre det. Stå på ditt! Og følg magefølelsen.

Si evnt. til faren din at du ikke føler du klarer å prate innad familien når det gjelder slike nære følelser og tanker. Det er mange som har det slik. Inkludert meg!

Jeg klarer rett og slett ikke å åpne meg for mamma og pappa, selv om de har gitt meg tilbudet. Istedenfor velger jeg personer som ikke lever så tett innpå meg, siden de ikke kjenner meg så mye som det mamma og pappa gjør. Og slik kanskje det er hos deg også?

Si det til moren eller faren din. Og forklar det evnt. til den personen som du skal til...

Håper det ordner seg.

Dersom familien din ikke vil sponse deg med penger, så spør besteforeldre eller venner om de kan LÅNE deg litt penger som du kan betale tilbake når det passer seg.

Håper det går greitt for deg!

Lykke til!

[andungen]

gi f... i din far og prøv å ta vare på deg selv. Synes absulutt du burde ta imot timen. Så kan du jo se selv om du har behov for videre oppfølging.

[Gjest Z@pvir]

Disse uttalelsene fra faren din er jo bare et bevis på at mange mennesker innen psykiatrien har så lite empati at de aldri skulle jobbet der. Det er også et bevis på at selv om du er psykiater/psykolog/psykiatrisk sykepleier aldri så mye så greier du like lite som andre å ordne opp i problemer i nær familie eller hos deg selv.

IKKE hør på faren din. Du burde faktisk ha så lite kontakt med hansom mulig når han motarbeider deg på denne måten.

[KaVa]

Ikke hør på faren din i dette tilfellet!!!

Har du fått time, så er det en grunn til det. Og kanskje noen som er mer objektive i forhold til deg kan se ting på en annen måte enn faren din?

Hva han har jobbet med tidligere/nå betyr ikke at han er en autoritet på området, og vet alt om det.

Tenk på deg selv - ta timen - uansett hva faren din sider. Det er din helse og ditt liv, og du har rett til å bestemme over deg selv!

mvh

[KaVa]

Han begrunnet også noe i stad med at hvis jeg blir ført opp hos de, vil jeg få problemer med å gå inn i visse yrker og ikke kunne komme inn i f.eks. USA.

Stemmer dette?

Han lyver!

Ta timen!