når alt bare er tomhet og jag etter lykke( litt langt)

[Gjest mysefisa]

Hva er vitsen? Ja jeg bare lurer jeg. Hva er vitsen med å bruke piller, når du blir en zombi og ikke har følelser, nei for du føler deg dopa. Derfor bruker ikke jeg piller, nei jeg burde være lykkelig jeg. Mann og barn. Mulighet til å være hjemme og kose meg. Men jeg kjenner en viss dragning.

Dragning mot mørket og det ukjente, det som ingen har kommet tilbake for å fortelle hvordan er.

Min lille sønn er så god, han fortjener å ha en mor som fungerer, men selv om jeg hadde begynt på piller igjen etter å ha kuttet dem ut så hadde jeg ikke fungert alikevel.

Har vært der og gjort det som trengs i pille verden, men nå klarer jeg ikke å begynne på'n igjen.

Hva vil jeg med dette innlegget? Nei jeg vet ikke, kan hende jeg bare ville skrive ned de tanker i hodet som jeg har.

Takk for at dere her inne finnes, det er til stor hjelp.

Nei, kanskje jeg burde la alle fare sin egen vei og jeg dra mot dette mørket.

Hvem vet kan hende det er bedre der enn her ute.

[Gjest k33]

Kjære du.

Skjønner deg godt, er slik selv innimellom. Har du prøvd flere slag medisiner? Er det andre ting du kan prøve...psykolog, fysioterapi...

Vet ikke om jeg kan hjelpe deg men det som holder meg igang er barna. Det å legge fremtiden for dem, en god, trygg barndom. Jeg har jobbet fra skratch for dem, hadde ingenting, nå har jeg både hus og bil..dette har jeg klart alene og på riktig måte ved at barna brenner i mitt hjerte. Kanskje ditt barn kan være den drakraften? Uten mine hadde jeg aldri klart meg men jeg vil at når de er voksne en dag så skal de kunne tenke tilbake på en fin barndom og en trygg og kjærlig mor, og når jeg faller fra en dag skal de ha noe etter meg. Så stå på kjære du, fight dette onde, om ikke annet så bruk din sønn som grunn...han vil ha deg der vet du, ingen, absorlutt ingen er som mamma!

Lykke til!

[Gjest Rufsetufse]

Du!

Det finnes faktisk medisiner som hjelper, uten at du vil føle deg som en sombie.

Har du prøvd Seroxat? Og det finnes enda nyere medisiner enn den som sikkert har blitt enda bedre. Du merker ikke på kroppen at du tar tabletter, du bare merker at du etterhvert får det lettere, lysere tanker, mer energi til å gjøre ting.

Og det aller viktigste for deg er kanskje å ha noen å snakke om hvorfor du har det sånn som du har det. Vet du hvorfor du er så nedfor som du er?

Livet er som en berg og dalbane, etter nedturene, kommer oppturene og de vil du vel ikke være foruten.

Det er mange som bryr seg, selv om det ikke alltid føles sånn.

Tenker på deg!