FU:Hva er deres synspunkter om denne artikkelen?

[Gjest ikke undertegnet 1]

Var innom og surfet over de forskjellige lokalavisene i landet,og da fant jeg denne artikkelen:

http://www.f-b.no/apps/pbcs.dll/artikkel?Avis=FB&Dato=20021027&Kategori=NYHET&Lopenr=430079151&Ref=AR

Vil bare si at jeg ble sjokkert over at barn helt nede i 7årsalderen kan ha spiseforstyrrelser.Det var noe jeg ikke var klar over.

Det har blitt mye mer fokusert på kropp og utseendet i dagens samfunn,enn det var for ti år siden.

[SierDuDet]

Barn er påvirkelige, og når de ser sine mødre gå på den ene dietten etter den andre, så er det vel ikke rart at de får et unormalt forhold til mat.

Mødrene ha skylden.

[Line]

Jeg har ikke lest artikkelen, men har en sjuåring selv. Hun kom hjem fra skolen her om dagen, og påsto at nå var det på tide hun ble kvitt den store (!) magen sin! Det er det verste jeg har hørt! Jeg ble oppriktig bekymret, for jenta er jo så fin i kroppen som det går an å bli, og noen stor mage har hun slett ikke. Og hvor hun i det hele tatt har fått den ideen fra, det skal gudene vite!

Her hjemme snakkes det aldri om vekt, slanking eller noe som helst som skulle få dattera mi inn på slike tanker. Jeg tror jeg fikk prata fornuftig nok med henne angående det der, for siden sommeren har jeg ikke hørt mer, og nå spiser sunt og godt igjen. Heldigvis...

[Line]

Barn er påvirkelige, og når de ser sine mødre gå på den ene dietten etter den andre, så er det vel ikke rart at de får et unormalt forhold til mat.

Mødrene ha skylden.

Tror du skal være veldig forsiktig med å dra alle over en kam her, altså...

:-/

[SierDuDet]

Tror du skal være veldig forsiktig med å dra alle over en kam her, altså...

:-/

Ikke alle. Det finnes alltid unntak.

Men lider små barn av spiseforstyrrelser må det være foreldrene som har gjort noe feil.

Og det er nå en kjennskjerning at mange mødre stresser med vekta, dytter i seg pulver og syter om det, og dette vil kanskje ungene oppfatte, samt tro at man blir feit når spiser, noe som igjen gir dem et unormalt forhold til mat.

Jeg tror at grunnen til at unger i dag får spiseforstyrrelser, noe som vel ikke var like vanlig tidligere, er at man før i tiden spiste faste måltider. Frokost, middag, lunsj og kvelds. Det er ikke alle som gjør dette i dag, kanskje grunnet en hektisk hverdag, men jeg tror at det er veldig for barn å komme inn i denne rutinen, og dette er utelukkende foreldrene sitt ansvar.

[Line]

Ikke alle. Det finnes alltid unntak.

Men lider små barn av spiseforstyrrelser må det være foreldrene som har gjort noe feil.

Og det er nå en kjennskjerning at mange mødre stresser med vekta, dytter i seg pulver og syter om det, og dette vil kanskje ungene oppfatte, samt tro at man blir feit når spiser, noe som igjen gir dem et unormalt forhold til mat.

Jeg tror at grunnen til at unger i dag får spiseforstyrrelser, noe som vel ikke var like vanlig tidligere, er at man før i tiden spiste faste måltider. Frokost, middag, lunsj og kvelds. Det er ikke alle som gjør dette i dag, kanskje grunnet en hektisk hverdag, men jeg tror at det er veldig for barn å komme inn i denne rutinen, og dette er utelukkende foreldrene sitt ansvar.

Foreldrene og skolen/barnehagens ansvar... I alle fall i mitt tilfelle. Er glad vi har en fast ordning der!

)

[SierDuDet]

Foreldrene og skolen/barnehagens ansvar... I alle fall i mitt tilfelle. Er glad vi har en fast ordning der!

)

Jeg er helt uenig i at skolen har et ansvar i forhold til dette. Et indirekte ansvar i forhold til å si fra til foreldrene hvis de får inntrykk av at noe ikke er som det skal, ja, men ikke et direkte ansvar.

Det å lære ungene sine opp i forhold til elementær oppdragelse, som f.eks. å lære dem til å spise faste måltider, er foreldrenes ansvar.

Om ungene spiser som mange voksne gjør; når de "har tid", så svikter foreldrene.

Det er nå min mening!

[Gjest klamydia]

Jeg er helt uenig i at skolen har et ansvar i forhold til dette. Et indirekte ansvar i forhold til å si fra til foreldrene hvis de får inntrykk av at noe ikke er som det skal, ja, men ikke et direkte ansvar.

Det å lære ungene sine opp i forhold til elementær oppdragelse, som f.eks. å lære dem til å spise faste måltider, er foreldrenes ansvar.

Om ungene spiser som mange voksne gjør; når de "har tid", så svikter foreldrene.

Det er nå min mening!

Klart skole og barnehage har sin del av ansvaret! Mange barn spiser tre av dagens måltider i barnehagen og spiser bare middag med foreldrene.

[SierDuDet]

Klart skole og barnehage har sin del av ansvaret! Mange barn spiser tre av dagens måltider i barnehagen og spiser bare middag med foreldrene.

Frokost da? Dette er da unektlig noe man bør lære seg til å spise hjemme.

Uansett: Det er foreldrene sitt ansvar å lære ungene at de skal spise, og barnhagens ansvar å si fra til foreldrene dersom ungen ikke spiser.

Hvis foreldrene ikke har tid til å lage frokost til ungene hjemme, så har de seg selv å takke.

Hvis det er for ille for dem å måtte stå opp 30 min tidligere for å lage litt frokost, så har de trossalt et alvorlig innstillingsproblem.

[Line]

Jeg er helt uenig i at skolen har et ansvar i forhold til dette. Et indirekte ansvar i forhold til å si fra til foreldrene hvis de får inntrykk av at noe ikke er som det skal, ja, men ikke et direkte ansvar.

Det å lære ungene sine opp i forhold til elementær oppdragelse, som f.eks. å lære dem til å spise faste måltider, er foreldrenes ansvar.

Om ungene spiser som mange voksne gjør; når de "har tid", så svikter foreldrene.

Det er nå min mening!

Jo, men hos meg får ungene frokost halv åtte. Deretter ser jeg dem ikke før i firetida på ettermiddagen, i tida fra ni til fire er det barnehagen og skolen sitt ansvar at barna får maten sin.

Her har de to måltider i løpet av den perioden. Jeg kan ikke komme hver dag klokka elleve og se til at mine barn spiser lunsjen sin i barnehagen!

Jeg oppdaget over en lengre periode at Ida ikke spiste mer enn ei skive på hele dagen, om hun i det hele tatt rørte maten sin. Jeg spurte henne hvorfor hun ikke spiste, og forklarte hvor viktig dette er både for kroppen hennes og konsentrasjonen. "Jeg var ikke sulten" var svaret hver dag.

Jeg pratet med de voksne både på skolen og SFO om dette, og de lovte at de skulle følge det opp litt. Nå går det kjempebra, og hun har nesten aldri med maten sin hjem igjen.

Det er ikke BARE foreldrene sitt ansvar... det kan du ikke komme og fortelle meg, altså!

[SierDuDet]

Jo, men hos meg får ungene frokost halv åtte. Deretter ser jeg dem ikke før i firetida på ettermiddagen, i tida fra ni til fire er det barnehagen og skolen sitt ansvar at barna får maten sin.

Her har de to måltider i løpet av den perioden. Jeg kan ikke komme hver dag klokka elleve og se til at mine barn spiser lunsjen sin i barnehagen!

Jeg oppdaget over en lengre periode at Ida ikke spiste mer enn ei skive på hele dagen, om hun i det hele tatt rørte maten sin. Jeg spurte henne hvorfor hun ikke spiste, og forklarte hvor viktig dette er både for kroppen hennes og konsentrasjonen. "Jeg var ikke sulten" var svaret hver dag.

Jeg pratet med de voksne både på skolen og SFO om dette, og de lovte at de skulle følge det opp litt. Nå går det kjempebra, og hun har nesten aldri med maten sin hjem igjen.

Det er ikke BARE foreldrene sitt ansvar... det kan du ikke komme og fortelle meg, altså!

Jeg er helt uenig med deg. Det å skulle skylde på skolen for at ungene ikke spier maten sin, forutsetter at lærerne skal sitte å følge med på 30 elever for å se om de spiser matpakken sin, og dette er langt utover skolens ansvarsområde.

Barnehagen er for øvrig noe annet da barna her er så små, og dere som foreldre har muligheten til å snakke med de ansatte hver dag, både når dere leverer barna, og når dere henter.

Dere vil med andre ord få vite det dersom barnet ikke spiser, men dette vil dere ikke få vite om ungen ikke spiser på skolen.

Men dette er heller ikke lærerens ansvar.

[Line]

Jeg er helt uenig med deg. Det å skulle skylde på skolen for at ungene ikke spier maten sin, forutsetter at lærerne skal sitte å følge med på 30 elever for å se om de spiser matpakken sin, og dette er langt utover skolens ansvarsområde.

Barnehagen er for øvrig noe annet da barna her er så små, og dere som foreldre har muligheten til å snakke med de ansatte hver dag, både når dere leverer barna, og når dere henter.

Dere vil med andre ord få vite det dersom barnet ikke spiser, men dette vil dere ikke få vite om ungen ikke spiser på skolen.

Men dette er heller ikke lærerens ansvar.

Det er samarbeid mellom skole og hjem det der, kjære kompis Vent til du en gang får unger selv, så skjønner du nok mer av det!

Dessuten, de som jobber på skolen er folk jeg har vokst opp med rundt meg og kjenner fra min egen barndom, og jeg vet at ønskene mine om at de skal minne henne på å spise har blitt hørt. De sitter ikke og fórer henne med t-skje og truer henne til å spise, men ser til at hun husker det.

Det er mindre forhold her enn der du bor da, sikkert

[Line]

Frokost da? Dette er da unektlig noe man bør lære seg til å spise hjemme.

Uansett: Det er foreldrene sitt ansvar å lære ungene at de skal spise, og barnhagens ansvar å si fra til foreldrene dersom ungen ikke spiser.

Hvis foreldrene ikke har tid til å lage frokost til ungene hjemme, så har de seg selv å takke.

Hvis det er for ille for dem å måtte stå opp 30 min tidligere for å lage litt frokost, så har de trossalt et alvorlig innstillingsproblem.

Jadda. Kom og bo her i et par uker du, så har du nok endret synet ditt på det der!

Du er hjertelig velkommen!

*Glizer*

[SierDuDet]

Det er samarbeid mellom skole og hjem det der, kjære kompis Vent til du en gang får unger selv, så skjønner du nok mer av det!

Dessuten, de som jobber på skolen er folk jeg har vokst opp med rundt meg og kjenner fra min egen barndom, og jeg vet at ønskene mine om at de skal minne henne på å spise har blitt hørt. De sitter ikke og fórer henne med t-skje og truer henne til å spise, men ser til at hun husker det.

Det er mindre forhold her enn der du bor da, sikkert

Mulig forholdene er mindre, men du sier det jo selv: DU har minnet dem på å passe på at din datter spiser.

Det er du som har gjor det, og du som skulle gjøre det.

Når du har bedt dem holde øye med henne så gjør de selvsagt det, men dette er i utgangspunktet ikke skolens oppgave, men din og barnets far sin oppgave. Dere har tydligvis gjort deres, men mange foreldre gjør ikke det.

Og man kan ikke da skylde på skolen.

[SierDuDet]

Jadda. Kom og bo her i et par uker du, så har du nok endret synet ditt på det der!

Du er hjertelig velkommen!

*Glizer*

Hehe, nei, det mente jeg faktisk. Det å lære barna sine til å spise frokost før de går på skolen er sånn det skal gjøres.

Enkelte rutiner er viktige, og dagens viktigste måltid er utvilsomt en slik rutine.

[Line]

Hehe, nei, det mente jeg faktisk. Det å lære barna sine til å spise frokost før de går på skolen er sånn det skal gjøres.

Enkelte rutiner er viktige, og dagens viktigste måltid er utvilsomt en slik rutine.

Om vi skal ha tid til det hver morgen, må jeg opp klokka fem... og det gidder jeg ikke, da blir jeg dårlig. De får spise frokost i barnehagen frem til klokka ni uansett.

I dag sovna jeg av da jeg skulle hente dem av alle ting. En halvtime etter at SFO og barnehage stengte reagerte jeg...

FLAUT!

[piperill]

Barn er påvirkelige, og når de ser sine mødre gå på den ene dietten etter den andre, så er det vel ikke rart at de får et unormalt forhold til mat.

Mødrene ha skylden.

Skriver under på den, ja!

Moren min har holdt på med det der i alle år, og jeg har den dag i dag dårlig samvittighet når jeg spiser. Uansett!

Jeg er 29...

)

[SierDuDet]

Om vi skal ha tid til det hver morgen, må jeg opp klokka fem... og det gidder jeg ikke, da blir jeg dårlig. De får spise frokost i barnehagen frem til klokka ni uansett.

I dag sovna jeg av da jeg skulle hente dem av alle ting. En halvtime etter at SFO og barnehage stengte reagerte jeg...

FLAUT!

Det viktige er at de får en innarbeidet rutine i forhold til frokost. Å la de spise i barnehagen er selvsagt greit, men når de begynner på skolen er det ingen ordning med organisert frokost (så lenge ikke noe drastisk har skjedd etter at jeg gikk på skolen...), og da er det utelukkende foreldrene sitt ansvar at unga spiser.

[Line]

Det viktige er at de får en innarbeidet rutine i forhold til frokost. Å la de spise i barnehagen er selvsagt greit, men når de begynner på skolen er det ingen ordning med organisert frokost (så lenge ikke noe drastisk har skjedd etter at jeg gikk på skolen...), og da er det utelukkende foreldrene sitt ansvar at unga spiser.

Du blir en god pappa du Det er bra!

Selvsagt er det viktig, men det viktigste for oss er å komme avgårde i tide. Av og til rekker ungene å spise frokost, andre ganger løper vi ut døra med ei skive i hånda, blir "kastet" inn i bila og kjørt til skolen. Som heldigvis ligger i samme bygg som barnehagen.

[SierDuDet]

Skriver under på den, ja!

Moren min har holdt på med det der i alle år, og jeg har den dag i dag dårlig samvittighet når jeg spiser. Uansett!

Jeg er 29...

)

Vi blir påvirket av våre foreldre, enten de vil eller ikke, og i dagens samfunn med så mye mas og tjas, så tror jeg at man skal være ganske obs på at barna ikke tillegger seg mange av foreldrenes usunne vaner.

Som f.eks. å glemme å spise, samt klage over vekt, dytte i seg pulver, osv.