Psykomotorisk behandling

[Gjest k33]

Skal begynne med dette om en 4-6 mnd.

Har hørt noen historier om hvordan man kan få det etter behandlingene.(Utslåtthet, gråtetokter etc.)

Har du gått til slik behandling, hvordan hadde du det etter behandlingene, hvordan forbereder man hjem og samboer på dette, hvor lang tid gikk du og hjalp det?

(Må tillegge at dette blir gjort som behandling på skader etter overgrep.)

Veldig takknemmelig for alle svar.

[Gjest klem fra meg]

Et av mine problemer er at jeg har stengt av følelsene. Så jeg har ikke hatt de helt voldsomme reaksjonene, men jeg har absolutt reagert. For meg har det vært tøffere hos psykologen.

Min psykomotoriske fysioterapaut legger stor vekt på at jeg skal være med på notene. Hun spør hele tiden hva vi skal gjøre, om det går greit, hvordan det føles. - Irriterende når jeg ikke har lyst til å føle så mye eller ta inisiativ... ;-)

Hun legger stor vekt på å respektere mine grenser og at jeg skal øve meg i å sette grenser. Hun legger også vekt på at jeg skal delta. Hos en vanlig fysioterapaut kan man bokstavelig talt legge seg ned på ryggen og så skjer bare ting. Slik opplever jeg det ikke her.

I forhold til familie synes jeg det er best å spille med åpne kort. Å fortelle at nå er jeg ukonsentrert, fjern og nedfor, men det er ingen som har gjort noe galt. Særlig mannen min trenger å få høre at det ikke er hans skyld om jeg er i dårlig humør. Dessuten synes jeg det er viktig at ingen skal behøve å liste seg på tærne for meg.

Iblant synes jeg det går veldig treigt med meg. Iblant har jeg lyst til å bare drite i hele greiene. Men jeg skylder både meg selv, mannen min og ikke minst ungene mine og jobbe meg gjennom dette.

Behandlingen hjelper.

Lykke til! Håper du slipper å vente så lenge før du er i gang.

mvh

[Gjest k33]

Et av mine problemer er at jeg har stengt av følelsene. Så jeg har ikke hatt de helt voldsomme reaksjonene, men jeg har absolutt reagert. For meg har det vært tøffere hos psykologen.

Min psykomotoriske fysioterapaut legger stor vekt på at jeg skal være med på notene. Hun spør hele tiden hva vi skal gjøre, om det går greit, hvordan det føles. - Irriterende når jeg ikke har lyst til å føle så mye eller ta inisiativ... ;-)

Hun legger stor vekt på å respektere mine grenser og at jeg skal øve meg i å sette grenser. Hun legger også vekt på at jeg skal delta. Hos en vanlig fysioterapaut kan man bokstavelig talt legge seg ned på ryggen og så skjer bare ting. Slik opplever jeg det ikke her.

I forhold til familie synes jeg det er best å spille med åpne kort. Å fortelle at nå er jeg ukonsentrert, fjern og nedfor, men det er ingen som har gjort noe galt. Særlig mannen min trenger å få høre at det ikke er hans skyld om jeg er i dårlig humør. Dessuten synes jeg det er viktig at ingen skal behøve å liste seg på tærne for meg.

Iblant synes jeg det går veldig treigt med meg. Iblant har jeg lyst til å bare drite i hele greiene. Men jeg skylder både meg selv, mannen min og ikke minst ungene mine og jobbe meg gjennom dette.

Behandlingen hjelper.

Lykke til! Håper du slipper å vente så lenge før du er i gang.

mvh

Tusen takk for svar klem fra meg.

Det jeg er redd for er vel å miste kontrollen, for jeg er alene med to barn, og har en venn som desverre ikke takler dette så bra pr. i dag.

Heldigvis går jeg hjemme hver dag så kan jeg prøve å skrike ut når barna er på skolen.

Håper jeg ikke får time før etter jul jeg, så får vi se hvordan det går....

Ha en fin dag i dag.

[Gjest klem fra meg]

Tusen takk for svar klem fra meg.

Det jeg er redd for er vel å miste kontrollen, for jeg er alene med to barn, og har en venn som desverre ikke takler dette så bra pr. i dag.

Heldigvis går jeg hjemme hver dag så kan jeg prøve å skrike ut når barna er på skolen.

Håper jeg ikke får time før etter jul jeg, så får vi se hvordan det går....

Ha en fin dag i dag.

Hvis det blir for tøft kan det hjelpe med AD for å komme seg mer helskinnet igjennom. Det er også viktig at du setter grenser for hvor mye du gaper over på en gang. Bedre å bruke litt mer tid.

Kanskje du bruker AD allerede?

Greit å ha løpende kontakt med en god fastlege i prosessen. Mister jo fotfestet innimellom. Det å miste kontroll er noe av det tøffeste for meg.

Forsatt lykke til!

[Gjest k33]

Hvis det blir for tøft kan det hjelpe med AD for å komme seg mer helskinnet igjennom. Det er også viktig at du setter grenser for hvor mye du gaper over på en gang. Bedre å bruke litt mer tid.

Kanskje du bruker AD allerede?

Greit å ha løpende kontakt med en god fastlege i prosessen. Mister jo fotfestet innimellom. Det å miste kontroll er noe av det tøffeste for meg.

Forsatt lykke til!

Takker og bukker for svar atter en gang...

jeg sluttet med AD av div. grunner. Har hatt lyst til å begynne igjen, men hadde hørt at det kunne "forstyrre" den psykom. behandlinga.

Nå har jeg imidlertid fått bekreftet at dette ikke er korrekt så da kan jeg begynne igjen.

Jippi.......sier jeg, for nå har det gått trått en periode så det skal bli godt.

Koselig at du tok deg tid til å svare.

*smiler*