hva gjør man?

[Gjest den tomme]

når man våkner hver morgen og lurer på hva man skal gjøre for å få dagen til å gå?

når ingenting har noen betydning. Når man ser ut av vinduet og ser solen stråler og rim på hustakene, og et sted langt bak i hodet husker man hvor flott det kunne være, men nå er det et slør som dekker over. Som gjør at man ikke kan ta del i det, og nyte det.

Hvordan skal man få dagen til å gå når ingenting betyr noe? ingen glede. Ingen mening. Ingensorg engang. Bare tomhet. Som ikke kan fylles.

Det var en gang en gnist i hodet. Den var liten men den var der et sted, som jeg håpte og trodde en dag skulle blusse opp igjen. Slik at ting kunne bli bra. Nå finner jeg ikke gnisten igjen. Kanskje den har slokna. Har eksistert så lenge, uten å leve at jeg ikke lenger vet hvordan man lever.

Vanlige mennesker står opp om morgenen. Drar på jobb. På fritiden er de med venner eller andre aktiviteter. Jeg vet ikke hvordan man gjør sånne ting jeg.

Jeg vil bare slokne bort.

[Gjest Rufsetufse]

Jeg føler virkelig med deg, har også følt det sånn........og har det sånn enda av og til. Men jeg begynte å ta noen fag på en skole i nærheten. Det var fryktelig nifst til å begynne med, men du aner ikke hvor mye mer betydningsfull jeg følte meg.

Kan du ikke få deg en liten jobb?

Eller ev. bli støttekontakt for noen som har det enda værre enn deg? Det er så mange som lider........

Hvis du leter litt, så er det noe for deg å gjøre også, ikke gi opp!!!!

Men i Norge i dag, er det gjerne sånn at ingen kommer å hjelper deg, du må selv søke hjelp!!!!!!! Gjør det i morgen, bestem deg for det nå. I morgen begynner den første dagen i resten av ditt liv.

Stor klem fra

[Gjest den tomme]

Jeg føler virkelig med deg, har også følt det sånn........og har det sånn enda av og til. Men jeg begynte å ta noen fag på en skole i nærheten. Det var fryktelig nifst til å begynne med, men du aner ikke hvor mye mer betydningsfull jeg følte meg.

Kan du ikke få deg en liten jobb?

Eller ev. bli støttekontakt for noen som har det enda værre enn deg? Det er så mange som lider........

Hvis du leter litt, så er det noe for deg å gjøre også, ikke gi opp!!!!

Men i Norge i dag, er det gjerne sånn at ingen kommer å hjelper deg, du må selv søke hjelp!!!!!!! Gjør det i morgen, bestem deg for det nå. I morgen begynner den første dagen i resten av ditt liv.

Stor klem fra

takk for positivr svar, men det er bare at jeg er desverre ikke så posotiv selv lenger. Har prøvd i så mnge år. Men uansett hvordan jeg forsøker så blir det ikke bedre. Jeg er ikke i stand til å ha en jobb elle gå på skole. Rett og slett. Og det er ikke så lett som bare å ta seg sammen..selv om jeg skulle ønske.

[Gjest Little Madam]

Går du i noen form for terapi? Må si at jeg kjendte meg igjen i din situasjon. Jeg har hatt det slik selv... og selv om det IKKE føles sånn ut når man er i en slik situasjon, så kan livet bli godt å leve igjen!!

I noen perioder gikk jeg på en dagpost. Der var det et fast og variert opplegg av meget godt kvalifiserte folk.

Ellers så hjelper det kanskje å sette seg "små mål" for dagen. Gå en tur, ta en tur til biblioteket, dra til svømmehallen, inviter noen hjem.... Selv om det føles motvillig så vil det kanskje føles bra når du gjør det, etterpå, eller i det lange løp...

Dette var bare et lite innspill. Ønsker deg god bedring!

[Gjest Rufsetufse]

takk for positivr svar, men det er bare at jeg er desverre ikke så posotiv selv lenger. Har prøvd i så mnge år. Men uansett hvordan jeg forsøker så blir det ikke bedre. Jeg er ikke i stand til å ha en jobb elle gå på skole. Rett og slett. Og det er ikke så lett som bare å ta seg sammen..selv om jeg skulle ønske.

Har du noen du kan snakke med, familie, venner?

Eller kanskje du burde få time hos en psykolog (det var sånn livet ble bedre for meg).

Det finnes medisiner som gjør underverker, som gjør at man blir mer positive og finner nye løsninger på sitt "håpløse" liv.

Har du hund, eller katt? Det er så koselig med en venn i huset. Og hvis du bor i leilighet så kan du ha en innekatt.

*Ønsker så gjerne å hjelpe deg*

[Gjest den tomme]

Går du i noen form for terapi? Må si at jeg kjendte meg igjen i din situasjon. Jeg har hatt det slik selv... og selv om det IKKE føles sånn ut når man er i en slik situasjon, så kan livet bli godt å leve igjen!!

I noen perioder gikk jeg på en dagpost. Der var det et fast og variert opplegg av meget godt kvalifiserte folk.

Ellers så hjelper det kanskje å sette seg "små mål" for dagen. Gå en tur, ta en tur til biblioteket, dra til svømmehallen, inviter noen hjem.... Selv om det føles motvillig så vil det kanskje føles bra når du gjør det, etterpå, eller i det lange løp...

Dette var bare et lite innspill. Ønsker deg god bedring!

hei og takk for svar. Joda jeg går i terpi. Har gjort det i over to år. Var egentlig blitt mye bedre. Men har dette fulstndig til bunns nå. Sette små mål for dagen..joda har gjort det og gjør det. Men når man ikke greier å gjøre de måla en setter seg. Da vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre

[Gjest den tomme]

Har du noen du kan snakke med, familie, venner?

Eller kanskje du burde få time hos en psykolog (det var sånn livet ble bedre for meg).

Det finnes medisiner som gjør underverker, som gjør at man blir mer positive og finner nye løsninger på sitt "håpløse" liv.

Har du hund, eller katt? Det er så koselig med en venn i huset. Og hvis du bor i leilighet så kan du ha en innekatt.

*Ønsker så gjerne å hjelpe deg*

Har du noen du kan snakke med, familie, venner? Eller kanskje du burde få time hos en psykolog (det var sånn livet ble bedre for meg). Det finnes medisiner som gjør

jeg kan snakke md familien min, men det er ikke mye de forstår og så går jeg til psykolog, noen ganger er det helt topp å gå dit, mens noen gnger føles dt ikke som noen hjelp i det hele tatt

jeg har en katt. Hun er min beste venn. Det er fktisk hun som holder meg i livet.

takk for at du vil hjelpe, det er ikke så mye du kan gjøre men det er godt å høre likevel. Det er godt å skrive her inne. Fordi det er så mange likesinnete her som forstår, iallefall til en viss grad, hvordan jeg har det

[Gjest Rufsetufse]

Har du noen du kan snakke med, familie, venner? Eller kanskje du burde få time hos en psykolog (det var sånn livet ble bedre for meg). Det finnes medisiner som gjør

jeg kan snakke md familien min, men det er ikke mye de forstår og så går jeg til psykolog, noen ganger er det helt topp å gå dit, mens noen gnger føles dt ikke som noen hjelp i det hele tatt

jeg har en katt. Hun er min beste venn. Det er fktisk hun som holder meg i livet.

takk for at du vil hjelpe, det er ikke så mye du kan gjøre men det er godt å høre likevel. Det er godt å skrive her inne. Fordi det er så mange likesinnete her som forstår, iallefall til en viss grad, hvordan jeg har det

Det kan noen ganger være de gangene det er mest slitsomt og vondt og frustrerende å gå til psykologen som er de gangene hvor "hjelper" mest. Det nytter, selv om det ikke merkes bestandig

:-)