sammenbruddet er her.......

[Gjest skitten]

var hos lege i dag for første gang etter overgrepet..jeg var så fryktelig redd og visste ikke hvordan hun ville reagere så jeg tok med en jeg kjenner godt som støtte for meg.

legen sa at jeg burde få tatt en gynekologisk undersøkelse siden dette var natt til lørdag og at jeg blør litt ennda..

da hun undersøkte meg så skjedde det noe rart med meg..jeg ble satt tilbake liksom..jeg skrek og grein og så husker jeg ikke mere ,besvimte..

så når alt er ferdig og jeg tar farvell med hun som fulgte meg utenfor legen så bare raste alt...

jeg greier ikke dette ,takler ikke dette,sover ikke,spiser ikke...har konstant angst.. ög i dag så kom tankene om og bare gi opp,dø..

jeg greier ikke mere,jeg vet det er utrolig feigt,men nå ser jeg ikke noen annen utvei..

kan noen være så snill og gi meg noen råd? ikke slett innlegget mitt,vær så snill...

[Gjest snute]

Hei!

Ikke gi opp enda. Du er kommet veldig langt som har vært hos lege. Det er kanskje den tøffeste biten til nå. Jeg er en av de som ikke kom dit før mange år etter.

Ta den tid det tar og kjenne på dette. Det er helt normalt. Jo lenger tid det går før du kontakter hjelp kanskje verre blir det? Du har tatt et kjempeskritt. Vær stolt!!!!!

Men jeg kan ikke lyve, det er tøft. Det er beintøft og det kan føles verre etter en tid når det har sunket inn hva du har vært utsatt for.

Ta en dag av gangen og ikke forlang for mye av deg selv.

Jeg sitter også i mitt lille hus og tygger tabeletter for å holde kropp og hodet over vannet.

Kan ikke si annet enn STÅ PÅ! DU ER KJEMPEFLINK!!!

Mange varme skjelvende tanker til deg.

[Gjest skitten]

Hei!

Ikke gi opp enda. Du er kommet veldig langt som har vært hos lege. Det er kanskje den tøffeste biten til nå. Jeg er en av de som ikke kom dit før mange år etter.

Ta den tid det tar og kjenne på dette. Det er helt normalt. Jo lenger tid det går før du kontakter hjelp kanskje verre blir det? Du har tatt et kjempeskritt. Vær stolt!!!!!

Men jeg kan ikke lyve, det er tøft. Det er beintøft og det kan føles verre etter en tid når det har sunket inn hva du har vært utsatt for.

Ta en dag av gangen og ikke forlang for mye av deg selv.

Jeg sitter også i mitt lille hus og tygger tabeletter for å holde kropp og hodet over vannet.

Kan ikke si annet enn STÅ PÅ! DU ER KJEMPEFLINK!!!

Mange varme skjelvende tanker til deg.

har skrevet svar på overgrepforumet.