Tragedier, fornuft - og meg

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg har skrevet om henne på forum før, men foretrekker å være anonym denne gangen. Fortid er voldtekt/seksuelt misbrukt i ung alder, ekstensivt stoffmisbruk, mer voldtekt, muligens incest, tildels grotesk selvskading og selvmordsønsker. Nå skal det flyttes. Foreldra hennes har bestemt at de skal flytte, på langs av nesten hele landet. Jenta vil ikke flytte, og vil ikke bo sammen med foreldrene, men hun er fast og hellig overbevist om at hun ikke kan bo alene i leilighet/hybel fordi hun er "for udugelig" til å få seg en jobb, og "for bortskjemt" til å greie seg alene (eller sammen med venninne).

Alle forsøk på å forklare henne det motsatte (hun er, objektivt sett, langtfra bortskjemt, og hun er etter mitt syn særdeles intelligent og ressurssterk, med store talenter innenfor lyrikk/forfattervirke) møtes med sinne, aggresjon og regelrett ufin oppførsel. Det er umulig for henne å få noe som hun vil, så hun godtar bare alt som kommer. Hun er bare 17 (!) og har opplevd så mange personer som kun har vært/er ute etter å utnytte henne, at hun ikke stoler på at noen som helst faktisk kan ønske henne vel.

Det er umulig å få henne til psykolog, det er til og med umulig å få henne til lege selv om hun klager over store magesmerter. Hun har sluttet å ta opp problemer med meg fordi hun sier at det er så urettferdig ovenfor meg.

Så, mer utrolig: hun er ikke den eneste jeg kjenner med en, skal vi si, tragisk historie, selv om hun er et ekstremt tilfelle. Det virker som om disse trekkes mot meg, som om jeg var en slags misére-magnet, men ingen av dem er videre interessert i å lytte til de forslagene jeg kommer med. Den hjelpen jeg greier å gi, er stort sett begrensa til å få dem til å slutte å skade seg sjøl ut uka, eller la være å ta livet sitt akkurat der og da.

Jeg etterlyser alle mulige slags råd, gode eller dårlige, om hva jeg skal gjøre. Jeg er helt rådvill og fortvilet, JEG føler ikke at JEG tåler dette stort lenger. Har vært inne på tanken om innleggelse av meg sjøl, men det er ikke akkurat aktuelt så lenge jeg faktisk tror jeg kan hjelpe henne. Jeg har så utrolig lite lyst til å begynne å skyve folk unna meg på grunn av dette her. Det må da gå an å få henne (eller de andre) til å høre på fornuft?

[Angela1365380318]

Kjnner det på samme måten, at alle barn som vokser opp i hjem der foreldrene drikker møter eg på min vei. kansje vi bare er mer oppmerksome mot folk med problemer som vi selv kjenner til?

du ville ha råd og hjelp, hmm.

få jenta til å stole på en eller annen hun kan betro seg til, deg en psykolog hva som helst. fordi om hun ikke vil gå til psykolog så vil eg anbefale det, men gjør det klert for henne på en måte du selv hadde likt seg som aggresiv 17 åring, ikke fremstill henne som gal.

visst hun virkelig har hatt så mangen problemner så kan flytting være bra, en ny start, men hun begynner kansje endelig å få et forhold til nærmiljøet??

da vil det jo være opprivdene, ærlig talt så synest eg at eg jente som har vært gjennom så mye som du beskriver bør få komme frem litt mer, det er viktig for utviklingen tror eg, at hun ser at hun kan være med i samspillet, uten at hun for kotrolere.

feks må foreldrne absolutt flyyte nå? hva det nå er jobb, familie, lyst, kan det ikke vente?

var eg moren ville eg sagt, greit vi venter, et år til du er 18 , så drar vi og du kan bli med om du vil, men det er ditt valg, og vi drar uansett..

altså gi henne litt tid med tanken og til å modnes.

foressten; det virker som om dere har hatt et gost forhold siden du vet så mye og bryr seg så mye, er du tante, fadder eller noe, kansje kan hun bo hos deg? det vil vel ikke ta lang til før hun vil ha eget hjem uansett og i den aldren er de ikke så mye oppmerksomhet og tid de krever heller:-)

[Gjest ikke undertegnet]

Kjnner det på samme måten, at alle barn som vokser opp i hjem der foreldrene drikker møter eg på min vei. kansje vi bare er mer oppmerksome mot folk med problemer som vi selv kjenner til?

du ville ha råd og hjelp, hmm.

få jenta til å stole på en eller annen hun kan betro seg til, deg en psykolog hva som helst. fordi om hun ikke vil gå til psykolog så vil eg anbefale det, men gjør det klert for henne på en måte du selv hadde likt seg som aggresiv 17 åring, ikke fremstill henne som gal.

visst hun virkelig har hatt så mangen problemner så kan flytting være bra, en ny start, men hun begynner kansje endelig å få et forhold til nærmiljøet??

da vil det jo være opprivdene, ærlig talt så synest eg at eg jente som har vært gjennom så mye som du beskriver bør få komme frem litt mer, det er viktig for utviklingen tror eg, at hun ser at hun kan være med i samspillet, uten at hun for kotrolere.

feks må foreldrne absolutt flyyte nå? hva det nå er jobb, familie, lyst, kan det ikke vente?

var eg moren ville eg sagt, greit vi venter, et år til du er 18 , så drar vi og du kan bli med om du vil, men det er ditt valg, og vi drar uansett..

altså gi henne litt tid med tanken og til å modnes.

foressten; det virker som om dere har hatt et gost forhold siden du vet så mye og bryr seg så mye, er du tante, fadder eller noe, kansje kan hun bo hos deg? det vil vel ikke ta lang til før hun vil ha eget hjem uansett og i den aldren er de ikke så mye oppmerksomhet og tid de krever heller:-)

Problemet hjemme har ikke vært at foreldrene drikker, det har vel vært mer at de ikke har vært i stand til å fange opp signalene om at datra har hatt et jævlig liv, og at de ikke har akkurat hjulpet på, med det de har gjort.

Disse foreldrene er ikke akkurat fornuftige mennesker, etter mitt syn. Datras ønsker tas ikke med i beregningen om noenting.

Jeg skal presisere at jeg aldri har møtt foreldrene, jeg har knapt nok møtt henne. Pga diverse forhold, som f.eks. det at jeg bor langt unna nå.

At hun bor hos meg er ikke et alternativ pr nå, og det er ikke akkurat et tema for henne.

[Angela1365380318]

Problemet hjemme har ikke vært at foreldrene drikker, det har vel vært mer at de ikke har vært i stand til å fange opp signalene om at datra har hatt et jævlig liv, og at de ikke har akkurat hjulpet på, med det de har gjort.

Disse foreldrene er ikke akkurat fornuftige mennesker, etter mitt syn. Datras ønsker tas ikke med i beregningen om noenting.

Jeg skal presisere at jeg aldri har møtt foreldrene, jeg har knapt nok møtt henne. Pga diverse forhold, som f.eks. det at jeg bor langt unna nå.

At hun bor hos meg er ikke et alternativ pr nå, og det er ikke akkurat et tema for henne.

Tror du missforstod litt, det med alkohol i hjemmet og andre var min historie.

Disse foreldrene må ta mer hensyn til datteren sin skal hun få et normalt føleses liv senere, hun har opplevd mye og det kan ikke forventes like mye av henne følessesmessig som av andre 17 åringer siden hun har opplevd så uendelig mye mer.

Fint at du bryr deg!