Vet man NOE om utviklingen videre ?

[Gjest mia-veronica]

Angående forrige spørsmål fra meg ang. dette med barn:

Jeg ble syk da jeg var ganske ung (20 år ved 1. innleggelse). De første årene var svingningene ikke så hurtige, men psykosen var veldig tung å komme ut av.

Nå nærmer jeg meg de 30, og dette med barn er noe jeg fremdeles "vegrer" meg imot. De bipolare svigningene kommer nå mye tettere, mens psykose-symptomene holdes i sjakk med Risperdal. Problemet mitt er at jeg i perioder IKKE tar medisinene, av mange grunner egentlig (kan være pga. stemmer eller mani osv)

Jeg forsøker så godt jeg kan å leve med denne sykdommen. Lever sunt osv......forsøker å bli bedre kjent med lidelsen. Men jeg sliter fælt til tider. Syns i perioder det er så altfor mye av alt. Vanskelig å leve med en psykose tett i helene. Det er som å gå på en knivegg, litt uoppmersomhet og jeg faller.

Skjønner jo at det kan være vanskelig for andre å FORSTÅ. Utad virker jeg kanskje sunn og sterk, og mitt indre kaos er jo mitt:Det er vanskelig å dele det med andre.

Ikke noe merkelig i at han ønsker seg barn, det er ikke det. Men jeg føler det ligger i kortene at jeg kan kontrollere sykdommen bedre enn hva jeg gjør i dag? At jeg skal "ta meg sammen" og skape den "perfekte" kjernefamilie sammen med han......

Kan du NHD si NOE om hva jeg kan forvente av prognose/videre utvikling av min schizoaff. lidelse. Vil den "brenne ut", eller? Sikkert ikke lett å si noe konkret, men hva er din erfaring som "fagmann"?

Jeg har selv vokst opp med en til tider psykotisk forelder, og jeg ønsker ikke en slik oppvekst for MITT barn...... Jeg har arvet min sykdom, tror jeg, og vil jo kunne gi arven videre?

Blir veldig glad for svar NHD! :-)