En fars berettelse om leppa, Jonas og....

[Line]

Jeg kunne ikke dy meg, må bare ta en reprise på et innlegg jeg leste her for et par år siden, som var så utrolig godt skrevet! Husker ikke hvem forfatteren var, men here goes;

===

En far`s berettelse om leppa, jonas og ..............

Det er ingen som forbereder deg på å være pappa. Plutselig står du der, med tre kilo levende ansvar i armene, og ingen har fortalt deg og ingen kan fortelle deg hva du skal gjøre. De neste tjue årene går med til å finne ut akkurat det.

I dag hadde jeg enda en førstegangsopplevelse. På kontorpulten ligger mobiltelefonen og lyser.

Ubesvart anrop: 1 BARNEHAGE JONAS

(Oversatt for ikke-foreldre: Ikke få panikk, men nå står ditt barn i fare for å dø.)

Tretti sekunder senere sitter jeg i bilen og ganner politibilen som akkurat da leker gåsemor i køen på E18. Klokka er halv elleve for pokker, hvorfor i all verden må jeg holde fartsgrensen akkurat nå, akkurat i dag? Jeg vurderer seriøst å kjøre gravid-trikset med varsellys og tuting, men så velger politibilen tunnelen. Tusen takk. Jeg flyr lavt mot Holmlia.

På legesenteret sitter barnehagestyreren og barnets mor med svette panner. Legen har god tid og barnet blør. Det er fullt mulig at de andre på venterommet har AIDS, akutt hjerteinfarkt og lammelser, men akkurat da er ingen pasient viktigere enn MIN SØNN. MIN SØNN sitter på morens fang og DØR! Vel, kanskje ikke, men likheten med en proffbokser etter en knock-out er påtakelig. Hvor er legen?

Legen ser på den kløvede leppen og rister på hodet. LEGEVAKTEN, sier han.

Noen trafikkforseelser senere er mor og barn inne på LEGEVAKTEN før bilen har rukket å stanse helt. Og hva møter deg? Vennlige sykepleiere og traller til Chicago Hope, E.R. og Akuttens operasjonsstuer? Kanskje ikke det, nei. Til opplysning er kølappmaskinene til Vinmonopolet og Legevakten helt like, og har samme tendens til å gi deg kølapper med flere siffer enn "akkurat nå betjenes"-nummeret. Jeg vet ikke om det er tilfeldig.

Securitasvakten titter på det bleke barnet med vrengt overleppe og utøver SKJØNN. SKJØNN er undervurdert. Securitasvakten som har ansvar for mottaket er faktisk, den autoritære uniformen til tross, SKJØNN. Først plasseres vi i SÅR OG BRUDD-venterommet, og ser hånlig på alle pysene som sitter ute i det VANLIGE venterommet fordi de er på legevakten av helt uviktige årsaker, og kort tid etterpå er vi inne på SKADESTUE 2.

Og plutselig er vi i Chicago Hope. Mellom infarkter, benbrudd og suturer kommer en rolig, hyggelig sykepleier, håndhilser på oss og barnet, blåser opp en operasjonshanske og tegner øyne og munn, og bedøver såret. Legen stikker innom, håndhilser på oss og barnet, forteller hva han vil gjøre når bedøvelsen begynner å virke, og forsvinner (antakelig for å fikse en hjertestans og redde et overdoseoffer). Så kommer han tilbake, tar fram en nål med tråd på, og forteller oss hva han kommer til å gjøre. Han får kontakt med barnet, ber oss holde hodet, og syr. Barnet er rolig, tårene triller, men ikke en lyd kommer ut. Et faderhjerte og et moderhjerte banker for det tapre, modige barnet. Men så vil det ikke mere. Det stenger munnen og synes det er nok vondt. Hva gjør legen så?

Legen setter seg og venter, lar oss berolige barnet, og først når vi har kost litt og fått tid til å roe det ned, syr han de to siste stingene.

Tilbake i natten. Barnet sover... ja, det gjør det. Jeg måtte bare sjekke. Og nå, som det er stille i natten og alle barn sover, sitter jeg her og bare er glad for helsevesenet, og bruker skjorteermet til å tørke vekk saltvann fra skrivebordet og skammer meg fordi jeg klaget mer forrige gang jeg var hos tannlegen enn min sønn gjorde da han sydde sting inne i leppa.

Og så tenker jeg at akkurat sånn, akkurat sånn har unge foreldre følt det gjennom tidene, helt siden den første apekattungen datt ned fra et tre.

[Solsikke]

Det der var utrolig godt skrevet. Det slår meg at vedkommende må være nordlending eller finnmarking. Ingen søringer som ganner politiet vel:)

[Gjest sussi]

Utrolig bra :-)