Ekspertsvar NHD/Andre: Hva er det som skjer med meg?

[Gjest philosopher]

Hei!

Aller først må jeg informere om at dette innlegget inneholder temaet død/selvmord. Men det er _IKKE_ en selvordstrussel.

Jeg er en ung mann på 25år som har slitt med psyken størsteparten av livet mitt.

Problemene mine hart artet seg som depresjon, angst, melankoli/tungsinn. Har trekk av borderline/paranoid personlighetsforstyrrelse.

Selv om jeg har hatt selvmordstanker, har jeg aldri prøvd eller truet med å ta livet av meg.

For tiden har jeg det ikke så aller verst. Føler meg ikke særlig deprimert, man kanskje litt "resignert". Jeg har iallefall hatt det mye verre enn jeg har det akkurat nå.

Men saken er at jeg tenker mer på døden enn noen gang. Føler at sanden i timeglasset er i ferd med å renne ut. Blir mer og mer sikker på at jeg ikke kommer til å bli gammel. Tenker på døden hver eneste dag. Kommer jeg til å dø av en alvorlig sykdom eller kommer jeg til å ta livet av meg?

Disse tankene svirrer rundt i hodet mitt hele tiden. Skal begynne på et nytt attføringsopplegg snart, men...

Har såvidt nevnt dette for psykologen min. H*n sa at jeg måtte ringe hvis ting ble for tunge...

Hva er det som feiler meg? Hvorfor tenker jeg slik? Har jo spm sagt hatt det mye verre før...

Til slutt vil jeg bare presisere at dette IKKE er en selvmordstrussel. Jeg kommer til å være i live i morgen også.

[Gjest k33]

Hei du.

Så vidt jeg vet så er dette tanker og følelser som følger dette med å være deprimert.

Har ikke noe stor greie på dette, men ville bare fortelle deg at du ikke er "unormal", at det er flere som sliter med dette.

Fikk selv denne følelsen da jeg var 16, at min siste dag i livet ville være som kreftpasient eller i en bilulykke, og det ville skje før jeg var 35!!!! ( er ikke lange stunden til..)

Har i dag kraftig depresjon, og jeg føler og tenker også endel rundt døden, men som du sier .... det er vel kanskje like mye i redsel for den?

Det er så mange vonde følelser som følger "sykdommene" våre, det er vondt å ha det slik, men det er desverre endel av det.

Vit iallefall at du ikke er alene, og det ER mange som har kommet seg forbi dette elendet.

Lykke til.

[Gjest Tussi18]

Hei du.

Så vidt jeg vet så er dette tanker og følelser som følger dette med å være deprimert.

Har ikke noe stor greie på dette, men ville bare fortelle deg at du ikke er "unormal", at det er flere som sliter med dette.

Fikk selv denne følelsen da jeg var 16, at min siste dag i livet ville være som kreftpasient eller i en bilulykke, og det ville skje før jeg var 35!!!! ( er ikke lange stunden til..)

Har i dag kraftig depresjon, og jeg føler og tenker også endel rundt døden, men som du sier .... det er vel kanskje like mye i redsel for den?

Det er så mange vonde følelser som følger "sykdommene" våre, det er vondt å ha det slik, men det er desverre endel av det.

Vit iallefall at du ikke er alene, og det ER mange som har kommet seg forbi dette elendet.

Lykke til.

Hva betyr ordet RESIGNERT????

Vil si til PHILOSOPHER at jeg føler med deg. Vet ikke helt hva jeg skal si jeg, men jeg tror ikke d er unormalt (men heller ikke normalt) å tenke så mye på døden.

Var nesten som om jeg skulle skrevet innlegget selv. Har det på samme måten.

Har d egentlig bedre, på mange måter, men likevel tenker jeg mye på dette med døden.

Hva er meningen med livet? Jeg vil egentlig ikke bli gammel? Jeg vil egentlig dø, men så vil jeg samtidig ikke likevel.

Når d gjelder meg så tror jeg at d at jeg tenker så mye på døden kanskje kan ha noe med at d rett og slett er blitt en slags uvane.....for å kalle d det. Har tenkt så mye på det, at jeg på en måte har blitt "hekta".

IKKE at jeg vil bli hekta, selfølgelig ikke, men jeg har tenkt på det hver dag, mer eller mindre.....og nå får jeg ikke tankene bort.

Kanskje er d sånn med deg også, at du har tenkt på det så mye at d rett og slett er blitt en slags vane.

Vet d er litt feil ord ( det å si at d kan være en vane), men....håper du forstår hva jeg mener.

Uansett så håper jeg virkelig at du og alle andre som sliter med det samme får den hjelpen en trenger, og får snakket om det. Det kan hjelpe.....(men d vet dere sikkert).

Vet hvor tungt og vanskelig det er å gå rundt å tenke på det, for som sagt.....har d sånn selv. Og jeg blir bare så usikker på meg selv, fatter ikke hvorfor d er sånn.

[Gjest philosopher]

Hva betyr ordet RESIGNERT????

Vil si til PHILOSOPHER at jeg føler med deg. Vet ikke helt hva jeg skal si jeg, men jeg tror ikke d er unormalt (men heller ikke normalt) å tenke så mye på døden.

Var nesten som om jeg skulle skrevet innlegget selv. Har det på samme måten.

Har d egentlig bedre, på mange måter, men likevel tenker jeg mye på dette med døden.

Hva er meningen med livet? Jeg vil egentlig ikke bli gammel? Jeg vil egentlig dø, men så vil jeg samtidig ikke likevel.

Når d gjelder meg så tror jeg at d at jeg tenker så mye på døden kanskje kan ha noe med at d rett og slett er blitt en slags uvane.....for å kalle d det. Har tenkt så mye på det, at jeg på en måte har blitt "hekta".

IKKE at jeg vil bli hekta, selfølgelig ikke, men jeg har tenkt på det hver dag, mer eller mindre.....og nå får jeg ikke tankene bort.

Kanskje er d sånn med deg også, at du har tenkt på det så mye at d rett og slett er blitt en slags vane.

Vet d er litt feil ord ( det å si at d kan være en vane), men....håper du forstår hva jeg mener.

Uansett så håper jeg virkelig at du og alle andre som sliter med det samme får den hjelpen en trenger, og får snakket om det. Det kan hjelpe.....(men d vet dere sikkert).

Vet hvor tungt og vanskelig det er å gå rundt å tenke på det, for som sagt.....har d sånn selv. Og jeg blir bare så usikker på meg selv, fatter ikke hvorfor d er sånn.

hei!

å resignere = å gi opp

resignasjon = oppgitthet

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg oppfatter dette som en depresjon.

Selv om tristhet er vanlig i depresjoner, er det ikke alltid tilstede.