Ekspertsvar Hva gjør jeg?

[Gjest søskenkjærlighet]

Hei! Jeg er en 27 år gammel jente, som har en yngre bror som lider av angst. Han er min fosterbror, så vi har ikke samme biologiske grunnlag, men det virker som om foreldrene våre har oppdratt oss med den tankegang at det som funker for meg funker også for ham. Det virker som om de ikke skjønner hvor alvorlig og komplisert denne lidelsen er for personen som lider av den, og heller ikke som om de er interessert i å finne ut mer om dette. På meg virker det som om de tror det hele dreier seg om å ta seg sammen, og forsøke å leve et normalt liv. De har vært veldig flinke til å støtte ham økonomisk og med dagligdagse ting som rengjøring, men det er ikke det han trenger! Jeg bor ikke på samme sted som dem, så jeg får bare refert kranglene dem imellom. Hvordan skal jeg få dem til å forstå at dette er noe som indirekte rammer dem også, og det vil hjelpe både ham og dem hvis de leste litt mer om det? Jeg har prøvd å få dem til å gå i familieterapi, men det virker som om foreldrene mine heller vil klage istedenfor å gjøre noe med situasjonen. Hva gjør jeg?

[Gjest k33]

Hei.

Hvis min bror gav meg "tillatelse" til å fortelle, og lede løpet litt for ham, så ville jeg satt meg ned med foreldrene mine og virkelig pratet.

Jeg ville være rolig men bestemt, og sakt at deres behandling av problemet er avgjørende på hvordan han vil få det den nærmeste tiden.

Jeg ville nok ikke trådd med så varsomme føtter her, for vi sitter nå på et voldsomt ansvar som foreldre...og det forsvinner ikke selvom barna vokser til.

Men det er bare min mening, og det kan virke litt krasst. Undskyldningen jeg kan gi til det er at jeg selv sliter om dagen med noe av det samme. En forelder som ikke evner å se at man kanskje har problemer og heller kaller en egoistisk og egosentrert.

Tror forståelse og støtte fra foreldre kunne lettet på situasjonen til mange som sliter. Desverre er det ikke alltid slik det blir.

Lykke til.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du motiverer broren din til å søke behandling for sin angstlidelse.

Når denne behandlingen er godt i gang, kan han be behandleren kalle inn foreldrene til informasjonssamtaler. Det finnes også mange gode opplysningshefter som sikkert både broren din og foreldrene hadde hatt godt av å lese. Slike hefter får han/du gratis av legen eller på den lokale psykiatriske poliklinikk.