Angst/Depresjon-fysiske symptomer

[sibmira]

Jeg er plaget med angst og depresjon men føler at jeg ramler mellom 2 stoler hos helsevesenet

Jeg har veldig mange fysiske symptomer og disse er mest plagsomme i hverdagen

Det dreier seg om hodepine, stiv nakke, nummenhet i ansiktet, prikking i armer og ben, svimmelhet, varme/kuldefølelse i hode og ansikt

Her jeg bor er det nærmest inntaksstopp hos psykologer og jeg har ikke råd til å bruke privatpraktiserende da jeg vet at dette er et langtidsprosjekt om det skal være vits i det

Er medisin eneste løsning? Er ikke det bare å døye symptomer og "gjemme" problemene?

Er det normalt å ha så mange fysiske plager p.g.a dette?

Noe som ofte slår meg er at siden jeg har disse plagene er jeg redd at om det en dag "virkelig feiler meg noe" skal jeg bare bli avfeid med at dette er resultater av mine lidelser og ikke bli skikkelig undersøkt..

F.eks i skrivende stund sitter jeg her og det føles som halve ansiktet mitt er numment og kaldt, hva har dette med depresjon og angst å gjørè? Jeg har hatt CT røntgen på hodet uten negative funn men klarer likevel ikke berolige meg selv med det når disse kraftige symptomene kommer

Hvor syk må man være for å kommer inn til terapi som akutt tilfelle? Jeg har dager da jeg ikke kommer meg ut av sofaen og ikke engang er i stand til å gå, dette er jo et handikapp, livet mitt er kraftig begrenset og redusert av dette, er det da virkelig ingen hjelp å få?

Jeg er ikke i stand til å fungere normalt i en jobb, jeg har ikke nok energi til barna, ekteskapet skrangler og jeg kan ikke annet enn å sitte her å erkjenne at jeg blir verre og verre..finnes der håp?

[Gjest Z@pvir]

Jeg kunne skrevet dette innlegget selv. Du må vel bare legge det fram for fastlegen din og håpe at han kan forstå det - hvis du er så heldig å ha en av den forståelsesfulle typen...

Jeg har i løpet av mange år med tilsvarende problemer ikke funnet noen løsning på det dessverre.

Det er visst bare å vente på at en blir så dårlig på en eller annen måte at noe MÅ gjøres. Eller at en utvikler noen av prestisjesykdommene, kreft, hjerteinfarkt e.l..

Jeg har vanskelig for bare å slå meg til ro med at jeg ikke fungerer i dagliglivet og i jobb, UTEN noen diagnose. Det er nedverdigende å få høre at en ikke feiler noe når en har jobbet i tjue år, og burde vite hvordan det ER å kunne fungere normalt. Men nå har jeg gitt opp DEN kampen. Det får komme det som kommer. I mellomtiden går jeg her og innkasserer penger fra trygdesystemet som så mange andre.

[Gjest k33]

Jeg kunne skrevet dette innlegget selv. Du må vel bare legge det fram for fastlegen din og håpe at han kan forstå det - hvis du er så heldig å ha en av den forståelsesfulle typen...

Jeg har i løpet av mange år med tilsvarende problemer ikke funnet noen løsning på det dessverre.

Det er visst bare å vente på at en blir så dårlig på en eller annen måte at noe MÅ gjøres. Eller at en utvikler noen av prestisjesykdommene, kreft, hjerteinfarkt e.l..

Jeg har vanskelig for bare å slå meg til ro med at jeg ikke fungerer i dagliglivet og i jobb, UTEN noen diagnose. Det er nedverdigende å få høre at en ikke feiler noe når en har jobbet i tjue år, og burde vite hvordan det ER å kunne fungere normalt. Men nå har jeg gitt opp DEN kampen. Det får komme det som kommer. I mellomtiden går jeg her og innkasserer penger fra trygdesystemet som så mange andre.

Hei dere.

Kanskje kan disse opplysningene hjelpe?

Har vært til en grundig utredning hos psykolog.

(Meeeget guffen lesning...)

Papirene sier at jeg bl.a. lider av somatiseringslidelse.

Dette går på fysiske plager det ikke er noen forklaring på, altså kroppen streiker pga. psyken.

Mine plager går på hele kroppen, rygg, hofter, fingre, ledd etc. etc.

Til tider må jeg rulle meg ut av senga på morgenen, holde kaffekoppen med hele hendene forde fingrene ikke fungerer o.l.

Husker en periode var jeg så dårlig at jeg omtrent ikke kunne gå, ungene måtte hjelpe meg å få på sokker, og jeg hadde blodutredelser bak i hasene.

Hompa og dro meg rundt som ei gammel kone.

Siden jeg har holdt på sånn i noen år så er musklene i kroppen min helt utrente, så jeg har fått rekvisisjon til fysikalsk behandling, trening.

Jeg venter også på plass hos psykomotorisk behandling som jeg har skjønt er en behandling som går så vel på psyken som det fysiske.

Så deres problemer lyder altså kjent, etter selv å ha følt meg som en hypokonder i mange år.

Kanskje er det det samme dere lider av?

Lykke til og god bedring.

[sibmira]

Jeg kunne skrevet dette innlegget selv. Du må vel bare legge det fram for fastlegen din og håpe at han kan forstå det - hvis du er så heldig å ha en av den forståelsesfulle typen...

Jeg har i løpet av mange år med tilsvarende problemer ikke funnet noen løsning på det dessverre.

Det er visst bare å vente på at en blir så dårlig på en eller annen måte at noe MÅ gjøres. Eller at en utvikler noen av prestisjesykdommene, kreft, hjerteinfarkt e.l..

Jeg har vanskelig for bare å slå meg til ro med at jeg ikke fungerer i dagliglivet og i jobb, UTEN noen diagnose. Det er nedverdigende å få høre at en ikke feiler noe når en har jobbet i tjue år, og burde vite hvordan det ER å kunne fungere normalt. Men nå har jeg gitt opp DEN kampen. Det får komme det som kommer. I mellomtiden går jeg her og innkasserer penger fra trygdesystemet som så mange andre.

Ja jeg skjønner godt hva du mener, det er utrolig hvor syk man kan bli av å feile ingenting!

Oppi alt dette må vi jo da også prøve å holde motet oppe å tenke positivt, i helgen skal jeg gjøre noe jeg har tenkt på lenge som jeg har hørt hjelper for mange ting, nemlig Yoga, jeg har meldt meg på Yoga kurs over en hel helg og jeg skal gi tilbakemelding her etterhvert hvordan dette går

Jeg vet jo at trening og sunt kosthold hjelper på det meste og jeg greier or det meste å holde dette, men så er det jo da dette at noen ganger blir man syk og helt nede uansett og mister motet og tenker at ingenting hjelper

Det verste er synes jeg er når man har de periodene der man er så dårlig at man bare resignerer og tenker at jøss, jeg trenger virkelig hjelp! Hvor går man liksom da..

Det er rart å tenke på at man kan operere øyne, skifte hjerte og lunger, sende folk til månen og separere siamesiske tvillinger, men dette ser ut til å være umulig å få hjelp for..

Jeg har gått til akkupunktur med godt resultat for de fysiske smertene, men dette er jo dyrt og det tar jo bare noe av symptomene fra det virkelige problemet

Vel, jeg har litt håp nå om at kansje denne Yoga helgen skal gi meg nytt mot og alt som hjelper er jo velkommen

Håper jeg kan skrive inn her med noen gode nyheter snart

Fatt mot :-)

[sibmira]

Hei dere.

Kanskje kan disse opplysningene hjelpe?

Har vært til en grundig utredning hos psykolog.

(Meeeget guffen lesning...)

Papirene sier at jeg bl.a. lider av somatiseringslidelse.

Dette går på fysiske plager det ikke er noen forklaring på, altså kroppen streiker pga. psyken.

Mine plager går på hele kroppen, rygg, hofter, fingre, ledd etc. etc.

Til tider må jeg rulle meg ut av senga på morgenen, holde kaffekoppen med hele hendene forde fingrene ikke fungerer o.l.

Husker en periode var jeg så dårlig at jeg omtrent ikke kunne gå, ungene måtte hjelpe meg å få på sokker, og jeg hadde blodutredelser bak i hasene.

Hompa og dro meg rundt som ei gammel kone.

Siden jeg har holdt på sånn i noen år så er musklene i kroppen min helt utrente, så jeg har fått rekvisisjon til fysikalsk behandling, trening.

Jeg venter også på plass hos psykomotorisk behandling som jeg har skjønt er en behandling som går så vel på psyken som det fysiske.

Så deres problemer lyder altså kjent, etter selv å ha følt meg som en hypokonder i mange år.

Kanskje er det det samme dere lider av?

Lykke til og god bedring.

Ja jeg vil tro du har noe der, det er jo velkjent at når psyken streiker så er både imunforsvar og det meste nede, man spenner jo muskler uten en gang å legge merke til det

Jeg prøvde psykomotorisk fysioterapi tidligere uten at det hjalp, men dette er jo veldig individuelt og for meg funker det bedre med "vanlig" trening, tur i skog og mark og alt som tar fokuset vekk fra redselen over hva som feiler meg..

Håper du er bedre nå?