Ekspertsvar Til NHD og de som måtte lese dette

[Gjest frustrert_pike19]

Hei!

Jeg er en jente på snart 19år. Jeg har en tendens til å bli ganske trist og deprimert, og ofte har det lite innvirkning på hvordan hverdagene mine er. Jeg skifter humør ganske fort, og fra å være helt på topp, så kan jeg begynne å gråte for ingenting. Jeg lurer på hva som kan være galt med de hormonene mine av og til.

Akkurat nå jeg egentlig ingen "god" grunn til å være deprimert, men det er en følelse av tomhet og tristhet, blandet med ulyst til å være slik lenger, og det gjør meg enda mer deprimert, for jeg vil bort, samtidig som jeg vil være her. Jeg veit at mange jevnaldrende har det på samme måte. Men, hva kan dette skyldes?

Jeg har gått på medisin før (Seroxat), men jeg følte ikke den virket annet på å hemme følelsene mine totalt. Jeg var liksom ikke glad når andre var glade, eller trist når andre var det, jeg var helt passiv. Og det synes jeg var ekkelt. Det å miste følelsene. Greit at man kan jage bort de triste, men de glade vil jeg gjerne ha.

Jeg føler at jeg lider av oppmerksomhetssyken av og til, menst av og til vil det være feil å si at jeg lider av det. For av og til gjør jeg ting for at folk skal huske på meg (slik jeg ikke blir bortglemt), menst av og til (slik som nå) vil jeg bare bort fra meg selv.

Jeg sier til alle at "Jeg har det bare BRA!", for de er sikkert kjempeleie av å høre på mitt syt allikevel. Så jeg er redd for å miste noen ved at jeg er så trist av og til.

Hva kan jeg gjøre? Jeg og behandleren min har søkt om innleggelse på psyk. avd., men jeg tror ikke jeg kommer til å komme inn, for jeg tror ikke det er godt nok grunnlag at: "Jeg har dårlige bremser for hva jeg kan gjøre eller finne på å gjøre de gangene jeg er helt på bunnen..".

Kan det være noe galt med stoffskiftet mitt? Eller et eller annet med noe annet å gjøre?

Vær så snill, selv om ingen kan gi meg fasitsvar så vil jeg bli glad for litt svar...:-)

[Gjest Aina E]

Bipolar, kanskje? Spør psykologen din om du ikke bør snakke med en psykiater og få vurdert stemningsstabiliserende i steden.

Jeg har vært igjennom et rent "helvete" med 8 år hos psykolog, depresjoner og rare innfall som avløser hverandre. Depresjonene har vært verst.

Da jeg fikk antidepressiva ble jeg akkurat som deg. Det var forferdelig ille og i tillegg mistet jeg evnen til å konsentrere meg og til å ha medfølelse for andre mennesker. Jeg gikk omkring i en "tåke".

Andre gangen jeg fikk antidep., ble jeg manisk. Ommøblerte og bablet i vei med kjente og ukjente og var helt hyper, samtidig som jeg var deppa innimellom.

På slutten trodde jeg at jeg måtte legges inn fordi humøret skiftet fra time til time.

Da fikk jeg diagn. manisk-depressiv og ble satt på orfiril av en psykiater.

Siden har jeg vært "normal". Har ikke hatt antydning til depresjoner en eneste gang og heller ikke vært hyper på den måten som før.

Disse medisinene kan ikke sammenliknes med antidep. på noen måte. Jeg er meg selv, har følelser som alle andre, men ikke slike topper og bunner.

Grunnen til at jeg antyder diagnosen for deg, er at faktisk hele 5% av befolkningen kan ha en variant av sykdommen og det er ganske få som blir klar over det før det har gått veldig lang tid.

Eneste måten å stille sikker diagnose på er å prøve medisinene, fordi dersom de virker har du diagnosen, hvis ikke vil du være som før med depresjoner - tross medisineringen.

Jeg vil til slutt legge til at etter at jeg selv tok antidep., har det tatt mellom 1-2 år før konsentrasjonen og hukommelsen min har normalisert seg igjen. Jeg er rimelig sikker på at det er disse medisinene som er årsaken til at jeg har hatt problemer med dette, men jeg vet at de fleste psykiatere vil si nei.

Jeg har nå gått på orfiril siden mars 2001 og lever bedre enn noen gang. Jeg var før den tid plaget med depresjoner, både svake og sterke med jevne mellomrom siden jeg var ganske liten.

Det kan ikke skade å nevne det for legen...

[Gjest linka]

Bipolar, kanskje? Spør psykologen din om du ikke bør snakke med en psykiater og få vurdert stemningsstabiliserende i steden.

Jeg har vært igjennom et rent "helvete" med 8 år hos psykolog, depresjoner og rare innfall som avløser hverandre. Depresjonene har vært verst.

Da jeg fikk antidepressiva ble jeg akkurat som deg. Det var forferdelig ille og i tillegg mistet jeg evnen til å konsentrere meg og til å ha medfølelse for andre mennesker. Jeg gikk omkring i en "tåke".

Andre gangen jeg fikk antidep., ble jeg manisk. Ommøblerte og bablet i vei med kjente og ukjente og var helt hyper, samtidig som jeg var deppa innimellom.

På slutten trodde jeg at jeg måtte legges inn fordi humøret skiftet fra time til time.

Da fikk jeg diagn. manisk-depressiv og ble satt på orfiril av en psykiater.

Siden har jeg vært "normal". Har ikke hatt antydning til depresjoner en eneste gang og heller ikke vært hyper på den måten som før.

Disse medisinene kan ikke sammenliknes med antidep. på noen måte. Jeg er meg selv, har følelser som alle andre, men ikke slike topper og bunner.

Grunnen til at jeg antyder diagnosen for deg, er at faktisk hele 5% av befolkningen kan ha en variant av sykdommen og det er ganske få som blir klar over det før det har gått veldig lang tid.

Eneste måten å stille sikker diagnose på er å prøve medisinene, fordi dersom de virker har du diagnosen, hvis ikke vil du være som før med depresjoner - tross medisineringen.

Jeg vil til slutt legge til at etter at jeg selv tok antidep., har det tatt mellom 1-2 år før konsentrasjonen og hukommelsen min har normalisert seg igjen. Jeg er rimelig sikker på at det er disse medisinene som er årsaken til at jeg har hatt problemer med dette, men jeg vet at de fleste psykiatere vil si nei.

Jeg har nå gått på orfiril siden mars 2001 og lever bedre enn noen gang. Jeg var før den tid plaget med depresjoner, både svake og sterke med jevne mellomrom siden jeg var ganske liten.

Det kan ikke skade å nevne det for legen...

"Eneste måten å stille sikker diagnose på er å prøve medisinene, fordi dersom de virker har du diagnosen, hvis ikke vil du være som før med depresjoner - tross medisineringen"

Eh... Det fins da bipolare som er vanskelig å behandle også vel? Som må prøve ut flere medisiner,ulike typer over lang tid, før de finner en stemningsstab som virker...? Kanskje de også må plusse på med nevroleptika og antidepp også... Så den syns jeg var lit tvilsom....

[Gjest Aina E]

"Eneste måten å stille sikker diagnose på er å prøve medisinene, fordi dersom de virker har du diagnosen, hvis ikke vil du være som før med depresjoner - tross medisineringen"

Eh... Det fins da bipolare som er vanskelig å behandle også vel? Som må prøve ut flere medisiner,ulike typer over lang tid, før de finner en stemningsstab som virker...? Kanskje de også må plusse på med nevroleptika og antidepp også... Så den syns jeg var lit tvilsom....

Jo, det finnes, men selv om det kan ta lang tid å finne riktig dosering, så er det slik de ofte gjør det, fordi det ikke finnes andre måter å stille sikker diagnose på. Man kan bl.a. ikke ta blodprøver for å se om man har sykdommen...

Om man når max dose og fortsatt ikke har effekt etter å ha prøvd et par typer, vil jeg anta at det ikke er hensiktsmessig å prøve mer.

Serumkonsentrasjonen i blodet måles hyppig den første tiden og de som har peiling på dette, vet når de skal se om medisinen har effekt.

Det var bl.a. min psykiater, som har hatt bipolar sykdom som spesialfelt i 15 år som sa dette. Jeg har også hørt det av andre.

Nevroleptika og antidep. har en annen effekt og virker ikke på selve sykdommen manisk-depressivitet. Antidep. bl.a. kan brukes om man er plaget av angst i tillegg.

Jeg hadde mye angst i begynnelsen og jeg har også diagnosen borderline.

Det er faktisk veldig vanlig at man har flere psykiatriske diagnoser om man er bipolar. Jeg regner med at nevrol. og antidep., benyttes mot noen av tilleggsdiagnosene, evt. om man har en tung variant av bipolar sykdom.

[Gjest ikke undertegnet]

Du nevner ikke noe om en kjæreste, så da går du kanskje ikke på p-piller? P-piller kan nemlig virke sterkt depressivt på enkelte. JEG måtte slutte på dem. Humøret mitt tålte det rett og slett ikke.

Ubalanse i stoffskifte og andre hormon-ubalanser kan du få sjekket hos legen din. Det burde du ta opp for å eventuelt utelukke slike ting.

Godt du har en behandler iallefall? Er det psykolog eller psykiater? Er det psykiater så har vel vedkommende greie på medisinering. Selv er jeg egentlig imot medisinering hvis det ikke er veldig nødvendig, men mange får jo hjelp av det.

Det finnes jo stemningsstabiliserende som ofte virker bedre enn antidepressiva på dem som svinger mye i humøret.

Selv orket jeg ikke SSRI pga denne forflatende effekten. savnet også de glade følelsene. Så jeg kuttet ut og går nå istedet på Johannesurt. Det har ikke like god depressiv effekt, men det hindrer meg i å bli alt for deprimert samtidig som jeg ikke har svettetokter, strømilinger og andre bivirkninger. Johannesurt kan ikke brukes ved dype depresjoner, kun de milde og moderate.

Du kan jo høre med behandleren din om han har noen nye ideer om din situasjon - og eventuelle medisiner.

Ellers så vet du vel at det er godt for psyken å trene (gå tur holder det også). Kosten spiller inn - har du tenkt på om det er mat som setter deg litt ut av spill, mat med mye sukker feks.

Noen har også nytte av lysterapi. Ta et søk på det hvis du er interessert.

[Gjest frustrert-pike19]

Jo, det finnes, men selv om det kan ta lang tid å finne riktig dosering, så er det slik de ofte gjør det, fordi det ikke finnes andre måter å stille sikker diagnose på. Man kan bl.a. ikke ta blodprøver for å se om man har sykdommen...

Om man når max dose og fortsatt ikke har effekt etter å ha prøvd et par typer, vil jeg anta at det ikke er hensiktsmessig å prøve mer.

Serumkonsentrasjonen i blodet måles hyppig den første tiden og de som har peiling på dette, vet når de skal se om medisinen har effekt.

Det var bl.a. min psykiater, som har hatt bipolar sykdom som spesialfelt i 15 år som sa dette. Jeg har også hørt det av andre.

Nevroleptika og antidep. har en annen effekt og virker ikke på selve sykdommen manisk-depressivitet. Antidep. bl.a. kan brukes om man er plaget av angst i tillegg.

Jeg hadde mye angst i begynnelsen og jeg har også diagnosen borderline.

Det er faktisk veldig vanlig at man har flere psykiatriske diagnoser om man er bipolar. Jeg regner med at nevrol. og antidep., benyttes mot noen av tilleggsdiagnosene, evt. om man har en tung variant av bipolar sykdom.

Lurer svært på hva det er...

Ellers takk for svar!

[Gjest Aina E]

Lurer svært på hva det er...

Ellers takk for svar!

Den letteste måten jeg kan forklare deg det på, er å be deg lese litt om hva jeg har skrevet på min egen hjemmeside:

http://home.broadpark.no/~fbjartan/page5.html

Eller du kan søke på bipolar her. Det kan nok høres dramatisk ut med psykoser og sånn, men det er faktisk det det betegnes som.

Sykdommene jeg skriver om finnes i så mange varianter at enkelte kan gå rundt og ha den uten å vite det en gang.

Les litt, så kan du gjerne spørre mer om du lurer, Men for meg høres det ut som et alternativ som burde vært vurdert i ditt tilfelle.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

De to mest aktuelle lidelsene er Bipolar II lidelse og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (BPD).

Du kan finne mye om begge lidelsene ved å bruke søkfunksjonen.

Ved BPD har en i tillegg stil stemningssvingningene også mye av det som beskrives i utklippet "Emosjonelt ustabil personlighets-forstyrrelse er kjennetegnet ved at personen har et intenst og ustabilt følelsesliv, ofte med mye sinne. Personen går lett inn i intense og ustabile forhold, har et ustabilt og usikkert selvbilde og identitet, har en tendens til å kunne skade seg selv eller true med å foreta slike handlinger. Personen kommer lett i krangel med andre, og har problemer med å kontrollere seg når han eller hun blir frustrert. Personen er veldig redd for å bli forlatt, og kan fort føle en tomhetsfølelse. Når de er alene vil de ikke føle at de er verdt noen ting, det er bare "tomt". Personen trenger andre for å føle at de eksisterer, det er som om de "låner" sin identitet fra andre."

Bipolar lidelse kan du også lese om på denne siden:

http://www.bipolardisorder.no