hva er galt når du verken har bipolar 2 eller BPD???

[Gjest trrrish]

Jeg har humørsvingninger og jeg skader meg! Men jeg har ikke alltid humørsvingninger. Og jeg har ikke hypomaier! Og jeg går SLETT ikke inn i intense og ustabile forhold! Kan kanskje være urolig for å bli dumpet/forlatt, men gjør ikke noe med det, og føler slett ikke noen tomhetsfølelse!!! Kommer heller ikke lett i krangel med andre! Tvert imot, mange blir utrolig glad i meg og svært fascinert av meg som person (aner ikke hvorfor!!)

Hva faen er galt da?

Psykiateren min sier han vet ikke!!!!!!!!!!!!! Men nå sier han plutselig at jeg har "moderat depressiv episode", fordi antidepressivaen jeg måtte mase og trygle meg til å prøve hos en ANNEN lege, faktisk VIRKET, noe han ikke hadde trodd! Men jeg har fortsatt tanker om å skade meg, selv om jeg har det bra!!

[Gjest Idolf]

Jeg tror du må slutte å lete så mye etter en diagnose.

Konsentrer deg heller om å finne ut hvordan du kan leve så godt som mulig med de begrensningene problemene gir deg.

Tren deg på det, i tilfelle problemene blir varige. Så kan du heller glede deg over det når det kommer ekstra gode perioder eller om du blir frisk.

Akkurat som en som er født med et fysisk handikap vinner lite på å sutre over det, like lite vinner vi med psykiske skavanker av forskjellige slag på å føle at det er urettferdig at akkurat vi har slike problemer.

Alle har problemer på en eller annen måte, vi må øve hver dag på å takle dem. kanskje du gjør det for alt jeg vet, men det er gjerne det vi sier til ungene når de ikke er på Solskjær-nivå etter 1 års fotballtrening - at øvelse gjør mester. Og det vet alle som trener. Men øvelse gjør mester når det gjelder å takle vanskelige følelser også!

Finn ut hva som gir deg en bedre hverdag - og gjør MYE av det.

[Gjest trrrish]

Jeg tror du må slutte å lete så mye etter en diagnose.

Konsentrer deg heller om å finne ut hvordan du kan leve så godt som mulig med de begrensningene problemene gir deg.

Tren deg på det, i tilfelle problemene blir varige. Så kan du heller glede deg over det når det kommer ekstra gode perioder eller om du blir frisk.

Akkurat som en som er født med et fysisk handikap vinner lite på å sutre over det, like lite vinner vi med psykiske skavanker av forskjellige slag på å føle at det er urettferdig at akkurat vi har slike problemer.

Alle har problemer på en eller annen måte, vi må øve hver dag på å takle dem. kanskje du gjør det for alt jeg vet, men det er gjerne det vi sier til ungene når de ikke er på Solskjær-nivå etter 1 års fotballtrening - at øvelse gjør mester. Og det vet alle som trener. Men øvelse gjør mester når det gjelder å takle vanskelige følelser også!

Finn ut hva som gir deg en bedre hverdag - og gjør MYE av det.

Hei, takk for svar og gode råd. Men bare så ingen skal misforstå, jeg har det egentlig veldig bra for tiden. Føler meg veldig lykkelig, men også veldig sint og urolig avogtil. Men jeg mener absolutt jeg har det bra liv altså! Men jeg vil så gjerne vite hva som er galt..hva som gjør at jeg har så mye arr, og anfall med psykisk smerte og uro! Men ikke for å drukne i selvmedlidenhet, bare for å vite hva det dreier seg om! Så jeg kan lese om det. Og bli enda bedre.)) Ok hadebra. kos og klem

[Gjest Idolf]

Ja, jeg skjønner godt nysjerrigheten. Har den selv. Jeg har lest og lest og lest. Noen ganger tror jeg jeg blir dårligere av det. Forvirra av å tro det er det og det og det...

Men jeg har lært mye også! En får prøve seg fram!