TRISTIAN Skrevet 17. november 2002 Skrevet 17. november 2002 eh..har tenkt mye idag...og ender opp med et spørsmål : Er det å gå til behandling for sosialangst nødvendigvis bra ? -eller blir det som å stikke hånden inn i et vepsebol for å fjerne det? Kan man risikere å "grave"seg så dypt inn i ting at alt bare blir enda verre? Jeg mener; pr. idag fungerer jeg i arbeidet, (noen dager bedre enn andre, men likevel..) -hva hvis behandlingsformen fører meg så langt ut i kvikksanden at jeg må slutte i jobben? Til sammenligning fikk jeg diagnose "TINNITUS"(øresus) for ca. 7 år siden, og gikk til å begynne med til div. terapibehandlinger og prøvde div . hjelpemidler hjemme, men det var ikke før jeg bestemte meg for å droppe all behandlingen at jeg lærte meg å "leve" (?) med den...den er der, men er nå den minste av mine plager. Lurer vel på om ikke det er slik at måten jeg idag "lever" og tildels fungerer med angsten er det beste jeg kan oppnå/håpe på? Hvis dette er tilfelle , ser jeg ingen lysning i tunnelen.... Noen der ute med "bare" positive erfaringer til behandlingsformer? - og isåfall: Hvilke? Tar gjerne et innspill fra "Magna" her..... 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 18. november 2002 Skrevet 18. november 2002 Nei, det kan ikke skade deg om du får kognitiv terapi for dette. Det kan nok skade om du kommer til en dynamiker som skal finne "årsaken" i barndommen din. 0 Siter
Gjest Magna Skrevet 18. november 2002 Skrevet 18. november 2002 Nei, det kan ikke skade deg om du får kognitiv terapi for dette. Det kan nok skade om du kommer til en dynamiker som skal finne "årsaken" i barndommen din. Hei Tristian. Det er ikke farlig å gå i terapi. Da jeg startet var jeg også livredd og satt med store angstanfall hos behandler. Det har gått over og jeg er virkelig fin nå. NHD skriver at du trygt kan gå i kognitiv behandling. Jeg har også gjordt det ift. angst. Men jeg hadde mye annet vondt som presset seg fram fra fortiden som skygget over dagens problemer. Spøkelse fra fortiden... Det som mange ganger er realiteten i samtalebehandling, og som jeg erfarte, er at jeg en periode i behandlingen ble dårligere for så å bli bedre. Det er nødvendig. Du vil ha stor nytte av terapi. Jeg har selv sett hva som skjer med personer som trenger behandling og som ikke får det. De gjør ofte stor skade i sine familier ift. barn og ektefeller. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.