tippy Skrevet 31. oktober 2000 Del Skrevet 31. oktober 2000 Jeg leste innlegget ditt om tilbakefall, og kjente meg så utrolig godt igjen... Anorexia er et helvete... Det med å bli igjen alene, jeg er også fryktelig red for det.. Tenker konstant på at nnoen helt sikkert kommer til å dra fra meg, så får jeg angst.. Prøver så godt jeg kan å bli frisk, for jeg vil, men det er vanskelig, jeg klarer det ikke, klarer ikke få ned matn, den er farlig... Tror kanskje behandleren min helsesøster foreldrene og alle andre HAR RETT.... Kanskje trenger jeg et siste sykehusopphold... Det kan ikke bli fler, jeg orker ikke... Jeg vil bare ut av helvete, som du sikkert også vil... Kanskje trenger jeg sykehuset, kanskje ikke...... Iallefall, lykke til!!! Jeg vet at du kan klare dette!!! Koser og klemmer fra tippy 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Laila Sundgot Schneider, Lege Skrevet 1. november 2000 Del Skrevet 1. november 2000 Kjære tippy! Et sykehusopphold skal være til hjelp og ikke sees som straff. Dersom en evt. innleggelse på medisinsk eller psykiatrisk avd. kan planlegges i forkant kan forholdene legges til rette slik at et opphold blir så optimalt som mulig for deg og ditt problem. For mange kan det også oppleves som et vende, begynnelsen på å tørre å ta i mot hjelp, få mot nok til å starte en forandrin, lykke til ! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest engelen Skrevet 3. november 2000 Del Skrevet 3. november 2000 Kjære Tippy! Det er vondt å høre at du har det slik, du fortjener det ikke!!! Tror nok og at du har det en del verre enn meg, men uansett hvordan man har det angående mat kan tankene være like... Sf er somregel et symptom på at noe er galt, og selv om man blir frisk kan man ha det like ille for det. Maten er ikke de viktigste problemet, men de problemene som ligger bak sf`en, det er de du må ta fatt i!! Prøv å tenke at også DU trenger mat! Det prøver jeg å gjøre, selv om det er vanskelig og jeg har panikk for at vekta skal gå opp, men det har blitt litt bedre. I dag har jeg f.eks bare drukket vann hele dagen. Hadde litt middag, om det kan kalles mat da? Det lille jeg spiste. Men utenom denne dagen har jeg spist normalt. Har også greidd å holde meg unna godterier. Deilig følelse å ha kontrollen:-) Men tankene er noe dritt... Håper du og har noen du kan snakke med?? Det hjelper, tro meg... Men i begynnelsen så kan ting hope seg opp, fordi en ikke er vant til å snakke om sine egne følelser... Håper det kan gå bedre for deg, og at du greier å spise mer, for dersom du spiser lite, blir ting mye vanskeligere. Det er nok derfor angsten kommer.. Jeg er heldigvis ikke så plaget med den, men redselen for å bli alene er der... Vi får støtte hverandre!! God klem fra 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.