Ingen kan ta vare på meg

[rose23]

I årevis har jeg teroorisert meg selv med rus og selvskading. Prøvd hundre forskjellige medisiner. For et år siden avsluttet jeg all kontakt med hjelpeapparatet. Livet mitt er mye, mye bedre nå. Men det var en episode for noen uker siden som skremte meg litt. Jeg hadde drukket øl og av en eller annen grunn var jeg forbanna og sint. Jeg tok da en glassflaske, knuste den og kuttet meg opp. På eget initiativ tok jeg kontakt med legevakten for å få hjelp. De var jo forsåvid hyggelige og hjelpsomme der. De sydde meg sammen igjen, og så sa de at de hadde en rutine slik at jeg kom til å bli kontaktent av en psykiatrisk sykepleierer eller noe lignende.

Med en gang jeg gikk ut døra hadde jeg lyst å kutte meg opp en gang til, men jeg klarte å la vær. Jeg tenkte at jeg fikk vente til de ringte så fikk jeg få ut litt frustrasjon da. Ingen ringte verken dagen etterpå eller resten av uken. Selvfølgelig kunne jeg ha ringt selv, men det er ikke det som er poenget. Det er litt skummelt å tenke på om jeg hadde hatt lyst å tatt livet av meg den natten, om jeg plutselig skulle ha klikket så er det ingen som kunne ha hindret meg fra å gjøre det.

Jeg er jo tilbake til hverdagen og har det stortsett veldig bra. Men jeg synes det var elendig at ingen gjorde en større innsats for meg, når jeg var så langt nede.

Jeg har heller aldri tidligere vært i kontakt med hjelpeapparatet her jeg bor nå.

[Gjest trrrish]

Men det er jo ditt eget ansvar å ringe etter hjelp om du føler du trenger det. De kan ikke vite at du plutselig skal trenge hjelp, fordi om du kutter deg i fylla en gang når du forsåvidt har hatt det ganske bra siste tiden?

Håper jeg ikke virker alt for ufølsom nå.. Men alle har vi ansvar for oss selv.