(NHD)Terapi som låser seg...

[ulva]

Føler meg så mislykket! Jeg gjorde et nytt selvmordsforsøk, og klarer ikke å fri meg fra tanken om at psykiateren min må være dypt skuffet over meg. Kanskje er det dumt tenkt, men han må jo tro jeg er svært utakknemlig! Men det er jeg ikke!

Har vært hos ham en time etter at jeg kom hjem, og fikk en irettesettende tale om ansvar og avtaler. Sikkert velfortjent, men jeg føler meg både avvist og ensom. Ikke akkurat det jeg behøver nå.

Snille NHD, hvordan skal jeg klare å gjenopprette kontakten med ham? Jeg vet ikke om jeg klarer å fortelle ham hva jeg føler, for jeg er så usikker på hele situasjonen. Venter bare på at han skal fortelle meg at han ikke lenger vil ha meg som pasient. Han ber meg ikke om mye, bare om å holde meg i live og møte motivert til timene. Og så klarer jeg ikke det engang! Hva tror du han tenker i ettertid? Vet det er et håpløst spørsmål, men jeg er så frustrert at jeg bare måtte spørre! Hvordan er dere opplært til å takle en slik situasjon?

Håper du kan dele noen tanker om dette med meg, men forstår om det ikke er håndgripelig nok. Må uansett se ham i øynene igjen, og møte min egen dårlige samvittighet...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du skal ikke avstå fra selvskading av takknemlighet til psykiateren, men fordi du etterhvert vokser og modnes og kan bruke mer hensiksmessige løsninger når livet er vondt og vanskelig. Han er ikke skuffet over deg, men lei seg på dine vegne fordi han bryr seg om deg.

Jeg tror kanskje det ikke er slik at han irettesatte deg eller avviste deg, men at han klargjorde for deg hva som er nødvendig for at du skal få fremgang.

Jeg kan ikke gi deg annet råd enn å prøve å følge avtalen: Komme til timene og være motivert. Der virker som om du har en dyktig behandler. Om dere er på samme lag, vil dere vinne over de destruktive kreftene - men det tar tid.

Lykke til :-)

[ulva]

Du skal ikke avstå fra selvskading av takknemlighet til psykiateren, men fordi du etterhvert vokser og modnes og kan bruke mer hensiksmessige løsninger når livet er vondt og vanskelig. Han er ikke skuffet over deg, men lei seg på dine vegne fordi han bryr seg om deg.

Jeg tror kanskje det ikke er slik at han irettesatte deg eller avviste deg, men at han klargjorde for deg hva som er nødvendig for at du skal få fremgang.

Jeg kan ikke gi deg annet råd enn å prøve å følge avtalen: Komme til timene og være motivert. Der virker som om du har en dyktig behandler. Om dere er på samme lag, vil dere vinne over de destruktive kreftene - men det tar tid.

Lykke til :-)

Takk for lettende svar og bevingende ord!

Kom forresten på noe jeg kan gjøre: Ta med en utskrift av innlegget til ham. Jammen kan jeg det!