Ekspertsvar Kjærlighet eller vennskap?

[madabouther]

Jeg er over tredve, fremdeles singel etter skilsmisse for noen år siden.

Jeg jakter selvfølgelig på kjærligheten ,som de fleste andre mennesker, men nå lurer jeg på om jeg ikke har skapt meg selv et problem: For drøye to år siden begynte det en ny jente på jobben. Vi kan kalle henne "Angel"....

Jeg jobber i et firma med relativt få ansatte, og vi blir tidvis arbeidende ganske tett på hverandre. Ettersom tiden gikk, ble jeg mer og mer oppmerksom på at Angel`s nærvær gjorde arbeidsdagen nærmest til en lek...jeg likte henne bare bedre og bedre for hver dag.

Jeg fikk etterhvert inntrykk av at følelsen var gjensidig. Har lagt merke til at hun har en tendens til å holde seg i nærheten av meg,hvis muligheten er der. Noen ganger så tett at jeg kan kjenne lukten av henne. Jeg blir nesten spinnvill noen ganger...

På det åndelige plan er også kontakten veldig god; vi kan "snakke" sammen ved å bare utveksle blikk, som et gammelt ektepar. Ofte tar hun ord og tanker rett "ut av munnen" på meg, og vice versa...

Og hvis vi er ute , enten i jobb eller jobbrelaterte festligheter, stiller hun seg nesten alltid ved siden av meg, jeg får de "små" oppgavene med å passe lommebok, vesker eller mobiltelefon når nødvendigheten er der...det kjennes mer eller mindre ut som om vi er " sammen" noen ganger...og jeg blir bare mer og mer oppslukt av henne, og følelsen av at vi "hører sammen".

Problemet er bare at Angel er til de grader "okkupert" . Bor sammen med en type i nybygd hus, felles lån og alt det som skal til for å gjøre ting vanskelig....Jeg har prøvd å nevne for henne hvordan jeg føler det, men da ble hun bare sint på meg og sa: " Jeg vil helst ikke snakke om det, da blir jeg bare sprø....."?? Hun har tilgitt meg nå, og alt er som det pleier mellom oss....men jeg vet ikke hva jeg skal tro? Eller hva jeg skal gjøre? Det føles som om jeg har funnet "mitt livs" kjærlighet i Angel, og alt annet føles "galt"...?

Er jeg bare en desperat, ensom kar som griper etter et halmstrå? Er dette kjærlighet , eller bare vennskap? Dersom Angel har følelser for meg; er hun da bare redd? Redd for å gi slipp på det hun har? (Jeg har idag ikke altfor mye å tilby rent økonomisk, skilsmissen ble for dyr...!) Gjør jeg best i å "slippe" henne, slik at hun kan bli i sin trygge tilværelse, eller skal jeg "slåss" for lykken? Uansett blir jeg nødt for å se henne hver dag; hvordan skal jeg klare å glemme? Det virker så meningsløst å måtte la henne gå....hva skal jeg gjøre?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror det er kjærlighet, men hun tør ikke kjenne på den.

Dette er ikke et faglig råd, men et følelsesråd:

Kjærligheten kan en ikke "glemme" eller velge bort. Den må bare følges ....