Kronisk depresjon?

[Gjest RSC]

Jeg har hatt problemer over flere år med depresjon. Noen ganger har det vært svært alvorlig, men det er lenge siden nå. Livet har gått jevnt oppover, men ikke særlig raskt. I dag lever jeg et aktivt liv, men sliter med depresjoner, tilsynelatende uten grunn. Stort sett er det ikke av alvorlig grad men det påvirker livet mitt i stor grad likevel. Synlig dårlig hukommelse, irritasjon, konstant tretthet er noen av ingrediensene i min hverdag. Sikkert nokså klassisk for deprimerte. Jeg vet at jeg har hatt en tragisk oppvekst som jeg helst vil glemme og for det meste også har glemt. Det er vel også litt av problemet, jeg klarer ikke å huske viktige ting som blir meg fortalt om min barndom. Hukommelsen svekker meg i stor grad i dagliglivet og det er et under at jeg i det hele tatt er hvor jeg er (f.eks. jobb). Ikke det, er nokså normal, men føler meg likevel så unormal hvis man kan si det sånn. Det gjør det ikke lettere at det stilles svært høye krav til meg i dagliglivet. Er familiefar, i en sentral lederstilling, har verv, altså en "god fasade". Inni sliter jeg konstant og det er veldig slitsomt både for meg og min familie. Jobber veldig hardt med meg selv. Hvor skal jeg begynne? Er veldig skeptisk til psykologer osv. Føler egentlig at problemet ikke kan "snakkes bort". Helst vil jeg se fremover og finne en enkel behandling. Finnes det et enkelt klart svar?

[søkende]

Har ingen personlig erfaring, men det kan virke som du prøver å undertrykke negative følelser for å opprettholde en "perfekt" fasade. Bør du ikke lette på lokket og slippe ut litt sinne og frustrasjon? Og undertrykke følelser hjelper sikkert veldig dårlig på depresjonen din.

Slipp løs litt følelser. Ingen er perfekte. Tror ingen forventer det av deg heller. Det er kanskje du som har de høyeste kravene til deg selv.

klem

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Har du prøvd antidepressiva?

Hvis ikke, burde du prøve det over lang tid.

[Gjest depresjon]

Har ingen personlig erfaring, men det kan virke som du prøver å undertrykke negative følelser for å opprettholde en "perfekt" fasade. Bør du ikke lette på lokket og slippe ut litt sinne og frustrasjon? Og undertrykke følelser hjelper sikkert veldig dårlig på depresjonen din.

Slipp løs litt følelser. Ingen er perfekte. Tror ingen forventer det av deg heller. Det er kanskje du som har de høyeste kravene til deg selv.

klem

Samtalebehandling (kognitiv terapi) samt eventuelt antideppresiva vil nok hjelpe deg. Jeg vil i tillegg til dette anbefale deg å trene eller gå turer i dagslys hver dag. Det hjelper meg. Hva med å bokse ut frustrasjonen litt, siden du er mann (boksekurs), altså ikke bokse på andre men på en sekk eller lignende for å få ut aggresjonene eller du kan drive med styrketrening.

[norgesglasset]

Det er selvfølgelig vanskelig å si hvorfor du sliter som du gjør bare utfra det du skriver, men familieliv (som kan være krevende nok) i tillegg til lederstilling + verv som du skriver høres mye ut. Selv har jeg møtt veggen flere ganger og må lære meg å si at jeg har en grense. Kanskje en mindre krevende jobb er løsningen ? Å gå ned i lønn er kanskje ikke så ille i bytte mot økt livskvalitet ?

Uansett bare du er deg og kjenner deg selv. Lykke til.