UBESVARTE SPØRSMÅL ++

[Nedia]

Lurer på hvordan det vil gå, lurer på hvor jeg er på vei hen. Hva vil jeg egentlig ha ut av dette livet? Hva er jeg villig til å ofre for at ting skal bli bra igjen. Har så mange spørsmål, men så alt for få svar. Vet at jeg ikke kan få begge dele, å bli tynn OG det å ha det bra med seg selv.... Vurderer å slutte helt å spise, men hva er egentlig det godt for.....? Å spise eller ikke spise, å leve eller å dø. Skyver vekk dødstankene mine, er så uenderlig redd for dem. Men å la være å spise er jo egentlig det samme, bare på en annen måte, Et annet "språk".

Lengter tilbake til begynnelsen, da alting var så enkelt, livet var perfekt, kiloene raste av.... Jeg skjønnte ikke at jeg hadde problemer.... For det er det som kanskje er noe av det verste, det å forstå. Åforstå hva man egentlig holder på med, åf orstå konsekvensene.... og alikevel gjøre som man gjør.

Har vært på klasse tur/ fest i helga. Angrer sånn på at jeg dro. Når jeg har drukket så blir jeg kjempe sulten og bare spiser maaaaaaaasse *sukk* Det følse ikke godt. Føler meg bare kvalm.

Tenker mye på dere her på forumet. Dere gir så mye positive tilbakemeldinger og støtte. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten alle dere! Takk for at dere er her!

stooooooor klem

[Gjest Foxi]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver!

Du må bare tro meg på det jeg sier! Du vil få det så mye lettere uten sf!!! Jeg har vært fri fra sf i snart et halvt år nå, og jeg får nesten klump i halsen når jeg tenker på at jeg endelig har et normalt forhold til mat igjen. Jeg hadde helt glemt hvordan det var å ha det!

Og en ting har jeg lært, sf gir først en god kløe, men det er en kløe som lager større og større sår som er så vanskelig å få til å gro igjen!

Lykke er å ha det bra med seg selv! Ikke å være tynn! Husk! Vi lever bare en gang! Er det noen som har lyst til å kaste bort hele livet sitt til å tenke på mat og kiloer? Jeg er i alle fall veldig bitter nå, på de to åra jeg kasta bort på bulimien! For hva har jeg gjort i de åra???Ingenting? Det føles hvertfall ikke sånn!

Så derfor så unner jeg deg å oppleve det samme som jeg har gjort. Det var ikke lett, men det hjelper med litt støtte fra en venn. Uansett! Det er vondt å tenke på de årene man på en måte har mistet til ingenting!

Lykke til videre!

Håper du velger det rette! Du vil ikke angre!

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver!

Du må bare tro meg på det jeg sier! Du vil få det så mye lettere uten sf!!! Jeg har vært fri fra sf i snart et halvt år nå, og jeg får nesten klump i halsen når jeg tenker på at jeg endelig har et normalt forhold til mat igjen. Jeg hadde helt glemt hvordan det var å ha det!

Og en ting har jeg lært, sf gir først en god kløe, men det er en kløe som lager større og større sår som er så vanskelig å få til å gro igjen!

Lykke er å ha det bra med seg selv! Ikke å være tynn! Husk! Vi lever bare en gang! Er det noen som har lyst til å kaste bort hele livet sitt til å tenke på mat og kiloer? Jeg er i alle fall veldig bitter nå, på de to åra jeg kasta bort på bulimien! For hva har jeg gjort i de åra???Ingenting? Det føles hvertfall ikke sånn!

Så derfor så unner jeg deg å oppleve det samme som jeg har gjort. Det var ikke lett, men det hjelper med litt støtte fra en venn. Uansett! Det er vondt å tenke på de årene man på en måte har mistet til ingenting!

Lykke til videre!

Håper du velger det rette! Du vil ikke angre!

Kjære Foxi! Takk for innlegget ditt,- det hjelper mange å se at det nytter å våge å jobbe seg ut av spiseforstyrrelsen, du ønskes lykke til videre!