Når bør de flytte ut?

[Gjest billebasse]

Nå har ikke jeg tenåringer i hus ennå, men du kan jo ikke "presse" henne til å flytte heller da.

Hvis hun jobber ved siden av skolen, så kan jo du "kreve" en sum som hun betaler til dere.

Dere kan si at det er en slags husleie, men istedetfor så sitter dere det inn på en konto som hun får når hun skal flytte. På den måten så har hun samlet seg opp litt uten at hun vet om det. Dette skal vi gjøre når barna våre blir så stor.

Uansett så synes jeg barna bør få bo hjemme til de selv bestemmer å flytte ut. Hvor gammel de er spiller ingen rolle ( vel, en viss grense må det jo være, men du skjønner hva jeg mener ).

Hun er jo bare 20 år, så jeg synes hun bør få litt mer tid på seg. Jeg ser ikke noe galt i at hun fremdeles bor hjemme hos dere.

Hvis du vil at hun skal få prøve seg, så kan du som jeg foreslo lenger oppe "kreve" husleie fra henne.

Jeg antar at hun kjøper egne klær, kontantkort og sånne ting for lønnen sin.

Når jeg bodde hjemme og jeg jobbet, så betalte jeg litt til mine foreldre ( en tusenlapp eller noe sånt ), jeg brukte lønningen på personlige ting og til å gå ut på byen osv.

Jeg betalte også når jeg hadde brukt telefonen. Min mor var veldig strikt på det.

Uansett, så bør du jo snakke med datteren din om det, for det er jo hun det gjelder.

Men jeg personlig synes at hun kan få litt mer tid på seg.

Så hvor vil du sette grensen da? 30-40-50?

[Dorthe]

Nå har ikke jeg tenåringer i hus ennå, men du kan jo ikke "presse" henne til å flytte heller da.

Hvis hun jobber ved siden av skolen, så kan jo du "kreve" en sum som hun betaler til dere.

Dere kan si at det er en slags husleie, men istedetfor så sitter dere det inn på en konto som hun får når hun skal flytte. På den måten så har hun samlet seg opp litt uten at hun vet om det. Dette skal vi gjøre når barna våre blir så stor.

Uansett så synes jeg barna bør få bo hjemme til de selv bestemmer å flytte ut. Hvor gammel de er spiller ingen rolle ( vel, en viss grense må det jo være, men du skjønner hva jeg mener ).

Hun er jo bare 20 år, så jeg synes hun bør få litt mer tid på seg. Jeg ser ikke noe galt i at hun fremdeles bor hjemme hos dere.

Hvis du vil at hun skal få prøve seg, så kan du som jeg foreslo lenger oppe "kreve" husleie fra henne.

Jeg antar at hun kjøper egne klær, kontantkort og sånne ting for lønnen sin.

Når jeg bodde hjemme og jeg jobbet, så betalte jeg litt til mine foreldre ( en tusenlapp eller noe sånt ), jeg brukte lønningen på personlige ting og til å gå ut på byen osv.

Jeg betalte også når jeg hadde brukt telefonen. Min mor var veldig strikt på det.

Uansett, så bør du jo snakke med datteren din om det, for det er jo hun det gjelder.

Men jeg personlig synes at hun kan få litt mer tid på seg.

Det er ikke alltid situasjonen er slik som man ønsker. Økonomien er et problem. Barnetrygd, bidrag og barnetillegg blir borte ved fylte 18. Dette utgjør ca 3500 kr i mitt tilfelle. Til høsten fyller datteren min 18 og da har jeg mistet 7000 kr på 3 år.

Hvordan skal ungene og jeg overleve på penger som er beregnet til 1 voksen og 1 barn når vi er 3 voksne og 1 barn.

Dessuten tar voksne barn mer plass enn småbarn. Jeg har rett og slett ikke plass til så mange voksne med kjærester og kamerater + minstemann. Og alle skal ha mat og alle skal vaske tøy og det blir et kjempekaos.

Kan ikke forstå hvorfor alle skal samles her hos meg? Og hvorfor alle skal betro seg til meg? Noen ganger føler jeg at jeg har mange fler unger enn de tre jeg har selv.

[Gjest Novembermom]

Så hvor vil du sette grensen da? 30-40-50?

Hvis du leser mellom linjene, så hadde du kanskje skjønt at jeg mente et sted i 20 åra

( kanskje maks 25 år....? ).

Og jeg skrev også at en viss grense finnes det jo.

Men man kan ikke forvente at en 20 åring skal klare seg alene. Særlig ikke hvis 20 åringen ikke har jobb, ikke noe oppsparte penger osv osv.

Da blir det veldig vanskelig.

[Gjest Novembermom]

Det er ikke alltid situasjonen er slik som man ønsker. Økonomien er et problem. Barnetrygd, bidrag og barnetillegg blir borte ved fylte 18. Dette utgjør ca 3500 kr i mitt tilfelle. Til høsten fyller datteren min 18 og da har jeg mistet 7000 kr på 3 år.

Hvordan skal ungene og jeg overleve på penger som er beregnet til 1 voksen og 1 barn når vi er 3 voksne og 1 barn.

Dessuten tar voksne barn mer plass enn småbarn. Jeg har rett og slett ikke plass til så mange voksne med kjærester og kamerater + minstemann. Og alle skal ha mat og alle skal vaske tøy og det blir et kjempekaos.

Kan ikke forstå hvorfor alle skal samles her hos meg? Og hvorfor alle skal betro seg til meg? Noen ganger føler jeg at jeg har mange fler unger enn de tre jeg har selv.

Jeg kan forstå at det blir et problem for mange, særlig som i ditt tilfelle.

Da er det jo selvfølgelig best at de flytter ut, men de må jo ha økonomi til husleie og andre regninger, og til mat etter det.

Har de f eks ikke har en jobb, så er det ikke så mye man kan gjøre. Eller......hva skal man gjøre da?

Men nå er det mange år til jeg kommer i den situasjonen, men jeg har min egen erfaring på dette området.

Jeg betalte hjemme og handlet mat og sånt når jeg var i butikken.

Vel, min mor klager på dårlig råd hele tiden ( gjort det i mange år ), men kanskje de ikke hadde hatt så dårlig råd hvis det ikke hadde vært for restskatten til min far og røykebehovet til min mor.

[Gjest ansvarlig jente]

Tror dere har vært litt for snille med henne. jeg tok sommerjobb da jeg var 13 år, og måtte være med og hjelpe til hvis jeg skulle ha noe stort. ( eks. båt)

Synes det er dårlig gjort å "kaste" henne ut når hun er ferdig med gymnaset, men for all del ikke la henne late seg hjemme. dere må kreve hjelp med husarbeid, hage osv.

[Lilje]

Jeg kan forstå at det blir et problem for mange, særlig som i ditt tilfelle.

Da er det jo selvfølgelig best at de flytter ut, men de må jo ha økonomi til husleie og andre regninger, og til mat etter det.

Har de f eks ikke har en jobb, så er det ikke så mye man kan gjøre. Eller......hva skal man gjøre da?

Men nå er det mange år til jeg kommer i den situasjonen, men jeg har min egen erfaring på dette området.

Jeg betalte hjemme og handlet mat og sånt når jeg var i butikken.

Vel, min mor klager på dårlig råd hele tiden ( gjort det i mange år ), men kanskje de ikke hadde hatt så dårlig råd hvis det ikke hadde vært for restskatten til min far og røykebehovet til min mor.

Du skriver: Har de f eks ikke har en jobb, så er det ikke så mye man kan gjøre. Eller......hva skal man gjøre da?"

Hvorfor i alle dager skal voksne mennesker få lov til å slenge rundt uten å tjene penger samtidig som de snylter på foreldrene sine? Dersom de ikke har jobb, så må de skaffe seg en jobb for å overleve. Sånn er det med alle voksne mennesker.

[Gjest Novembermom]

Du skriver: Har de f eks ikke har en jobb, så er det ikke så mye man kan gjøre. Eller......hva skal man gjøre da?"

Hvorfor i alle dager skal voksne mennesker få lov til å slenge rundt uten å tjene penger samtidig som de snylter på foreldrene sine? Dersom de ikke har jobb, så må de skaffe seg en jobb for å overleve. Sånn er det med alle voksne mennesker.

Det er ikke så lett å få seg jobb hvis de studerer må du tro.

Og det er ikke så lett å få seg jobb den dag i dag med arbeidsløsheten heller.

Uansett om de er voksen eller ikke, så kan vi som er foreldrene hjelpe dem på veien.

[muriel]

De som er voksne (18 år) og/eller tjener penger må bidra til husholdet. Mat er bare en liten del av utgiftene. De må betale sin del av husleie, strøm, mat og telefon. Voksne mennesker må dekke sine kostnader uansett om de er i slekt eller ikke. Sin del av arbeidet i huset må de også ta.

Det er gutten sin som burde hatt barn! ;-)

[Ulv I Faarikaal]

Det er gutten sin som burde hatt barn! ;-)

Det er bare teoretisk, hva som blir gjort i praksis er noe _helt_ annet.

[Sofline]

Det er ganske normalt å bo hjemme hvis man studerer i den byen foreldrene bor i. Hvis ikke blir det jo bare unødvendige utgifter til husleie ect. (hun vil ikke få stipend fra Lånekassen hvis hun bor hjemme) Hvis hun derimot har tenkt til å jobbe samtidig som hun bor hjemme, er det vanlig at foreldrene krever litt penger (om enn ikke så mye som en vanlig utleier).

Mora mi bodde hjemme til hun var 23 år og hadde fått barn og giftet seg. Selv hadde jeg aldri klart det og flyttet ut før jeg var ferdig med videregående. Kjæresten min bodde hjemme til han var 22-23 år og har ikke tatt skade av det, men han var nå også ute og seilte det meste av tiden.

[Sofline]

Forstår jo at du ikke har forstått hva dere i den alderen koster foreldrene.

Er du over 18 år er du økonomisk ansvarlig for deg selv og du kan ikke forvente at foreldrene skal fø deg. Bli voksen gutt. Det er ingen selvfølge at foreldrene dine skal "hjelpe" deg. I en overgangsperiode er det greit men på fast basis kan du ikke forvente noe som helst. Selv måtte jeg ta opp lån da eldstemann gikk siste året på videregående for at vi skulle ha nok å leve av.

Det er nok en forskjell her på hvor bemidlet foreldrene er...

Selv får jeg utbetalt ca. 2000 kr i måneden fra mamma, penger hun sparte opp da jeg var liten og som hele tiden har vært myntet på at jeg skal få det lettere de første årene hjemmefra (sparer halvparten på BSU-konto).

Jeg tar det også som en selvfølge at jeg får hjelp av mamma (eller besteforeldrene mine) hvis jeg skulle slite økonomisk. Når foreldre sitter på god lønn og masse oppsparte penger, ville det være hjerterått å tvinge barna på sosialen.

[Sofline]

Ja, et års militærtjeneste hjalp ikke mye på sønnen min. Han lewde herrens glade dager det halve året han var hjemme før han dro igjen. Betalte ingenting men kjøpte mat og var barnevakt. Ellers løftet han ikke en finger. Dersom han fortsetter i samme stil når han kommer hjem er det ut.

Gutter pleier å være gutter lenger enn jenter pleier å være jenter. Men jeg kan jo legge til at mora mi, som er over 40, får besøk av sin mor nesten hver dag. Hun vasker, vasker opp, handler inn mat, lager middag ect. Jeg var tidlig bestemt på å ikke bli som henne, og flyttet ut ved første anledning. Men jeg må innrømme at det er deilig å komme hjem og få ferdig middag hver dag og nesten slippe og gjøre "en dritt".

[Gjest tenagemamma]

Jeg mener at når voksne barn begynner å styre og bestemme for mye hjemme hos foreldrene, når de ikke skjønner redselen foreldrene føler når de ikke kommer hjem om natta, forlanger å bli behandlet som voksne men selv oppfører seg som om de bor på et hotell, da må de ut!

[Dorthe]

Det er nok en forskjell her på hvor bemidlet foreldrene er...

Selv får jeg utbetalt ca. 2000 kr i måneden fra mamma, penger hun sparte opp da jeg var liten og som hele tiden har vært myntet på at jeg skal få det lettere de første årene hjemmefra (sparer halvparten på BSU-konto).

Jeg tar det også som en selvfølge at jeg får hjelp av mamma (eller besteforeldrene mine) hvis jeg skulle slite økonomisk. Når foreldre sitter på god lønn og masse oppsparte penger, ville det være hjerterått å tvinge barna på sosialen.

Men det er greit for meg å leve på uføretrygd og penger til en unge og så før jeg 2 voksne unger over 18 år + det barnet jeg får penger for og meg selv? Voksne barn må forstå at foreldre også trenger penger til mat og klær + noen fornøyelser i ny og ne. Jeg har ingen steder jeg kan gå å få penger det øyeblikket jeg ikke har penger til mat. Hadde jeg prøvd meg på sosialkontoret hadde de sagt at ungene skulle betale sin del av faste utgifter og sin egen mat. Hos meg vil det si ca 3000 kr + mat i mnd på hver av dem.

[Sofline]

Men det er greit for meg å leve på uføretrygd og penger til en unge og så før jeg 2 voksne unger over 18 år + det barnet jeg får penger for og meg selv? Voksne barn må forstå at foreldre også trenger penger til mat og klær + noen fornøyelser i ny og ne. Jeg har ingen steder jeg kan gå å få penger det øyeblikket jeg ikke har penger til mat. Hadde jeg prøvd meg på sosialkontoret hadde de sagt at ungene skulle betale sin del av faste utgifter og sin egen mat. Hos meg vil det si ca 3000 kr + mat i mnd på hver av dem.

Som jeg sa, det er forskjell på dette etter hvor formuende foreldrene er.

Det jeg mener er at foreldre ikke kan se på at barna må gå på sosialen HVIS de har midler til å hjelpe dem.

[Gjest ikke undertegnet]

Mannen min bodde hjemme helt til jeg 'overtok' han. Da var han 25. Og det er tjue år siden nå.

Han hadde en kamerat som også bodde hjemme. Han flyttet faktisk til ei dame på samme tiden.

Dette er helt normale gutter. Ihvertfall ikke mammagutter. Har gjort det bra i livet begge to.

Mine sønner kan få lov å bo hjemme så lenge det fungerer. Men det kommer til å bli forhandliger om både det enen og det andre.

ER så tøft idag, at en hjelper så klart til hvis en kan.

Selv var jeg 19 da jeg giftet meg og flyttet. De av mine venninner som ikke var gift, bodde alle hjemme.

[Gjest Kiil]

Forstår jo at du ikke har forstått hva dere i den alderen koster foreldrene.

Er du over 18 år er du økonomisk ansvarlig for deg selv og du kan ikke forvente at foreldrene skal fø deg. Bli voksen gutt. Det er ingen selvfølge at foreldrene dine skal "hjelpe" deg. I en overgangsperiode er det greit men på fast basis kan du ikke forvente noe som helst. Selv måtte jeg ta opp lån da eldstemann gikk siste året på videregående for at vi skulle ha nok å leve av.

Jeg mener at alle foreldre må føle ansvar for sine barn i forhold til den økonomi de har.

Har foreldrene god råd, er det vel naturlig at det også kommer ungene til gode. Det mener nå jeg!

Er det trange kår, stiller det seg annerledes. Alle deler både på byrder og goder.

Jeg anser mine unger til å være mitt ansvar på en måte så lenge de lever. Jeg vil aldri slutte å hjelpe dem (med måte så klart) hvis de havner i ei knipe.

Mine foreldre gjorde det for meg (til tross for under normal råd), og jeg har ikke tatt skade av det.

En kan jo også siden, hvis en tjener bra selv, gjøre stas på sine foreldre ved å gi dem en ferie eller ting de ikke kan kjøpe selv, som en 'takk for sist'.

[Gjest Kiil]

Men det er greit for meg å leve på uføretrygd og penger til en unge og så før jeg 2 voksne unger over 18 år + det barnet jeg får penger for og meg selv? Voksne barn må forstå at foreldre også trenger penger til mat og klær + noen fornøyelser i ny og ne. Jeg har ingen steder jeg kan gå å få penger det øyeblikket jeg ikke har penger til mat. Hadde jeg prøvd meg på sosialkontoret hadde de sagt at ungene skulle betale sin del av faste utgifter og sin egen mat. Hos meg vil det si ca 3000 kr + mat i mnd på hver av dem.

Dorthe, nå må du skille på hva folk skriver da!

Soflines mor var ikke i din situasjn med dårlig råd. Ingen her inne mener nok at du i din situasjon skal fø på voksne barn.

Det folk sier her er at de foreldre som har råd (noe som faktisk mange har) godt kan dele med ungene sine av velstanden.

Men de som ikke har nok til seg selv engang, venter en selvfølgelig ikke det av.

Godene er ujevnt fordelt! Som det alltid har vært...

[Gjest ikke undertegnet]

Som jeg sa, det er forskjell på dette etter hvor formuende foreldrene er.

Det jeg mener er at foreldre ikke kan se på at barna må gå på sosialen HVIS de har midler til å hjelpe dem.

Jeg og min mann har arvet penger. Ellers har vi ikke veldig god råd.

Jeg koser meg på tanken at jeg nå har en mulighet til å hjelpe ungene mine til en litt lettere start. Jeg ser det an, men muligheten er der hvis det kniper.

Ser ikke noe galt i det.

Tok det egentlig for gitt at mine foreldre i sin tid ville hjulpet meg hvis det gikk skeis. Så sant de kunne da.

Men nå ble ikke det nødvendig...

Besteforeldre gir jo ofte en slant til barnebarna. En fin skikk!

[Gjest ikke undertegnet]

Det synes jeg hadde vært helt passelig og dersom bostøtta mi ikke kommer så skal jeg forlange det.

Egentlig er han så gavemild men det at jeg må ha penger er helt umulig for ham å forstå. Da er jeg grisk )

Virker som om du har litt pengeproblemer med gubben.

DET kan du jo ikke laste ungdommene for i alle fall!

De er familien din, det er vel ikke han? Høres ikke ut som han er faren mener jeg.

Er jo mye verre at _han_ ikke tar sin del av ansvaret. Han er jo mye mer voksen. Burde være det.

Kanskje det er der du må sette inn støtet?