Når bør de flytte ut?

[Sofline]

Jeg og min mann har arvet penger. Ellers har vi ikke veldig god råd.

Jeg koser meg på tanken at jeg nå har en mulighet til å hjelpe ungene mine til en litt lettere start. Jeg ser det an, men muligheten er der hvis det kniper.

Ser ikke noe galt i det.

Tok det egentlig for gitt at mine foreldre i sin tid ville hjulpet meg hvis det gikk skeis. Så sant de kunne da.

Men nå ble ikke det nødvendig...

Besteforeldre gir jo ofte en slant til barnebarna. En fin skikk!

Ja, for man har mer bruk for penger når man er ung og i etableringsfasen, enn når man er i 30- eller 40-årene, men det er jo gjerne da arven kommer.

[Dorthe]

Virker som om du har litt pengeproblemer med gubben.

DET kan du jo ikke laste ungdommene for i alle fall!

De er familien din, det er vel ikke han? Høres ikke ut som han er faren mener jeg.

Er jo mye verre at _han_ ikke tar sin del av ansvaret. Han er jo mye mer voksen. Burde være det.

Kanskje det er der du må sette inn støtet?

Han er ikke gubben min, han er sønnen min )

[Dorthe]

Jeg mener at alle foreldre må føle ansvar for sine barn i forhold til den økonomi de har.

Har foreldrene god råd, er det vel naturlig at det også kommer ungene til gode. Det mener nå jeg!

Er det trange kår, stiller det seg annerledes. Alle deler både på byrder og goder.

Jeg anser mine unger til å være mitt ansvar på en måte så lenge de lever. Jeg vil aldri slutte å hjelpe dem (med måte så klart) hvis de havner i ei knipe.

Mine foreldre gjorde det for meg (til tross for under normal råd), og jeg har ikke tatt skade av det.

En kan jo også siden, hvis en tjener bra selv, gjøre stas på sine foreldre ved å gi dem en ferie eller ting de ikke kan kjøpe selv, som en 'takk for sist'.

Selvfølgelig føler jeg ansvar for ungene min og kommer sikkert til å gjøre det bestandig. De har ennå ikke vært sultne uten av fri vilje.

[Lottemor1365380387]

Jeg synes du er lit kjip.

Det er tross alt helt forferdelig dyrt å ta en utdannelse i norge og så lenge hun går på skolen synes jeg det er helt greit at hun bor hjemme.

Slik vil i alle fall jeg ha det med mine jenter.

De kan forsøke å unngå mest mulig gjeld i studie tiden i alle fall.

Men bor man hjemme slik så er det huets regler som gjelder.

m.v.h

[Gjest ikke undertegnet]

Selvfølgelig føler jeg ansvar for ungene min og kommer sikkert til å gjøre det bestandig. De har ennå ikke vært sultne uten av fri vilje.

Tror du oppfatter det jeg skriver som en kritikk av deg personlig, siden du forsvarer deg?

Pointet er at folk er forskjellig! De som har råd, hjelper barna sine. De som ikke har råd, gjør det ikke.

Økonomien avgjør. DU har tydeligvis anstrengt økonomi. Ergo er det godtatt at du ikek gjør det! OK?

[toci]

Jeg synes det er merkelig å lese svarene ned over her, der folk blant annet skriver at "hun er bare 20, la henne få litt tid på seg". Bare 20? Er man 20 år gammel, er man voksen og fullt ut i stand til å ta vare på seg selv.

Selvfølgelig; har man stor plass og lyst og vilje til å hjelpe sine (voksne) barn økonomisk i studietiden, og "barna" selv ønsker å bo hjemme, så vær så god..

Men når man er 20 er man voksen og har godt av å få brynt seg litt på livet. Det kan komme noen trøkker i ettertid, hvis man først skjønner hva en strømregning er når man er 32.

Jeg flyttet på hybel da jeg var 16. Det passet både meg og foreldrene mine helt ypperlig. Jeg var nok ingen enkel tenåring... )

[toci]

Jeg kan forstå at det blir et problem for mange, særlig som i ditt tilfelle.

Da er det jo selvfølgelig best at de flytter ut, men de må jo ha økonomi til husleie og andre regninger, og til mat etter det.

Har de f eks ikke har en jobb, så er det ikke så mye man kan gjøre. Eller......hva skal man gjøre da?

Men nå er det mange år til jeg kommer i den situasjonen, men jeg har min egen erfaring på dette området.

Jeg betalte hjemme og handlet mat og sånt når jeg var i butikken.

Vel, min mor klager på dårlig råd hele tiden ( gjort det i mange år ), men kanskje de ikke hadde hatt så dårlig råd hvis det ikke hadde vært for restskatten til min far og røykebehovet til min mor.

Restskatt og røyking? Hva i all verden har det med saken å gjøre? Skal de slutte å røyke og "unngå restskatt" for å få bedre råd til å skjemme deg så inni hampen bort??

Hvilket univers lever du i?

[toci]

Hvis du leser mellom linjene, så hadde du kanskje skjønt at jeg mente et sted i 20 åra

( kanskje maks 25 år....? ).

Og jeg skrev også at en viss grense finnes det jo.

Men man kan ikke forvente at en 20 åring skal klare seg alene. Særlig ikke hvis 20 åringen ikke har jobb, ikke noe oppsparte penger osv osv.

Da blir det veldig vanskelig.

Hvor gamle var dine foreldre når de flyttet hjemmefra? Hadde de særlig mye oppsparte midler? Fløt det av jobber på den tiden? Hadde de det fett? Vokste de på å måtte slite litt?

Jeg har ingen stor tro på at de var mye over 18..

[Gjest Novembermom]

Restskatt og røyking? Hva i all verden har det med saken å gjøre? Skal de slutte å røyke og "unngå restskatt" for å få bedre råd til å skjemme deg så inni hampen bort??

Hvilket univers lever du i?

Jeg bor ikke hjemme lenger. Jeg har bodd med mann og barn i snart 4 år.

Min far har flere tusen i restskatt og min mor røyker så og så en pakke røyk pr dag.

Og en pakke røyk koster en god del den dag i dag.

Jeg sier ikke at de skal slutte, men hun har klaget på dårlig råd i flere år.

Vel, bare tenk på alle pengene de kunne ha spart hvis hun ikke røykte i det hele tatt.

Jeg betalte når jeg bodde hjemme og hadde jobb.

De pengene gikk til røyk og det er jo ganske irriterendes fordi jeg synes regninger skal komme foran røyk uansett.

[Gjest Novembermom]

Jeg synes det er merkelig å lese svarene ned over her, der folk blant annet skriver at "hun er bare 20, la henne få litt tid på seg". Bare 20? Er man 20 år gammel, er man voksen og fullt ut i stand til å ta vare på seg selv.

Selvfølgelig; har man stor plass og lyst og vilje til å hjelpe sine (voksne) barn økonomisk i studietiden, og "barna" selv ønsker å bo hjemme, så vær så god..

Men når man er 20 er man voksen og har godt av å få brynt seg litt på livet. Det kan komme noen trøkker i ettertid, hvis man først skjønner hva en strømregning er når man er 32.

Jeg flyttet på hybel da jeg var 16. Det passet både meg og foreldrene mine helt ypperlig. Jeg var nok ingen enkel tenåring... )

Du sikter til meg ser jeg. Vel, unnskyld meg for at jeg ikke kommer til å presse barna mine til å flytte ut den dagen de er ferdig med videregående.

Herregud, hun er bare 20 år.

Man skal ikke be barna om å flytte bare fordi de er 20 år.

De må faktisk ha seg en jobb og tjene opp penger til eget sted først eller iallefall få gjøre ferdig utdannelsen sin og så flytte ut.

Alle er ikke lik når det gjelder dette og det er jo bare å akseptere det enn å lage stor "ståhei" ut av det.

[toci]

Du sikter til meg ser jeg. Vel, unnskyld meg for at jeg ikke kommer til å presse barna mine til å flytte ut den dagen de er ferdig med videregående.

Herregud, hun er bare 20 år.

Man skal ikke be barna om å flytte bare fordi de er 20 år.

De må faktisk ha seg en jobb og tjene opp penger til eget sted først eller iallefall få gjøre ferdig utdannelsen sin og så flytte ut.

Alle er ikke lik når det gjelder dette og det er jo bare å akseptere det enn å lage stor "ståhei" ut av det.

Jeg angriper ikke deg, men jeg reagerer sterkt på mye av det du sier her.

Om din mor velger å kjøpe røyk for de pengene du eventuelt betalte husleie for hjemme, har vel absolutt ingenting å si. At man betaler for seg hjemme når man er voksen og har mulighet til det, er en selvfølge!

Jeg ber ikke deg om å presse ut ungene selv om de er 20 år, men synes det er urovekkende å lese om så mange som behandler en 20-åring som et barn. Selvfølgelig er det behagelig å ha en mor som deg, man slipper unna mange av livets (nødvendige) ubehageligheter på den måten. Men særlig voksen blir man ikke av det!