Klarer ingenting!!!

[snufseguri]

Tusen takk for klemmene. Det er godt å få en klem.

Nå sitter eldste guttepus i kjøkkenvinduet og "skravler" med fuglene. Han er så snål og så god. Jeg elsker katter. Skulle gjerne starta et slags "animal shelter" - kun for katter. Det er jo lov å drømme.

Synes gratulasjoner er på sin plass. Du har begynt å gå den lange veien. Men du har en fordel. Du fant ikke bare EN, men mange ting som du kunne glede deg over i løpet av samme dag. Det klarte ikke jeg i begynnelsen, men det har bare kommet etterhvert.

Fint å høre at du ikke vil forsvinne. Og jeg takker for at du ønsker å være der for meg. Selv når du har det vondt.

Bare det forteller mye om deg. Blant annet at du er et dugandes venne-emne.

Dersom du har noe slags chatprogram på datan, kan vi møtes (privat og kun vi to vet hva det blir snakket om.)

mirc, msn, icq er de jeg har på min maskin.

Da kan vi få en mer direkte kontakt - bare dersom du ønsker det. Jeg ville tro dt kunne gitt oss begge mye.

Solen har stått opp, himmelen er lys lys blå, og jeg er egentlig altfor tidlig oppe. Menmen, da får jeg mer ut av dagen.

Klem fra din nettvenn,

Hei!

Selv har jeg to jentepuser. De er så nyyyydelige! Og rampete... Særlig den yngste. Hun er høyt og lavt og river ned alt mulig... Og så ser hun på oss med DET blikket, og så klarer vi ikke å bli sinte likevel... Elsker katter jeg også. Har lekt litt med tanken om å starte eget kattepensjonat, men det er jo ikke bare bare å starte noe eget heller. Men det hadde i hvert fall vært en jobb jeg ville trives med! Men man blir nok ikke rik av det. Men det hadde jo gått an å jobbet som frivillig på et slikt dyrevernssenter, bare for å gjøre noe nyttig.

Jeg sjekket og fant ut at jeg har mirc på data'n. Det er nemlig data'n til samboeren min, så jeg visste ikke helt om han hadde noen chatteprogram. Men han har altså mirc, og det hadde vært kjempekoselig å prate med deg mer "live!.

I dag har vært en sånn noenlunde god dag, heldigvis. Humøret har i hvert fall ikke svinget så mye, og det er jeg glad for. Det har ikke vært noe sol her i dag... Gleder meg til våren , til sol og varme og masse herlige blomster. Og fuglekvitter!Føler meg litt mer levende når det ikke er vinter og jeg må pakke meg inn i masse klær. Da er det triveligere å kunne gå i sommerklær og virkelig kjenne luften og vinden.

Egentlig liker jeg vinteren også, men bare hvis det er masse hvit snø. Da virker alt så stille og trygt, synes jeg! Men dessverre blir det veldig mye "slafs" og glatte veier istedet... Og det er liksom ikke like koselig...

Ja, nå ble det mye værprat her...

Ellers håper jeg det går bra med deg! Du får hilse pusekattene dine fra meg!

[Gjest Syrinx]

Hei!

Selv har jeg to jentepuser. De er så nyyyydelige! Og rampete... Særlig den yngste. Hun er høyt og lavt og river ned alt mulig... Og så ser hun på oss med DET blikket, og så klarer vi ikke å bli sinte likevel... Elsker katter jeg også. Har lekt litt med tanken om å starte eget kattepensjonat, men det er jo ikke bare bare å starte noe eget heller. Men det hadde i hvert fall vært en jobb jeg ville trives med! Men man blir nok ikke rik av det. Men det hadde jo gått an å jobbet som frivillig på et slikt dyrevernssenter, bare for å gjøre noe nyttig.

Jeg sjekket og fant ut at jeg har mirc på data'n. Det er nemlig data'n til samboeren min, så jeg visste ikke helt om han hadde noen chatteprogram. Men han har altså mirc, og det hadde vært kjempekoselig å prate med deg mer "live!.

I dag har vært en sånn noenlunde god dag, heldigvis. Humøret har i hvert fall ikke svinget så mye, og det er jeg glad for. Det har ikke vært noe sol her i dag... Gleder meg til våren , til sol og varme og masse herlige blomster. Og fuglekvitter!Føler meg litt mer levende når det ikke er vinter og jeg må pakke meg inn i masse klær. Da er det triveligere å kunne gå i sommerklær og virkelig kjenne luften og vinden.

Egentlig liker jeg vinteren også, men bare hvis det er masse hvit snø. Da virker alt så stille og trygt, synes jeg! Men dessverre blir det veldig mye "slafs" og glatte veier istedet... Og det er liksom ikke like koselig...

Ja, nå ble det mye værprat her...

Ellers håper jeg det går bra med deg! Du får hilse pusekattene dine fra meg!

Jeg har en forferdelig dag. Angst, konsentrasjonsproblemer masse sinne og frustrasjon over alt jeg skulle ha gjort. I stedet har jeg sittet, ligget, travet rundt inni leiligheten og hatt det vondt.

Samboern kom nettopp hjem, og jeg visste det. Skulle egentlig gå ut og overraske ham på parkeringsplassen, men da jeg hadde kledd på meg og tatt på støvler og solbriller turte jeg ikke likevel. Nå er jeg sint på meg sjøl fordi jeg er så svak.

Orker ikke skrive mer akkurat nå. Men kattene hilser tilbake.

[snufseguri]

Jeg har en forferdelig dag. Angst, konsentrasjonsproblemer masse sinne og frustrasjon over alt jeg skulle ha gjort. I stedet har jeg sittet, ligget, travet rundt inni leiligheten og hatt det vondt.

Samboern kom nettopp hjem, og jeg visste det. Skulle egentlig gå ut og overraske ham på parkeringsplassen, men da jeg hadde kledd på meg og tatt på støvler og solbriller turte jeg ikke likevel. Nå er jeg sint på meg sjøl fordi jeg er så svak.

Orker ikke skrive mer akkurat nå. Men kattene hilser tilbake.

Håper du har det litt bedre nå! Men det tar tid å komme seg ovenpå når man ikke føler seg i form.

Samboeren din synes sikkert det er greit at du ikke turde å gå ut for å møte ham. Han skjønner nok hvordan du har det. Og du er da ikke svak fordi du ikke turde å gå ut. Det er jo ingen vits i å tvinge seg selv ut av huset når du ikke har lyst.

Og ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke får gjort noe nyttig i dag. Det er fint med en "fridag" innimellom, en dag du bare gjør akkurat det du har lyst til og ikke noe du kvier deg for. Om du bare har lyst til å ligge på sofaen, så er det helt greit. Vet hvordan det er å ikke orke noen ting, og ikke tøre å gå ut. Da er det best at folk bare lar meg være i fred og ikke tvinger meg til noe eller mase på meg. Samboeren din kjenner sikkert deg godt og skjønner det når du ikke har det bra. Da skal du bare innrømme det, at du har angst og ikke vil gjøre noe. Samboeren min er blitt veldig flink til å "oppdage" når jeg har en dårlig dag. Han ser det med en gang (kanskje ikke så vanskelig når han ser ansiktsuttrykket mitt:

((((().

Du får gjøre det du sier at jeg skal gjøre når jeg er nedfor: tenk positivt! Vet at det ofte er umulig, men snart blir du nok bedre igjen og finner mye å være glad for. Neste gang det er sol og fint vær, kan du jo spørre om samboeren din vil gå en liten tur med deg. Det trenger ikke å være så langt, bare en liten svipptur rundt "kvartalet". Eller kanskje en biltur? Selv føler jeg meg tryggest ute når det er mørkt, så jeg går mest turer om kvelden. Vet ikke hva du liker best, men uansett så er du trygg sammen med samboeren din.

Har ikke hatt noen bra dag selv, men jeg har i hvert fall vært ute og handlet mat. Og vasket opp. Men jeg skal innrømme at jeg har ligget et par timer på sofaen også!

Sender deg en kjempestor oppmuntringsklem! Det fortjener du!!!

Håper du blir bedre snart, og at du får en fin helg!

[Gjest Syrinx]

Håper du har det litt bedre nå! Men det tar tid å komme seg ovenpå når man ikke føler seg i form.

Samboeren din synes sikkert det er greit at du ikke turde å gå ut for å møte ham. Han skjønner nok hvordan du har det. Og du er da ikke svak fordi du ikke turde å gå ut. Det er jo ingen vits i å tvinge seg selv ut av huset når du ikke har lyst.

Og ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke får gjort noe nyttig i dag. Det er fint med en "fridag" innimellom, en dag du bare gjør akkurat det du har lyst til og ikke noe du kvier deg for. Om du bare har lyst til å ligge på sofaen, så er det helt greit. Vet hvordan det er å ikke orke noen ting, og ikke tøre å gå ut. Da er det best at folk bare lar meg være i fred og ikke tvinger meg til noe eller mase på meg. Samboeren din kjenner sikkert deg godt og skjønner det når du ikke har det bra. Da skal du bare innrømme det, at du har angst og ikke vil gjøre noe. Samboeren min er blitt veldig flink til å "oppdage" når jeg har en dårlig dag. Han ser det med en gang (kanskje ikke så vanskelig når han ser ansiktsuttrykket mitt:

((((().

Du får gjøre det du sier at jeg skal gjøre når jeg er nedfor: tenk positivt! Vet at det ofte er umulig, men snart blir du nok bedre igjen og finner mye å være glad for. Neste gang det er sol og fint vær, kan du jo spørre om samboeren din vil gå en liten tur med deg. Det trenger ikke å være så langt, bare en liten svipptur rundt "kvartalet". Eller kanskje en biltur? Selv føler jeg meg tryggest ute når det er mørkt, så jeg går mest turer om kvelden. Vet ikke hva du liker best, men uansett så er du trygg sammen med samboeren din.

Har ikke hatt noen bra dag selv, men jeg har i hvert fall vært ute og handlet mat. Og vasket opp. Men jeg skal innrømme at jeg har ligget et par timer på sofaen også!

Sender deg en kjempestor oppmuntringsklem! Det fortjener du!!!

Håper du blir bedre snart, og at du får en fin helg!

Nja, har det litt bedre nå, men det er jammen hjelpsomt med noen støttende ord og noen klemmer. Altfor lite av det i verden.

Samboern skjønte det og det var ikke noe problem. Bare det at jeg alltid må bygge sånne "tanketårn" og krisemaksimere alt mulig når jeg har det sånn.

Og jeg har aldri lyst til å gå ut av huset. Eller jeg kan ha kjempelyst, men stopper midt i trappa og nærmest løper inn igjen. Han er ikke hjemme nå, og jeg kunne ha blitt med, men det fiksa jeg ikke.

Vil du chatte på mirc med meg?

der heter jeg samme som her.

Kanskje vi tastes om noen øyeblikk??

[snufseguri]

Nja, har det litt bedre nå, men det er jammen hjelpsomt med noen støttende ord og noen klemmer. Altfor lite av det i verden.

Samboern skjønte det og det var ikke noe problem. Bare det at jeg alltid må bygge sånne "tanketårn" og krisemaksimere alt mulig når jeg har det sånn.

Og jeg har aldri lyst til å gå ut av huset. Eller jeg kan ha kjempelyst, men stopper midt i trappa og nærmest løper inn igjen. Han er ikke hjemme nå, og jeg kunne ha blitt med, men det fiksa jeg ikke.

Vil du chatte på mirc med meg?

der heter jeg samme som her.

Kanskje vi tastes om noen øyeblikk??

Glad du er litt bedre.

Jeg var ikke her inne i går kveld, så vi fikk ikke chattet noe i går. Det var jo trist.

Er det ikke flere sånne rom på mirc? Hvis jeg skal se etter deg der, hvor skal jeg se? Har pratet mye på mirc før, men det er vel en fem år siden sist! Så jeg husker ikke helt hvordan man gjør liksom.

Selv har jeg det helt bånn i bøtta for tiden. Nå skal ikke jeg lesse alle mine problemer og bekymringer over på deg når du ikke er bra selv. Men jeg sliter forferdelig med livet mitt nå, og hva jeg skal gjøre med livet mitt i fremtiden. Vet ikke om det rett og slett bare er fordi jeg er deprimert, men jeg er så i tvil om meg og samboeren min... Har ikke snakket med noen om dette, og jeg er helt kvalm av bekymringer. Klarer ikke å forestille meg hvordan det vil være uten ham, jeg har ingen ordentlige venner eller noen andre å støtte meg til hvis jeg brått blir alene (bortsett fra familien). Saken er den at han er min første kjæreste, og vi har vært sammen i mange år nå. Føler at jeg bør "utforske" litt mer før jeg slår meg helt til ro, hvis du skjønner. Samboeren min er verdens snilleste, men problemet er at han er så lik meg: lite utadvendt. Jeg trenger egentlig en gutt med litt futt og fart i, og som tar litt vare på meg og gir meg litt oppmerksomhet. Jeg har alltid vært veldig oppmerksom på hva samboeren min gjør og andre ting, og snakker mye til ham. Men han er ikke særlig pratsom av seg, og det er så trist for meg å ikke ha noen å snakke med i hverdagen. Han merker at jeg blir fort sint og sur om dagen, men han tror det er fordi jeg "bare" er deprimert. Savner det å kunne finne på ting sammen, som å gå på kino, dra på turer, pusse opp litt i leiligheten, eller bare snakke sammen. Skikkelige samtaler. Men samboeren min er rett og slett ikke typen til å gjøre slike ting. Har ikke vært på kino sammen på MANGE år. Og vi skal liksom forestille unge nennesker? Vi er mer som et middelaldrende loslitt ektepar som lever hver sine liv...

Huff og huff. Har bare lyst til å gråte nå. For hva skjer med meg hvis det blir slutt mellom oss? Så jeg får vel vente å se om depresjonen blir bedre, og finne ut om jeg tenker annerledes da. For sånn det er nå så har jeg hodet fullt av forvirrende tanker, og da er det nok ikke så lurt å ta forhastede beslutninger.

Hm... nok klaging fra min side. Håper du har det bedre i dag! Kanskje vi kan chatte, vet ikke når du har tid. Bare si ifra når du vil.

Klem fra

[Gjest Syrinx]

Glad du er litt bedre.

Jeg var ikke her inne i går kveld, så vi fikk ikke chattet noe i går. Det var jo trist.

Er det ikke flere sånne rom på mirc? Hvis jeg skal se etter deg der, hvor skal jeg se? Har pratet mye på mirc før, men det er vel en fem år siden sist! Så jeg husker ikke helt hvordan man gjør liksom.

Selv har jeg det helt bånn i bøtta for tiden. Nå skal ikke jeg lesse alle mine problemer og bekymringer over på deg når du ikke er bra selv. Men jeg sliter forferdelig med livet mitt nå, og hva jeg skal gjøre med livet mitt i fremtiden. Vet ikke om det rett og slett bare er fordi jeg er deprimert, men jeg er så i tvil om meg og samboeren min... Har ikke snakket med noen om dette, og jeg er helt kvalm av bekymringer. Klarer ikke å forestille meg hvordan det vil være uten ham, jeg har ingen ordentlige venner eller noen andre å støtte meg til hvis jeg brått blir alene (bortsett fra familien). Saken er den at han er min første kjæreste, og vi har vært sammen i mange år nå. Føler at jeg bør "utforske" litt mer før jeg slår meg helt til ro, hvis du skjønner. Samboeren min er verdens snilleste, men problemet er at han er så lik meg: lite utadvendt. Jeg trenger egentlig en gutt med litt futt og fart i, og som tar litt vare på meg og gir meg litt oppmerksomhet. Jeg har alltid vært veldig oppmerksom på hva samboeren min gjør og andre ting, og snakker mye til ham. Men han er ikke særlig pratsom av seg, og det er så trist for meg å ikke ha noen å snakke med i hverdagen. Han merker at jeg blir fort sint og sur om dagen, men han tror det er fordi jeg "bare" er deprimert. Savner det å kunne finne på ting sammen, som å gå på kino, dra på turer, pusse opp litt i leiligheten, eller bare snakke sammen. Skikkelige samtaler. Men samboeren min er rett og slett ikke typen til å gjøre slike ting. Har ikke vært på kino sammen på MANGE år. Og vi skal liksom forestille unge nennesker? Vi er mer som et middelaldrende loslitt ektepar som lever hver sine liv...

Huff og huff. Har bare lyst til å gråte nå. For hva skjer med meg hvis det blir slutt mellom oss? Så jeg får vel vente å se om depresjonen blir bedre, og finne ut om jeg tenker annerledes da. For sånn det er nå så har jeg hodet fullt av forvirrende tanker, og da er det nok ikke så lurt å ta forhastede beslutninger.

Hm... nok klaging fra min side. Håper du har det bedre i dag! Kanskje vi kan chatte, vet ikke når du har tid. Bare si ifra når du vil.

Klem fra

Du vil som regel finne meg i #norge eller vi kan ha et eget rom. For eks: #snakkomalt

jeg er som regel på EFnet: EU, NO, Homelien (det er serverens navn)

Vi kan jo avtale et klokkeslett

og treffes på mirc? og en dato.

Nicket jeg bruker der, kommer til å være Katla_

Hvis du vil sjekke om jeg er på kan du skrive /whois Katla_

Da vil mirc lokalisere meg, og vil liste opp hvilke kanaler jeg befinner meg i. Da kan du dblklikke på navnet på kanalen. Så finner du nicket mitt og dobbelt klikker på nicket mitt. Da kan vi snakke uforstyrret.

Ikke tenk så mye. Det kalles krisemaksimering. Vær deg sjøl, og dønn ærlig med deg sjøl og din elskede.

Gresset på den andre siden av gjerdet er ikke så grønt at det er bedre å gjøre bedre ting man allerede har. Tro meg. Jeg vet.Du har en mann som gjør deg trygg, du ER glad i ham, og han i deg. Knytt deg fastere til han, og fortell ham litt av hva du føler. Ikke alt selvfølgelig, men noe. Han liker sikkert ikke at du lukker ham ute. Kanskje det skremmer ham å prate om følelser? Da kan du lage kakao eller te til dere, sette dere i sofaen eller stolene i stua, for å snakke. Snakke! Få det ut og han vil nok støtte deg. La ham få lov til det.

Man får ikke lykken gratis, og man fanger ikke fluer med eddik. Honning derimot...

Jeg skjønner hva du mener. Det er grusomt å gå og tenke at uten han vil jeg ikke klare noe som helst. Det er slik jeg er.

En fin måte å få ham på plass igjen, ville vært om du dro på kino alene. Han vil tro du ikke var det. Du kan da si: "Jeg ville på kino, men du ville ikke. Ergo, jeg dro alene."

Ta en tur kan du jo gjøre alene det også. Dette må vi bare kalle mental trening.

For du kan klare deg! Hvis ikke, så var du ikke i dette forumet i det hele tatt. Du trenger hjelp. Sørg for at alle som bryr seg om deg, får vite at du sliter psykisk (og at det er personlig) derved har du vist dem en tillit, som setter dem i et godt lune. Da kan dere snakke.

Nå må jeg nesten gå. Ryggen min dreper meg snart hvis jeg sitter noe særlig lenge.

[snufseguri]

Du vil som regel finne meg i #norge eller vi kan ha et eget rom. For eks: #snakkomalt

jeg er som regel på EFnet: EU, NO, Homelien (det er serverens navn)

Vi kan jo avtale et klokkeslett

og treffes på mirc? og en dato.

Nicket jeg bruker der, kommer til å være Katla_

Hvis du vil sjekke om jeg er på kan du skrive /whois Katla_

Da vil mirc lokalisere meg, og vil liste opp hvilke kanaler jeg befinner meg i. Da kan du dblklikke på navnet på kanalen. Så finner du nicket mitt og dobbelt klikker på nicket mitt. Da kan vi snakke uforstyrret.

Ikke tenk så mye. Det kalles krisemaksimering. Vær deg sjøl, og dønn ærlig med deg sjøl og din elskede.

Gresset på den andre siden av gjerdet er ikke så grønt at det er bedre å gjøre bedre ting man allerede har. Tro meg. Jeg vet.Du har en mann som gjør deg trygg, du ER glad i ham, og han i deg. Knytt deg fastere til han, og fortell ham litt av hva du føler. Ikke alt selvfølgelig, men noe. Han liker sikkert ikke at du lukker ham ute. Kanskje det skremmer ham å prate om følelser? Da kan du lage kakao eller te til dere, sette dere i sofaen eller stolene i stua, for å snakke. Snakke! Få det ut og han vil nok støtte deg. La ham få lov til det.

Man får ikke lykken gratis, og man fanger ikke fluer med eddik. Honning derimot...

Jeg skjønner hva du mener. Det er grusomt å gå og tenke at uten han vil jeg ikke klare noe som helst. Det er slik jeg er.

En fin måte å få ham på plass igjen, ville vært om du dro på kino alene. Han vil tro du ikke var det. Du kan da si: "Jeg ville på kino, men du ville ikke. Ergo, jeg dro alene."

Ta en tur kan du jo gjøre alene det også. Dette må vi bare kalle mental trening.

For du kan klare deg! Hvis ikke, så var du ikke i dette forumet i det hele tatt. Du trenger hjelp. Sørg for at alle som bryr seg om deg, får vite at du sliter psykisk (og at det er personlig) derved har du vist dem en tillit, som setter dem i et godt lune. Da kan dere snakke.

Nå må jeg nesten gå. Ryggen min dreper meg snart hvis jeg sitter noe særlig lenge.

Hei" Takk for svaret!

Jeg skriver et lengre svar i morgen, var bare så vidt innom for å sjekke meldinger før jeg legger meg. Skal til legen i morgen, og da vil jeg ikke legge meg for sent.

Ha en god natt!

[snufseguri]

Du vil som regel finne meg i #norge eller vi kan ha et eget rom. For eks: #snakkomalt

jeg er som regel på EFnet: EU, NO, Homelien (det er serverens navn)

Vi kan jo avtale et klokkeslett

og treffes på mirc? og en dato.

Nicket jeg bruker der, kommer til å være Katla_

Hvis du vil sjekke om jeg er på kan du skrive /whois Katla_

Da vil mirc lokalisere meg, og vil liste opp hvilke kanaler jeg befinner meg i. Da kan du dblklikke på navnet på kanalen. Så finner du nicket mitt og dobbelt klikker på nicket mitt. Da kan vi snakke uforstyrret.

Ikke tenk så mye. Det kalles krisemaksimering. Vær deg sjøl, og dønn ærlig med deg sjøl og din elskede.

Gresset på den andre siden av gjerdet er ikke så grønt at det er bedre å gjøre bedre ting man allerede har. Tro meg. Jeg vet.Du har en mann som gjør deg trygg, du ER glad i ham, og han i deg. Knytt deg fastere til han, og fortell ham litt av hva du føler. Ikke alt selvfølgelig, men noe. Han liker sikkert ikke at du lukker ham ute. Kanskje det skremmer ham å prate om følelser? Da kan du lage kakao eller te til dere, sette dere i sofaen eller stolene i stua, for å snakke. Snakke! Få det ut og han vil nok støtte deg. La ham få lov til det.

Man får ikke lykken gratis, og man fanger ikke fluer med eddik. Honning derimot...

Jeg skjønner hva du mener. Det er grusomt å gå og tenke at uten han vil jeg ikke klare noe som helst. Det er slik jeg er.

En fin måte å få ham på plass igjen, ville vært om du dro på kino alene. Han vil tro du ikke var det. Du kan da si: "Jeg ville på kino, men du ville ikke. Ergo, jeg dro alene."

Ta en tur kan du jo gjøre alene det også. Dette må vi bare kalle mental trening.

For du kan klare deg! Hvis ikke, så var du ikke i dette forumet i det hele tatt. Du trenger hjelp. Sørg for at alle som bryr seg om deg, får vite at du sliter psykisk (og at det er personlig) derved har du vist dem en tillit, som setter dem i et godt lune. Da kan dere snakke.

Nå må jeg nesten gå. Ryggen min dreper meg snart hvis jeg sitter noe særlig lenge.

Hei!

Beklager, men jeg fikk ikke tid til å skrive i går. Feiret bursdagen til samboeren min.

Nei, gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden... Men jeg har liksom ikke opplevd noen ting hittil i livet synes jeg. Vi har vært sammen i mange år, og jeg er på en måte blitt mer og mer isolert etter at jeg traff ham. Det har bare vært oss to, og ingen andre. Vi har ingen felles venner, eller rettere sagt: vi har ingen venner. Det er helt sant! Før jeg traff ham hadde jeg venner, og en bestevenninne, men jeg har mistet kontakten med alle sammen. Og han kommer fra et annet sted i landet og har ingen venner her. Så vi er i grunn ganske isolerte, og jeg begynner å bli rastløs.

Jeg føler at jeg liksom ikke har fått levd "ungdomslivet", hvis du skjønner. Skulle så gjerne vært sikker på at han er den rette. Det har jeg trodd i alle år. Og det er jo ikke så rart heller, synes jeg, at jeg vil prøve noe nytt. Men huff, jeg er jo ikke sikker på noen ting.

Jeg tør i hvert fall ikke å dra på kino alene, tør knapt å dra dit sammen med noen. Så det går ikke. Jeg tør ingentig alene, jeg, har litt sosialfobi, kan man si.

Jeg ønsker bare at kjæresten min, om det blir min nåværende eller en ny, skal være oppmerksom, blid, leken, nysgjerrig på livet, impulsiv,sosial og pratsom. Samboeren min er ingenting av dette (blid er han jo ofte, da). Nå er det ikke meningen å svartmale ham, men... Det er sånn jeg føler det nå, og jeg tør ikke å si det til ham. Han vil bli kjempelei seg om jeg sier at jeg er lei, at jeg vil prøve noe nytt. Og blir jeg alene, så blir det nok ikke så lett å skaffe seg nye venner eller en eventuelt ny kjæreste... Sukk...

Nei, jeg får vel holde ut. Prøve å mase på ham. "La oss gjøre noe artig, være litt impulsive!" "Jaha..." sier han da. Og så setter han seg foran TV'n eller data'n resten av kvelden. Kjempekoselig...

Uansett, jeg har bestemt meg for å pusse opp litt i leiligheten, samme hva han sier. Han kommer ikke til å hjelpe meg i det hele tatt, det vet jeg. Jeg har tidligere malt både entreen og kjøkkenet, uten at han så mye som løfter en finger for å hjelpe meg. Og ikke sier han at det blir fint, eller at jeg er flink, heller. Så det er aldri noe moro for meg å gjøre en innsats på denne måten heller. Huff... nå høres jeg nok sint ut... hehe... Og det er jeg også...

Men nok prat om meg. Hvordan står det til med deg, da? Føler du deg noe bedre? Håper det. Håper du er bra i ryggen også.

Vil gjerne chatte på mirc, det er bare å "si ifra". Vet ikke når det passer meg best, jeg er TV-slave om kvelden og sutrejente på dagen...

Klem fra meg

[snufseguri]

Du vil som regel finne meg i #norge eller vi kan ha et eget rom. For eks: #snakkomalt

jeg er som regel på EFnet: EU, NO, Homelien (det er serverens navn)

Vi kan jo avtale et klokkeslett

og treffes på mirc? og en dato.

Nicket jeg bruker der, kommer til å være Katla_

Hvis du vil sjekke om jeg er på kan du skrive /whois Katla_

Da vil mirc lokalisere meg, og vil liste opp hvilke kanaler jeg befinner meg i. Da kan du dblklikke på navnet på kanalen. Så finner du nicket mitt og dobbelt klikker på nicket mitt. Da kan vi snakke uforstyrret.

Ikke tenk så mye. Det kalles krisemaksimering. Vær deg sjøl, og dønn ærlig med deg sjøl og din elskede.

Gresset på den andre siden av gjerdet er ikke så grønt at det er bedre å gjøre bedre ting man allerede har. Tro meg. Jeg vet.Du har en mann som gjør deg trygg, du ER glad i ham, og han i deg. Knytt deg fastere til han, og fortell ham litt av hva du føler. Ikke alt selvfølgelig, men noe. Han liker sikkert ikke at du lukker ham ute. Kanskje det skremmer ham å prate om følelser? Da kan du lage kakao eller te til dere, sette dere i sofaen eller stolene i stua, for å snakke. Snakke! Få det ut og han vil nok støtte deg. La ham få lov til det.

Man får ikke lykken gratis, og man fanger ikke fluer med eddik. Honning derimot...

Jeg skjønner hva du mener. Det er grusomt å gå og tenke at uten han vil jeg ikke klare noe som helst. Det er slik jeg er.

En fin måte å få ham på plass igjen, ville vært om du dro på kino alene. Han vil tro du ikke var det. Du kan da si: "Jeg ville på kino, men du ville ikke. Ergo, jeg dro alene."

Ta en tur kan du jo gjøre alene det også. Dette må vi bare kalle mental trening.

For du kan klare deg! Hvis ikke, så var du ikke i dette forumet i det hele tatt. Du trenger hjelp. Sørg for at alle som bryr seg om deg, får vite at du sliter psykisk (og at det er personlig) derved har du vist dem en tillit, som setter dem i et godt lune. Da kan dere snakke.

Nå må jeg nesten gå. Ryggen min dreper meg snart hvis jeg sitter noe særlig lenge.

Hei, Syrinx!

Ja, nå er det lenge siden sist. Har vært opptatt med å pusse opp den siste uken. Har fått litt energi, skjønner du.

Jeg har ikke vært inne på mirc eller noe annet, har så vidt vært innom DOL. Men nå er jeg tilbake.

Hvordan er formen din, da? Sist vi snakket her så var du ikke noe særlig i form. Håper du føler deg mye bedre nå og at du har kommet deg litt ut.

Jeg sliter fortsatt med disse tankene om samboeren min og mitt forhold til ham, og jeg blir bare mer og mer sikker på at jeg er usikker. Hvis du skjønner...

Uansett, jeg sender deg noen gode klemmer, og håper at du har det bra! Håper du hører fra deg!

God helg!