Psykolog

[Gjest Cecilie]

Har nå endelig kommet til hos psykolog. Er litt skremt ved tanken på å snakke med ham. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å gå, fo jeg har ikke kastet opp på 3 måneder, og føler at jeg er på veg ut av det. Men kjæresten min mente at det kunne være smart, for jeg har jo disse tankene inne i hodet mitt fortsatt, jeg har bare lært meg til å ignorere dem litt. Jeg har dessuten fått muskelsmerter i nakke, rygg og bekken, og regner med det er jo noe som kommer av psykisk stress, så nå går jeg i tillegg til fysioterapeut. Så nå skal altså hele Cecilie på behandlig. Skremmende. Og så er jeg redd for at psykologen ikke skal synes at jeg er syk nok (er også redd for at fysioterapeuten skal synes at musklene mine ikke er anspente nok......). Det går jo ikke ann å se på meg at jeg har sf for jeg er "normal vektig" med BMI på ca 22.

Er det noen som kan fortelle meg litt om hva som skjer i en sånn psykolog time, hva vil han vite og sånt. Jeg har ikke henvisning fra lege, burde jeg hatt det? Kan jeg isåfall få en til neste gang jeg kommer? Psykologen har ikke nevnt noe om det, og det står heller ikke noe om det på brevet fra ham, men det står at det er en egenandel på 185.- er dette forresten en vanlig pris?

Er veldig glad for svar

Lykke til alle dere som er der ute og sliter med sf.

[faithful]

heisann!

du trenger ikke henvisning fra lege nei.. jeg begynte hos psykolog forrige uke, og jeg trengte d ikke!

vet hvordan følelsen er.."tenk om han ikke syntes jeg er syk nok".. jeg har nemlig en uspesifik spiseforstyrrelse, så jeg trodde kanskje at jeg ikke var syk nok el noe siden jeg ikke hadde akkurat anoreksia eller akkurat bulimi..hvis du skjønner.. men d gikk helt greit..foreløpig går jeg dit to ganger i uka..

første gangen jeg var der snakka vi litt om hva mine problemer gikk ut på for å si d sånn... kartlegging..men så har vi droppa temaet mat, og snakker om psykiske ting..ting som foregår i livet mitt og sånn..hva som kan være årsaken..

syntes også det var skremmende å skulle begynne hos psykolog, å skulle snakke om problemene mine til en helt fremmed person.. men det gikk bra!! det var ikke så ille som jeg hadde trodd, så leng ejeg "distangserte" meg fra det.........

dette ble nok litt langt.. men uansett, lykke til!!! d går nok veldig bra skal du se!:)

[faithful]

og forresten, vet ikke hva vanlig pris er.. jeg betaler 500 kr for hver time, men det er hos en privat psykolog.. hva man gjør ellers vet jeg ikke.. (vet forresten ikke hva egenandel er heller da.....)

[Gjest en til]

Kjære Cecilie.

Jeg synes det er kjempeflott at du tar ansvar for ditt eget liv og ber om hjelp. Det er så viktig å ta seg selv så høytidelig at man gjør det.

Hvordan det blir å gå til Psykolog beror litt på deg også. Hvor åpen du tør være og hvordan kjemien mellom dere er. Psykologen skal bare være din hjelper i din prosess. Jobben må du dessverre gjøre selv.

Og så var det dette med kropp og mat da. SPISEFORSTYRRELSER HANDLER IKKE OM MAT MEN FØLELSER!! Spising, spying, slanking og sulting er bare symtomer på at noe annet er galt. Man må lære å kjenne etter sine egne føleser og være der man er.

Jeg har gått i behandling i mange, mange år (sukk!!), men det tok lang tid før jeg forstod at det ikke var vekten som avgjorde hvor syk jeg var, men hvordan livskvaliteten var. Og den måles som sagt ikke i kilo.

Å jobbe seg ut av en spiseforstyrrelse handler om å lære seg selv å kjenne. Hvem er jeg, hva vil jeg, hvor går mine grenser og har jeg noen? Det hadler om å lære å være i sine egne følelser og føle dem slik de er (making sence here?)Å bli frisk er ikke det samme som å bli perfekt, men løse problemer på en mer konstruktiv måte enn med å fokusere på spising/sulting/spying.

Jeg tror psykologen din vet såpass mye om spiseforstyrrelser, at han skjønner at du har problemer selv om du er "normalvektig" (et undelig ord!!Hvordan kan noen vite hva som er normalt for meg?)

Dette ble mye prat, men jeg ønsker deg lykke til av hele mitt hjerte.

Hilsen fra ei som har vært der du er, og vet at det finnes en vei ut.

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære Cecilie.

Jeg synes det er kjempeflott at du tar ansvar for ditt eget liv og ber om hjelp. Det er så viktig å ta seg selv så høytidelig at man gjør det.

Hvordan det blir å gå til Psykolog beror litt på deg også. Hvor åpen du tør være og hvordan kjemien mellom dere er. Psykologen skal bare være din hjelper i din prosess. Jobben må du dessverre gjøre selv.

Og så var det dette med kropp og mat da. SPISEFORSTYRRELSER HANDLER IKKE OM MAT MEN FØLELSER!! Spising, spying, slanking og sulting er bare symtomer på at noe annet er galt. Man må lære å kjenne etter sine egne føleser og være der man er.

Jeg har gått i behandling i mange, mange år (sukk!!), men det tok lang tid før jeg forstod at det ikke var vekten som avgjorde hvor syk jeg var, men hvordan livskvaliteten var. Og den måles som sagt ikke i kilo.

Å jobbe seg ut av en spiseforstyrrelse handler om å lære seg selv å kjenne. Hvem er jeg, hva vil jeg, hvor går mine grenser og har jeg noen? Det hadler om å lære å være i sine egne følelser og føle dem slik de er (making sence here?)Å bli frisk er ikke det samme som å bli perfekt, men løse problemer på en mer konstruktiv måte enn med å fokusere på spising/sulting/spying.

Jeg tror psykologen din vet såpass mye om spiseforstyrrelser, at han skjønner at du har problemer selv om du er "normalvektig" (et undelig ord!!Hvordan kan noen vite hva som er normalt for meg?)

Dette ble mye prat, men jeg ønsker deg lykke til av hele mitt hjerte.

Hilsen fra ei som har vært der du er, og vet at det finnes en vei ut.

Kjære -en til ! Takk for et positivt innlegg om at det hjelper å gripe fatt i problemet, men at det tar tid å jobbe med seg selv sine tanker og følelser. For mange som tviler om de tør, våger, vil, skal, har mot til å starte på en forandring er det ofte godt å se at andre har klart det- det er mulig, lykke til på veien videre!

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære Cecilie.

Jeg synes det er kjempeflott at du tar ansvar for ditt eget liv og ber om hjelp. Det er så viktig å ta seg selv så høytidelig at man gjør det.

Hvordan det blir å gå til Psykolog beror litt på deg også. Hvor åpen du tør være og hvordan kjemien mellom dere er. Psykologen skal bare være din hjelper i din prosess. Jobben må du dessverre gjøre selv.

Og så var det dette med kropp og mat da. SPISEFORSTYRRELSER HANDLER IKKE OM MAT MEN FØLELSER!! Spising, spying, slanking og sulting er bare symtomer på at noe annet er galt. Man må lære å kjenne etter sine egne føleser og være der man er.

Jeg har gått i behandling i mange, mange år (sukk!!), men det tok lang tid før jeg forstod at det ikke var vekten som avgjorde hvor syk jeg var, men hvordan livskvaliteten var. Og den måles som sagt ikke i kilo.

Å jobbe seg ut av en spiseforstyrrelse handler om å lære seg selv å kjenne. Hvem er jeg, hva vil jeg, hvor går mine grenser og har jeg noen? Det hadler om å lære å være i sine egne følelser og føle dem slik de er (making sence here?)Å bli frisk er ikke det samme som å bli perfekt, men løse problemer på en mer konstruktiv måte enn med å fokusere på spising/sulting/spying.

Jeg tror psykologen din vet såpass mye om spiseforstyrrelser, at han skjønner at du har problemer selv om du er "normalvektig" (et undelig ord!!Hvordan kan noen vite hva som er normalt for meg?)

Dette ble mye prat, men jeg ønsker deg lykke til av hele mitt hjerte.

Hilsen fra ei som har vært der du er, og vet at det finnes en vei ut.

Kjære -en til ! Takk for et positivt innlegg om at det hjelper å gripe fatt i problemet, men at det tar tid å jobbe med seg selv sine tanker og følelser. For mange som tviler om de tør, våger, vil, skal, har mot til å starte på en forandring er det ofte godt å se at andre har klart det- det er mulig, lykke til på veien videre!

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære Cecilie! Du trenger ikke henvisning fra lege for å gå til psykolog. Dersom du skulle ha behov for det, vil det som regel være mulig å ordne uten noe problem. Jeg skjønner at du er spent på ditt første møte, men det er ikke grunn til å være engstelig. Psykologen er også et menneske som vil være spent på sitt første møte med en ny klient. Psykologen ønsker nok i første møte å få høre litt om hvorfor du kommer, hvem du er og hva han/hun- og du skal "jobbe" med- sammen. Som regel blir det en dialog mellom dere og det er viktig for psykologen å prøve så godt han/hun kan for at du skal føle deg trygg og ivaretatt . Mange tror at de må fortelle psykologen "alt" i første timene, men målet er å bli litt kjent med hverandre,- så lykke til med din første samtale og de andre som følger....

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære Cecilie! Du trenger ikke henvisning fra lege for å gå til psykolog. Dersom du skulle ha behov for det, vil det som regel være mulig å ordne uten noe problem. Jeg skjønner at du er spent på ditt første møte, men det er ikke grunn til å være engstelig. Psykologen er også et menneske som vil være spent på sitt første møte med en ny klient. Psykologen ønsker nok i første møte å få høre litt om hvorfor du kommer, hvem du er og hva han/hun- og du skal "jobbe" med- sammen. Som regel blir det en dialog mellom dere og det er viktig for psykologen å prøve så godt han/hun kan for at du skal føle deg trygg og ivaretatt . Mange tror at de må fortelle psykologen "alt" i første timene, men målet er å bli litt kjent med hverandre,- så lykke til med din første samtale og de andre som følger....