Plutselig skjer alt på en gang....

[Emiliy]

Hei alle sammen

Jeg må bare få skrevet ned tankene mine et sted, dagboka mi er allerede utskrevet, og det har skjedd så utrolig masse på en gang. Alt er bare et forferdelig kaos.....

Var hos legen på mandag. Hadde overhode ikke tenkt å prate om sfen min, og skulle bare få noe krem mot min eksem. Men så begynte legen å spørre om jeg fikk behandling på sykehuset og hvordan det gikk med meg osv... Jeg, som ikke tåler noenting lengre, begynte selvfølgelig å gråte. Følte meg så dum! Etter at legen nærmest hadde halt ut av meg hvor jævlig jeg egentlig har det, og etter masse spørreskjemaer, konstaterte han at jeg visstnok hadde "en alvorlig depresjon" og trengte piller. Helst ville han visst legge meg inn på sykehus.

Da jeg fortalte at jeg kanskje skulle dra til USA, sa han at det måtte jeg for all del IKKE gjøre.

Nå er alt bare kaos inni meg. Jeg vet at jeg burde være glad for at noen endelig har tatt meg på alvor, og at jeg fikk forklart hvordan jeg har det, men det er jeg ikke. Nå har jeg mest lyst til å gi slipp på alt og bare forsvinne. Jeg vil liksom ikke bli frisk engang. Jeg orker ikke å kjempe mer. Dessuten ble jeg innmari skuffet da han sa at jeg ikke burde dra til USA.

Sitter bare å gråter. Må tilbake til legen neste mandag. Gruer meg. Skal svare på om jeg vil ha pillene eller ikke. Har ikke noe lyst til ta dem. Leste at en av bivirkningene var vektøkning, noe som er min største skekk. Dessuten har jeg ikke penger heller... men jeg tør ikke si nei til legen. Uff, for et kaos! Da jeg sa at jeg var livredd for vektøkningen, sa legen bare at jeg var jo så tynn at det ville ikke gjøre noe....

I dag så ringte det plutselig noen fra sykehuset for å gi meg en samtaletime -noe jeg har ventet på i 3 måneder.

Det er så rart. Alt skjer plutselig på en gang, men da jeg virkelig ønsket å bli frisk, da kunne jeg ikke få noe hjelp. Nå orker jeg bare ikke, selv om jeg vet at jeg burde. Skal snart ha en viktig eksamen og alt klusses til....

Nå synes jeg virkelig at jeg har klaget nok her. Beklager! Føler meg så egoistisk når jeg skriver dette her, men det er ikke sånn ment. Det er faktisk bare sånn jeg føler det....

Ønsker som vanlig alle dere på forumet lykke til videre... Håper dere er mer viljesterke enn meg (på en fornuftig måte da...)

Klem fra

[Nedia]

Skjønner godt at du føler at alt skjer på en gang!!!! Jeg ble glad for at endelig noen har tatt deg på alvor. Nå må du bare prøve å ta i mot hjelp, og sette deg mål.... Jeg synes du skal ta i mot de pillene, jeg. Kanskje ting kan bli litt lettere for deg da....!

Tenker på deg!

Stor klem fra

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære Emiliy! Vil oppfordre deg til å ta imot den hjelpen som du nå kan få- selv om du selv ikke er der at du klarer å se, vil ha hjelp. Du har slitt veldig lenge og trenger all den støtte og hjelp du nå kan få. Det er tydelig at legen tar deg på alvor, og du bør absolutt møte til neste time på mandag. Det at legen vurderer deg til å være alvorlig deprimert er viktig å ta på alvor og også lytte til han/hennes råd med tanke på medisiner. Medisiner kan være til god hjelp i en periode . Det at du også har fått tilbud om samtale på sykehuset er fint, og du ønskes styrke og mot til å møte til denne samtalen. Din lege kan sikkert også være et bindeledd mellom deg og sykehuset, lykke til!

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære Emiliy! Vil oppfordre deg til å ta imot den hjelpen som du nå kan få- selv om du selv ikke er der at du klarer å se, vil ha hjelp. Du har slitt veldig lenge og trenger all den støtte og hjelp du nå kan få. Det er tydelig at legen tar deg på alvor, og du bør absolutt møte til neste time på mandag. Det at legen vurderer deg til å være alvorlig deprimert er viktig å ta på alvor og også lytte til han/hennes råd med tanke på medisiner. Medisiner kan være til god hjelp i en periode . Det at du også har fått tilbud om samtale på sykehuset er fint, og du ønskes styrke og mot til å møte til denne samtalen. Din lege kan sikkert også være et bindeledd mellom deg og sykehuset, lykke til!