Er jeg gal?

[Gjest asdfghjklø]

Først kan jeg vel begynne å fortelle litt om meg selv. Jeg er 16 år, 163 høy og veier ca 57 kg. Ok, mange ville kanksje sagt at dette er helt normalt. Men jeg har veid 72,5 kg for litt over et halvt år siden. Så flink har jeg vært, ser sånn på det iallefall. Men sakene er at jeg vil gå ned 10-15 kg mer. Vil bli perfekt. Jeg skal ikke spise mer, er på god vei, har spist et halvt måltid en mnd tid nå og nå slutter jeg. Skal jogge før skolen hver dag, en halvtimes times tid. Jeg vet hva som kommer til å skje, men jeg skal fortelle det at å få anorexia er et mål, er jeg gal? Uff, håper ikke det. Vil ikke at det skal gå utover vennene mine, familien min eller kjæresten min.. Kanksje det kommer til å gjøre det. I dag var det en som sa til meg, du er jo ikke underernært akkurat.. Det satt kan jeg love deg/dere.. Og vet du/dere hhvem det var..: Psykologen min(som jeg må betale selv) Håper på mange svar+informasjon om hva som skjer invendig med en når dette holder på i en mnd eller to og mer..

KOZ

[Gjest asdfghjklø]

Først kan jeg vel begynne å fortelle litt om meg selv. Jeg er 16 år, 163 høy og veier ca 57 kg. Ok, mange ville kanksje sagt at dette er helt normalt. Men jeg har veid 72,5 kg for litt over et halvt år siden. Så flink har jeg vært, ser sånn på det iallefall. Men sakene er at jeg vil gå ned 10-15 kg mer. Vil bli perfekt. Jeg skal ikke spise mer, er på god vei, har spist et halvt måltid en mnd tid nå og nå slutter jeg. Skal jogge før skolen hver dag, en halvtimes times tid. Jeg vet hva som kommer til å skje, men jeg skal fortelle det at å få anorexia er et mål, er jeg gal? Uff, håper ikke det. Vil ikke at det skal gå utover vennene mine, familien min eller kjæresten min.. Kanksje det kommer til å gjøre det. I dag var det en som sa til meg, du er jo ikke underernært akkurat.. Det satt kan jeg love deg/dere.. Og vet du/dere hhvem det var..: Psykologen min(som jeg må betale selv) Håper på mange svar+informasjon om hva som skjer invendig med en når dette holder på i en mnd eller to og mer..

KOZ

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

Til KOZ

Du skjønner selv at du er ute på en svært farlig vei. Du har tydeligvis ikke fulgt veldig godt med på denne siden, men jeg vil fortelle deg at innlegg som dette er av en slik karakter som vi ikke ønsker. Alle skal ha anledning til å dele vonde tanker, følelser og stille relevante spørsmål, men dette kan ha en svørt uheldig effekt på mange av brukerne. Håper imidlertid at du endrer målet ditt før det er "for sent".

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

Til KOZ

Du skjønner selv at du er ute på en svært farlig vei. Du har tydeligvis ikke fulgt veldig godt med på denne siden, men jeg vil fortelle deg at innlegg som dette er av en slik karakter som vi ikke ønsker. Alle skal ha anledning til å dele vonde tanker, følelser og stille relevante spørsmål, men dette kan ha en svørt uheldig effekt på mange av brukerne. Håper imidlertid at du endrer målet ditt før det er "for sent".

[Gjest en til]

Kjære deg.

Jeg synes det høres ut som om du har det vondt sånn som du har det i dag. Når tankene på mat og vekt tar så mye av tiden din ville jeg si at du har en spiseforstyrrelse.

Hvor vondt man har det måles ikke i vekt, men i forringet livskvalitet. Ble litt forskrekket over svaret ditt Jorunn....synes du er litt streng. Dette var jo et rop om hjelp fra ei som allerede HAR problem.

Bare ti prosent av alle som lider av en spiseforstyrrelse har anorexia. Jeg mener at denne jenta må tas på alvor NÅ!

Så kjære deg, la ikke en ubetenksom Psykolog (for jeg synes han var helt på jordet som bagatelliserte din spiseforstyrrelse slik han gjorde!!!) ta fra deg motet.

Jeg som skriver dette er i dag på god vei ut av spiseforstyrrelsen min. Jeg er i dag 30 år. Da jeg var atten år gikk jeg til legen og forklarte at jeg var forferdelig opptatt av å slanke meg, og var redd for å miste kontrollen. Han bagatelliserte det og syntes jeg så sunn og frisk ut. Tenk om han hadde tatt meg alvorlig, slik at jeg fikk hjelp da?

Lykke til med livet, og som flere har skrevet her i forum: Livskvalitet måles ikke i kilo.

[Gjest en til]

Kjære deg.

Jeg synes det høres ut som om du har det vondt sånn som du har det i dag. Når tankene på mat og vekt tar så mye av tiden din ville jeg si at du har en spiseforstyrrelse.

Hvor vondt man har det måles ikke i vekt, men i forringet livskvalitet. Ble litt forskrekket over svaret ditt Jorunn....synes du er litt streng. Dette var jo et rop om hjelp fra ei som allerede HAR problem.

Bare ti prosent av alle som lider av en spiseforstyrrelse har anorexia. Jeg mener at denne jenta må tas på alvor NÅ!

Så kjære deg, la ikke en ubetenksom Psykolog (for jeg synes han var helt på jordet som bagatelliserte din spiseforstyrrelse slik han gjorde!!!) ta fra deg motet.

Jeg som skriver dette er i dag på god vei ut av spiseforstyrrelsen min. Jeg er i dag 30 år. Da jeg var atten år gikk jeg til legen og forklarte at jeg var forferdelig opptatt av å slanke meg, og var redd for å miste kontrollen. Han bagatelliserte det og syntes jeg så sunn og frisk ut. Tenk om han hadde tatt meg alvorlig, slik at jeg fikk hjelp da?

Lykke til med livet, og som flere har skrevet her i forum: Livskvalitet måles ikke i kilo.

[Gjest Foxi]

Til Jorun. De fleste her er jo klar over problemene sine. Og det må jo være greit at folk som føler de faller i feil retning, som fortsatt har sjansen til å snu kan få noen råd fra oss som virkelig vet hva slags helvete det handler om! Det er jo ikke akkurat en oppfordring til oss om å bli sykere.

Så jeg vil da benytte meg av å si til deg asdfghjklø, at hvis du ikke har havnet uti grøfta enda, gjør alt hva du kan for å unngå det. Ingenting er verdt det! Perfekt blir du i såfall aldri! Det er kun en veg til å bli perfekt, og det er å godta seg selv som man er!

[Gjest Foxi]

Til Jorun. De fleste her er jo klar over problemene sine. Og det må jo være greit at folk som føler de faller i feil retning, som fortsatt har sjansen til å snu kan få noen råd fra oss som virkelig vet hva slags helvete det handler om! Det er jo ikke akkurat en oppfordring til oss om å bli sykere.

Så jeg vil da benytte meg av å si til deg asdfghjklø, at hvis du ikke har havnet uti grøfta enda, gjør alt hva du kan for å unngå det. Ingenting er verdt det! Perfekt blir du i såfall aldri! Det er kun en veg til å bli perfekt, og det er å godta seg selv som man er!