til nhd -please svar da!

[Gjest Elodie]

Dette er vel mitt tredje innlegg om noenlunde samme tema, men jeg er noksaa forvirret. Har nevnt baade til min beste venninne, mamma og kjaeresten min at jeg skal begynne med Seroxat. Min venninne og mamma er begge bnegative til det, og mener man boer klare seg med en tur ute i frisk luft hver dag, sunn mat og aa tvinge seg til aa tenke positivt. Men det er ikke alltid saa enkelt. Begynte nesten aa graate da jeg saa mailen fra mamma -hun opmuntret meg jo, men likevel foeltes det som om hun ikke tror paa meg, som om jeg bloeffer paa meg en depresjon! Samtidig foeles det ganske uvirkelig -jeg, deprimert? Foler at jeg plutselig sitter paa feil side av "gjerdet" -paa de "psykes" side -dette er da ikke meg?! Bare tanken paa at jeg er langt nede gjoer meg enda mer redd og enda mer deprimert. Kanskje det var bedre aa late som ingenting?

Boer jeg begynne med Seroxat, NHD? Aner ikke hvor deprimert jeg er, det er jo litt vanskelig aa avgjoere selv. Er heller ikke konstant ute av balanse. Selv om jeg ikke er sjeleglad, har jeg likevel timer, ofte dager, hvor jeg er "meg selv" (hvem er naa det...?). Foeler meg saa alene. Vil ikke bry noen heller. Og er redd for aa bli verre -verre fordi jeg endelig begynner aa se angsten i oynene -kanskje blir den storre av det -og faar aa bli redusert til en "psyk" person -jeg er jo fortsatt den samme?!

vennlig hilsen en forvirret

[Gjest Elodie]

Dette er vel mitt tredje innlegg om noenlunde samme tema, men jeg er noksaa forvirret. Har nevnt baade til min beste venninne, mamma og kjaeresten min at jeg skal begynne med Seroxat. Min venninne og mamma er begge bnegative til det, og mener man boer klare seg med en tur ute i frisk luft hver dag, sunn mat og aa tvinge seg til aa tenke positivt. Men det er ikke alltid saa enkelt. Begynte nesten aa graate da jeg saa mailen fra mamma -hun opmuntret meg jo, men likevel foeltes det som om hun ikke tror paa meg, som om jeg bloeffer paa meg en depresjon! Samtidig foeles det ganske uvirkelig -jeg, deprimert? Foler at jeg plutselig sitter paa feil side av "gjerdet" -paa de "psykes" side -dette er da ikke meg?! Bare tanken paa at jeg er langt nede gjoer meg enda mer redd og enda mer deprimert. Kanskje det var bedre aa late som ingenting?

Boer jeg begynne med Seroxat, NHD? Aner ikke hvor deprimert jeg er, det er jo litt vanskelig aa avgjoere selv. Er heller ikke konstant ute av balanse. Selv om jeg ikke er sjeleglad, har jeg likevel timer, ofte dager, hvor jeg er "meg selv" (hvem er naa det...?). Foeler meg saa alene. Vil ikke bry noen heller. Og er redd for aa bli verre -verre fordi jeg endelig begynner aa se angsten i oynene -kanskje blir den storre av det -og faar aa bli redusert til en "psyk" person -jeg er jo fortsatt den samme?!

vennlig hilsen en forvirret

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Medisiner og medisinering bør en overhode ikke diskutere med mødre eller venninner- spesielt ikke de som ikke ser en i hverdagen. De uttaler seg mer enn gjerne, men ikke på annet grunnlag enn synsing og følelser.

Dersom verstedet ditt mente at bilen din absolutt burde bytte register-rem, ville du da diskutere det med din mor?

Medisinering eller ikke skal du diskutere med din lege. Denne skal nøye informere deg om hva han/hun mener du lider av (diagnose). Deretter skal du informeres om hvordan legen mener det vil gå med deg med og uten medisiner. Du skal informeres om virkning(fordeler) og bivirkninger (ulemper) ved medisinen. Etter dette kan dere på grunnlag av kunnskap og fornuft (ikke synsing og emosjoner)avgjøre om det vil være riktig å begynne med medisin eller ikke.

Lykke til :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Medisiner og medisinering bør en overhode ikke diskutere med mødre eller venninner- spesielt ikke de som ikke ser en i hverdagen. De uttaler seg mer enn gjerne, men ikke på annet grunnlag enn synsing og følelser.

Dersom verstedet ditt mente at bilen din absolutt burde bytte register-rem, ville du da diskutere det med din mor?

Medisinering eller ikke skal du diskutere med din lege. Denne skal nøye informere deg om hva han/hun mener du lider av (diagnose). Deretter skal du informeres om hvordan legen mener det vil gå med deg med og uten medisiner. Du skal informeres om virkning(fordeler) og bivirkninger (ulemper) ved medisinen. Etter dette kan dere på grunnlag av kunnskap og fornuft (ikke synsing og emosjoner)avgjøre om det vil være riktig å begynne med medisin eller ikke.

Lykke til :-)

[Gjest Elodie]

Medisiner og medisinering bør en overhode ikke diskutere med mødre eller venninner- spesielt ikke de som ikke ser en i hverdagen. De uttaler seg mer enn gjerne, men ikke på annet grunnlag enn synsing og følelser.

Dersom verstedet ditt mente at bilen din absolutt burde bytte register-rem, ville du da diskutere det med din mor?

Medisinering eller ikke skal du diskutere med din lege. Denne skal nøye informere deg om hva han/hun mener du lider av (diagnose). Deretter skal du informeres om hvordan legen mener det vil gå med deg med og uten medisiner. Du skal informeres om virkning(fordeler) og bivirkninger (ulemper) ved medisinen. Etter dette kan dere på grunnlag av kunnskap og fornuft (ikke synsing og emosjoner)avgjøre om det vil være riktig å begynne med medisin eller ikke.

Lykke til :-)

Takk for svar -det bekrefter det jeg gjerne vil tro -at det er en selv og evt. legen som vet best. Nei, hverken min venninne eller mamma ser meg til daglig -de bor i Norge og jeg er bare hjemme i feriene. Kjaeresten min vet litt mer av hva jeg gaar gjennom, han har vaert der selv. Han tok "lykkepiller" en stund da det var som verst, men klarte studiene og fikk toppkarakterer.

Jeg boer vel gaa tilbake til legen og kanskje bli henvist til psykiater for aa faa en diagnose. Legen min var nemlig veldig rask til aa skrive ut medisin. Det virket som det var veldig dagligdags og at det nok gikk over straks jeg begynte med Seroxat.

[Gjest Elodie]

Medisiner og medisinering bør en overhode ikke diskutere med mødre eller venninner- spesielt ikke de som ikke ser en i hverdagen. De uttaler seg mer enn gjerne, men ikke på annet grunnlag enn synsing og følelser.

Dersom verstedet ditt mente at bilen din absolutt burde bytte register-rem, ville du da diskutere det med din mor?

Medisinering eller ikke skal du diskutere med din lege. Denne skal nøye informere deg om hva han/hun mener du lider av (diagnose). Deretter skal du informeres om hvordan legen mener det vil gå med deg med og uten medisiner. Du skal informeres om virkning(fordeler) og bivirkninger (ulemper) ved medisinen. Etter dette kan dere på grunnlag av kunnskap og fornuft (ikke synsing og emosjoner)avgjøre om det vil være riktig å begynne med medisin eller ikke.

Lykke til :-)

Takk for svar -det bekrefter det jeg gjerne vil tro -at det er en selv og evt. legen som vet best. Nei, hverken min venninne eller mamma ser meg til daglig -de bor i Norge og jeg er bare hjemme i feriene. Kjaeresten min vet litt mer av hva jeg gaar gjennom, han har vaert der selv. Han tok "lykkepiller" en stund da det var som verst, men klarte studiene og fikk toppkarakterer.

Jeg boer vel gaa tilbake til legen og kanskje bli henvist til psykiater for aa faa en diagnose. Legen min var nemlig veldig rask til aa skrive ut medisin. Det virket som det var veldig dagligdags og at det nok gikk over straks jeg begynte med Seroxat.