livet er bare stress

[awasa]

Må bare få skrive ned noen av tankene mine. Idag er virkelig alt bare dritt! Ikke orket jeg å gå på skolen og da jeg skulle snakke med han jeg har samtaler med ble alt bare dritt. Hele livet mitt er jo bare et sammensurium av tanker og opplevelser som henger sammen. Selv om han sier at jeg kjenner meg selv ganske godt så er det jo ingen hjelp idet. Uansett hvor mye jeg vet om hvorfor jeg har det så vondt nå, og hvorfor jeg tenker som jeg gjør, så har jeg ingen løsninger på problemet. Jeg klarer ikke å tenke annerledes om meg selv.

Det enseste positive idag er at jeg ikke har spist noenting!

Idet siste har jeg prøvd å skjerpe meg og spise litt hver dag men i nå begynner jeg å få panikk fordi jeg skal til lege på onsdag og er livredd for at jeg skal ha lagt på meg eller at han skal synes at jeg ikke trenger behandling siden jeg ikke er undervektig.

Vet ikke om jeg er det heller. Har en BMI på 19. veier 62kg og er 179cm. synes det er så mye, føler at flesket bare trenger seg på. Skulle aldri latt meg lure til å spise, mister jo totalt kontrollen.

Mamma har funnet en måte å få meg til å reise hjem på neste helg (har ikke bodd hjemme siden jeg var 16). Hun har kjøpt røyk til meg i utlandet. Men det er jo bare fordi hun vil se hvor mye jeg har tatt av siden i sommer. Orker ikke å komme hjem og alle skal kommentere hvor tynn jeg er blitt. Føler at alle ser på meg.

Her jeg er nå er det mye lettere siden nesten ingen vet hvordan jeg var før i høst, har begynt på ny skole.

Men livet er virkelig stress, må jo tenke og analysere alt som foregår inne i meg og rundt meg, men jeg finner ingen svar jeg kan leve med.

Vet jo med fornuften at jeg er nødt til å spise, men jeg orker ikke å miste kontrollen over livet igjen. Det er så stress å hele tiden måtte ha kontroll og leve i en rolle der ingen vet hvordan jeg har det inne i meg.

Klem fra meg

[awasa]

Må bare få skrive ned noen av tankene mine. Idag er virkelig alt bare dritt! Ikke orket jeg å gå på skolen og da jeg skulle snakke med han jeg har samtaler med ble alt bare dritt. Hele livet mitt er jo bare et sammensurium av tanker og opplevelser som henger sammen. Selv om han sier at jeg kjenner meg selv ganske godt så er det jo ingen hjelp idet. Uansett hvor mye jeg vet om hvorfor jeg har det så vondt nå, og hvorfor jeg tenker som jeg gjør, så har jeg ingen løsninger på problemet. Jeg klarer ikke å tenke annerledes om meg selv.

Det enseste positive idag er at jeg ikke har spist noenting!

Idet siste har jeg prøvd å skjerpe meg og spise litt hver dag men i nå begynner jeg å få panikk fordi jeg skal til lege på onsdag og er livredd for at jeg skal ha lagt på meg eller at han skal synes at jeg ikke trenger behandling siden jeg ikke er undervektig.

Vet ikke om jeg er det heller. Har en BMI på 19. veier 62kg og er 179cm. synes det er så mye, føler at flesket bare trenger seg på. Skulle aldri latt meg lure til å spise, mister jo totalt kontrollen.

Mamma har funnet en måte å få meg til å reise hjem på neste helg (har ikke bodd hjemme siden jeg var 16). Hun har kjøpt røyk til meg i utlandet. Men det er jo bare fordi hun vil se hvor mye jeg har tatt av siden i sommer. Orker ikke å komme hjem og alle skal kommentere hvor tynn jeg er blitt. Føler at alle ser på meg.

Her jeg er nå er det mye lettere siden nesten ingen vet hvordan jeg var før i høst, har begynt på ny skole.

Men livet er virkelig stress, må jo tenke og analysere alt som foregår inne i meg og rundt meg, men jeg finner ingen svar jeg kan leve med.

Vet jo med fornuften at jeg er nødt til å spise, men jeg orker ikke å miste kontrollen over livet igjen. Det er så stress å hele tiden måtte ha kontroll og leve i en rolle der ingen vet hvordan jeg har det inne i meg.

Klem fra meg

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

KJære Awasa

Du beskriver godt din situasjon. Det er slitsomt hele tiden "å skulle finne svar" Det jeg vil si er at du ikke må være bekymret for vektøkning da vekten jo ikke nødvendigvis sier noe om hvor vanskelig du har det. Kanskje du klarer å si netopp dette til din lege..at du frykter ikke å bli tatt på alvor hvis du viser at du klarer å gå noe opp i vekt. Lykke til!

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

KJære Awasa

Du beskriver godt din situasjon. Det er slitsomt hele tiden "å skulle finne svar" Det jeg vil si er at du ikke må være bekymret for vektøkning da vekten jo ikke nødvendigvis sier noe om hvor vanskelig du har det. Kanskje du klarer å si netopp dette til din lege..at du frykter ikke å bli tatt på alvor hvis du viser at du klarer å gå noe opp i vekt. Lykke til!