Jeg trenger hjelp..Fort!

[Gjest Deperimert]

Hei.

Jeg er ei jente på snart 18,og har vel egentlig ikke så mange grunner til og klage. Likevell er jeg deperimert så og si konstant.

Grunnen til at jeg skriver dette, er at jeg bare har blitt mere og mere deperimert, selv av ting som egentlig er veldig positive blir jeg deperimart av. Det blir bare værre og værre. Og jeg føler meg bare mere og mere ensom. Alle venna mine har vendt seg i mot meg, selv om jeg ikke har gjort noe annet enn og være snill mot dem. Nå har jeg nesten bare typen min igjen, og forholdet mellom oss nærmer seg vel slutten det oxo. Han blir mere og mere opptatt av andre, og bryr seg mindre om meg. Det er i alle fall sånn det virker. I tilleg til at jeg er mye deperimert, blir alt i hodet mitt bare mere og mere rotete. Jeg har begynnt og blir helt paranoid, og tror at alle prøver og lure meg og drite meg ut hele tiden. At alt er en konspirasjon mot meg. Jeg klarer ikke stole på noen lengre, ikke engang typen min. Han har begynnt og rote så mye med alt han sier, kan vel være bare jeg som legger merke til alt bedre nå..Leger ville vel bare ha anbefalt meg og gå til psykolog. Kan egentlig indrømme at jeg trenger det. Jeg har klarer og se at det er noe som feiler meg, og hvorfor. Jeg klarer bare ikke og gjøre noe med det. For 2 år siden sa jeg til min mor at jeg ville til en psykolog, da bare lo hun av meg, og tvang meg til og fortelle hva som plaget meg. Og etterpå mobbet hun meg lenge og fortalte det jeg hadde sagt til alle. Jeg har prøvd og snakke med henne, men hun driter i meg, alt hun bryr seg om er min kjære bror.

Derfor tørr jeg ikke si at jeg vil til psykolog engang til, og siden jeg er umyndig må vel de foresatte vite det..?

Jeg vet heller ikke no om hva det koster (er jo student, så mye pener finnes jo ikke hos meg..og vil ikke spørre mor eller far..)

Og, hvordan kan en få time? Er redd for og ringe og bestille ting.

Jeg vet ikke om jeg tørr og gå heller, er har blitt redd for alt.

Jeg vet bare at jeg trenger hjelp. Litt fort. For ingen ting av det jeg har spist og gjort som skal hjelpe, har hjulpet noe. Deperisjonene har blitt mye værre bare de siste dagene også, de har begynt og nærme seg selvmordstanker.. Har bare lyst til og dø, og leve hele livet på nytt, som an annen person....

[Gjest Deperimert]

Hei.

Jeg er ei jente på snart 18,og har vel egentlig ikke så mange grunner til og klage. Likevell er jeg deperimert så og si konstant.

Grunnen til at jeg skriver dette, er at jeg bare har blitt mere og mere deperimert, selv av ting som egentlig er veldig positive blir jeg deperimart av. Det blir bare værre og værre. Og jeg føler meg bare mere og mere ensom. Alle venna mine har vendt seg i mot meg, selv om jeg ikke har gjort noe annet enn og være snill mot dem. Nå har jeg nesten bare typen min igjen, og forholdet mellom oss nærmer seg vel slutten det oxo. Han blir mere og mere opptatt av andre, og bryr seg mindre om meg. Det er i alle fall sånn det virker. I tilleg til at jeg er mye deperimert, blir alt i hodet mitt bare mere og mere rotete. Jeg har begynnt og blir helt paranoid, og tror at alle prøver og lure meg og drite meg ut hele tiden. At alt er en konspirasjon mot meg. Jeg klarer ikke stole på noen lengre, ikke engang typen min. Han har begynnt og rote så mye med alt han sier, kan vel være bare jeg som legger merke til alt bedre nå..Leger ville vel bare ha anbefalt meg og gå til psykolog. Kan egentlig indrømme at jeg trenger det. Jeg har klarer og se at det er noe som feiler meg, og hvorfor. Jeg klarer bare ikke og gjøre noe med det. For 2 år siden sa jeg til min mor at jeg ville til en psykolog, da bare lo hun av meg, og tvang meg til og fortelle hva som plaget meg. Og etterpå mobbet hun meg lenge og fortalte det jeg hadde sagt til alle. Jeg har prøvd og snakke med henne, men hun driter i meg, alt hun bryr seg om er min kjære bror.

Derfor tørr jeg ikke si at jeg vil til psykolog engang til, og siden jeg er umyndig må vel de foresatte vite det..?

Jeg vet heller ikke no om hva det koster (er jo student, så mye pener finnes jo ikke hos meg..og vil ikke spørre mor eller far..)

Og, hvordan kan en få time? Er redd for og ringe og bestille ting.

Jeg vet ikke om jeg tørr og gå heller, er har blitt redd for alt.

Jeg vet bare at jeg trenger hjelp. Litt fort. For ingen ting av det jeg har spist og gjort som skal hjelpe, har hjulpet noe. Deperisjonene har blitt mye værre bare de siste dagene også, de har begynt og nærme seg selvmordstanker.. Har bare lyst til og dø, og leve hele livet på nytt, som an annen person....

[Gjest Pjotr]

Hei,hadde jeg vært deg så hadde jeg først skrivd ut innlegget ditt og det svaret mitt her og gitt det til moren din.For sånn som hun har oppført seg mot deg oppfører ikke en god mor seg,men det kan være at hun ikke har skjønt allvoret med problemene dine,og da må hun få greie på det.

[Gjest Pjotr]

Hei,hadde jeg vært deg så hadde jeg først skrivd ut innlegget ditt og det svaret mitt her og gitt det til moren din.For sånn som hun har oppført seg mot deg oppfører ikke en god mor seg,men det kan være at hun ikke har skjønt allvoret med problemene dine,og da må hun få greie på det.

[Pestilence]

hei kjære deg.

Jeg tror ærlig talt ikke at du må ha underskrift av en foresatt til å gå til psykolog når du er over 16 og slikt... (tenker på abortloven, der er det jo 16?) jeg syntes også det var utrolig vanskelig å ringe og bestille time... men når det først var gjordt følte jeg meg bare glad... kanskje noe kunne hjelpe meg alikevel tenkte jeg. Men det du kan gjøre er jo å gå og snakke med legen din. Det er lurt vil jeg på stå. Han/hun spørr deg hvordan du har det og hva du tenker på, og så spørr han en liten test som gir "diagnosen" din... og så kan han/hun skrive ut medisiner som kan hjelpe tankegangen din. det hjelper utrolig mye på. Men det er viktig at du har noen å støtte deg til, for det er veldig tungt å komme gjennom depresjoner alene. Men tar du kontakt med legen din, så er du et steg i riktig retning.

lykke til kjære du.

[Pestilence]

hei kjære deg.

Jeg tror ærlig talt ikke at du må ha underskrift av en foresatt til å gå til psykolog når du er over 16 og slikt... (tenker på abortloven, der er det jo 16?) jeg syntes også det var utrolig vanskelig å ringe og bestille time... men når det først var gjordt følte jeg meg bare glad... kanskje noe kunne hjelpe meg alikevel tenkte jeg. Men det du kan gjøre er jo å gå og snakke med legen din. Det er lurt vil jeg på stå. Han/hun spørr deg hvordan du har det og hva du tenker på, og så spørr han en liten test som gir "diagnosen" din... og så kan han/hun skrive ut medisiner som kan hjelpe tankegangen din. det hjelper utrolig mye på. Men det er viktig at du har noen å støtte deg til, for det er veldig tungt å komme gjennom depresjoner alene. Men tar du kontakt med legen din, så er du et steg i riktig retning.

lykke til kjære du.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du bør absolutt søke lege for din depresjon. Legen vil kunne henvise deg til spesialisthelsetjenesten.

Når du er over 16 år, har legen absolutt taushetsplikt overfor foreldrene dine. Det finnes dog et unntak: Dersom han mener at du er så deprimert at det er overhengende fare for selvmord, plikter han å ta avfære bl.a. ved å varsle foreldrene dine.

Psykiatrisk behandling er gratis så lege du er under 18 år.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du bør absolutt søke lege for din depresjon. Legen vil kunne henvise deg til spesialisthelsetjenesten.

Når du er over 16 år, har legen absolutt taushetsplikt overfor foreldrene dine. Det finnes dog et unntak: Dersom han mener at du er så deprimert at det er overhengende fare for selvmord, plikter han å ta avfære bl.a. ved å varsle foreldrene dine.

Psykiatrisk behandling er gratis så lege du er under 18 år.