hjelp!!!!!!!

[jente14]

hjeeeeelp!

har et megaproblem.

bestevenninna mi har anorexi. det fikk jeg vite i dag.

men det hun skjønner ikke selv at det er et stort problem.

hun sier:

"hihi, jeg veier bare 49 kg og så er jeg 175 cm høy. å herregud jeg er tykk. hihihi....og så vet du hva?..jeg klarte å la være å spise i tre dager. er jeg ikke flink? og vet du hva? jeg kaster opp når jeg har spist noe. men jeg pleier ikke akurat å spise noe heller da. hihihi"

hun har drevet med dette i snart et år.

hennes foreldre vet ingenting om dette.

men helsesøster vet det og klasseforstanderen vår vet det.

og jeg er selvfølgelig i sjokk.

jeg prøver så godt jeg kan å si til henne at hun kan stole på meg, og at hun kan si hvorfor hun slutter å spise. jeg har selv hatt problemer med spising, men jeg hadde ikke spiseforstyrrelse.

jeg hadde problemer med mat fordi jeg ble mobbet av stamora mi, så jeg mistet bare matlysten.

men jeg flytta så nå er jeg nesten for tykk.

men hva skal jeg gjøre?

har foreldrene hennes rett til å få vite om hennes problem?

jeg og bestevenninna min bo tre mil unna hverandre.

vi møtes bare på skolen. men jeg vet at hun har spiseforstyrrelse, jeg ser det på skolen, hun blir tynnere og tynnere, går mere og mere på do, sier selv at hun er tykk.

mens foreldrene hennes, som ser hvor lite hun gentlig spiser, sier bare til henne at hun er tynn, men ikke mere enn det.

de merker ikke eller de har ikke en fjerneste mistanke om at hun har spiseforstyrrelse.

ganske merkelig egentlig.

men jeg er altså meeeget bekymret. hun nekter å prate med helsesøster og lærer om dette.

SÅ HVA SKAL JEG GJØRE?

jeg vil så gjerne hjelpe henne, og støtte henne, men hun skjønner ikke selv at hun har store alvorlige problemer.

hun sier at hun ikke klarer å slutte å kaste opp.

håper på mange svar!

hilsen jente 14

[jente14]

hjeeeeelp!

har et megaproblem.

bestevenninna mi har anorexi. det fikk jeg vite i dag.

men det hun skjønner ikke selv at det er et stort problem.

hun sier:

"hihi, jeg veier bare 49 kg og så er jeg 175 cm høy. å herregud jeg er tykk. hihihi....og så vet du hva?..jeg klarte å la være å spise i tre dager. er jeg ikke flink? og vet du hva? jeg kaster opp når jeg har spist noe. men jeg pleier ikke akurat å spise noe heller da. hihihi"

hun har drevet med dette i snart et år.

hennes foreldre vet ingenting om dette.

men helsesøster vet det og klasseforstanderen vår vet det.

og jeg er selvfølgelig i sjokk.

jeg prøver så godt jeg kan å si til henne at hun kan stole på meg, og at hun kan si hvorfor hun slutter å spise. jeg har selv hatt problemer med spising, men jeg hadde ikke spiseforstyrrelse.

jeg hadde problemer med mat fordi jeg ble mobbet av stamora mi, så jeg mistet bare matlysten.

men jeg flytta så nå er jeg nesten for tykk.

men hva skal jeg gjøre?

har foreldrene hennes rett til å få vite om hennes problem?

jeg og bestevenninna min bo tre mil unna hverandre.

vi møtes bare på skolen. men jeg vet at hun har spiseforstyrrelse, jeg ser det på skolen, hun blir tynnere og tynnere, går mere og mere på do, sier selv at hun er tykk.

mens foreldrene hennes, som ser hvor lite hun gentlig spiser, sier bare til henne at hun er tynn, men ikke mere enn det.

de merker ikke eller de har ikke en fjerneste mistanke om at hun har spiseforstyrrelse.

ganske merkelig egentlig.

men jeg er altså meeeget bekymret. hun nekter å prate med helsesøster og lærer om dette.

SÅ HVA SKAL JEG GJØRE?

jeg vil så gjerne hjelpe henne, og støtte henne, men hun skjønner ikke selv at hun har store alvorlige problemer.

hun sier at hun ikke klarer å slutte å kaste opp.

håper på mange svar!

hilsen jente 14

[taraz]

jeg har selv hatt anoreksi i fem-seks år, er 16 nå.

jeg synes du skal gå til helsesøster og snakke med ho selv, og vær så snill, ikke si noe til foreldrene hennes, det kan ødelegge mer enn du tror.

ellers så må du bare være der for venninna di, selv om ho kanskje støter deg unna gang på gang på gang så er det antagelig det hun trenger.

lykke til!

[taraz]

jeg har selv hatt anoreksi i fem-seks år, er 16 nå.

jeg synes du skal gå til helsesøster og snakke med ho selv, og vær så snill, ikke si noe til foreldrene hennes, det kan ødelegge mer enn du tror.

ellers så må du bare være der for venninna di, selv om ho kanskje støter deg unna gang på gang på gang så er det antagelig det hun trenger.

lykke til!

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

KJære jente

Jeg sjønner godt at du er bekymret for din venninde. Kanskje hjelper det om du blir med henne til helsesøster. Dersom hun fremdeles ikke selv har lyst til å gå dit tror jeg du bør fortelle henne at du ønsker å snakke med helsesøster for selv å vite hva du bør gjøre. Lykke til!

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

KJære jente

Jeg sjønner godt at du er bekymret for din venninde. Kanskje hjelper det om du blir med henne til helsesøster. Dersom hun fremdeles ikke selv har lyst til å gå dit tror jeg du bør fortelle henne at du ønsker å snakke med helsesøster for selv å vite hva du bør gjøre. Lykke til!