Tanker

[forbrenner]

I morgen skrives jeg ut fra avdelinga.Det blir bra.Jeg liker ikke å være innlagt.

Selvmordstankene er sterke. Det er flere grunner til det.Jeg vil slutte å spise nå også,men da blir jeg innlagt igjen(vet ikke hvordan det blir å gå med det).

Alt virker bare meningsløst og jeg orker ingenting. Jeg klarer ikke svare ærlig på spørsmålene om verken selvmorstankene eller om spisinga til psykiateren.Jeg svarer at jeg har tankene,men vil jobbe mot dem.Det vil jeg ikke..vil gjøre akkruat det tankene lokker med...

Jeg svarer slik så jeg kan bli utskrevet.Jeg er ikke uærlig som person ellers,men når det kommer til dette,er jeg villig til å si hva som helst for å kunne være selvdestruktiv.

Hvorfor har jeg blitt slik som person.Har blitt oppdratt til å være ærlig og ikke lyve.

Jeg er så innmarig lei av alt.

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette her engang, Syter jo bare.

I den tredje verdenen sulter millioner av mennsesker.Her sitter jeg og gjør alt for å slippe spise.

Mange mennesker kjempe hver dag mot en sykdom eller lignede,her sitter jeg og ønsker sterkt å få slippe leve.

Innleggelser,selvmordsforsøk, innleggelser.Sånn har det vært i mange år. Alt dette har familien min måtte gjennom gå med meg. Hvor mange ganger har ikke foreldrene mine grått pga meg...

Så mye jeg har dårlig samvittighet for.

Hater kroppen min.Hater meg selv.

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette her engang, Syter jo bare.Beklager.

I morgen skrives jeg ut fra avdelinga.Det blir bra.Jeg liker ikke å være innlagt.

Selvmordstankene er sterke. Det er flere grunner til det.Jeg vil slutte å spise nå også,men da blir jeg innlagt igjen(vet ikke hvordan det blir å gå med det).

Alt virker bare meningsløst og jeg orker ingenting. Jeg klarer ikke svare ærlig på spørsmålene om verken selvmorstankene eller om spisinga til psykiateren.Jeg svarer at jeg har tankene,men vil jobbe mot dem.Det vil jeg ikke..vil gjøre akkruat det tankene lokker med...

Jeg svarer slik så jeg kan bli utskrevet.Jeg er ikke uærlig som person ellers,men når det kommer til dette,er jeg villig til å si hva som helst for å kunne være selvdestruktiv.

Hvorfor har jeg blitt slik som person.Har blitt oppdratt til å være ærlig og ikke lyve.

Jeg er så innmarig lei av alt.

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette her engang, Syter jo bare.

I den tredje verdenen sulter millioner av mennsesker.Her sitter jeg og gjør alt for å slippe spise.

Mange mennesker kjempe hver dag mot en sykdom eller lignede,her sitter jeg og ønsker sterkt å få slippe leve.

Innleggelser,selvmordsforsøk, innleggelser.Sånn har det vært i mange år. Alt dette har familien min måtte gjennom gå med meg. Hvor mange ganger har ikke foreldrene mine grått pga meg...

Så mye jeg har dårlig samvittighet for.

Hater kroppen min.Hater meg selv.

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette her engang, Syter jo bare.Beklager.

[goliane]

Høres ut som du har en familie som støtter deg 100%.

Jeg skulle ønske jeg kunne finne ord som både fikk deg til å ville leve og som fikk deg til å ville spise.

Jeg ser deg, gjennom det du har skrevet på DOL som en reflektert ung dame. Har sett at du har humor, og at du har omsorg for andre.

Ser også at det er mange som liker deg. Når vi syns du er ei likandes jente, kan du kanskje stole så mye på vår gode smak at du begynner å like deg sjøl, også?

Jeg tror forresten at det er veldig viktig å være ærlig når du snakker med behandlerne dine. Hvis du ikke forteller dem hvordan du tenker/føler, blir det vanskelig for dem å hjelpe deg.

Jeg går ut fra at du innerst inne vil bli frisk, få livsmot og begynne å planlegge framtida?

Det er et slit å bli frisk, men det går an, skjønner du. Er mamma til ei som en gang var veldig syk, men som nå utrolig nok er blitt "frisk".

Prøver å sende deg styrkende tanker!

(Lørdags- Nordlys har en artikkel om at det går an å bli frisk, selv om en nesten er gitt opp av psykiatrien)

[frosken]

Egentlig hadde jeg ønsket for deg at du kunne begynt helt på nytt i en eller annen sammenheng. Tror det blir vanskelig for deg å gi opp symptomene dine før du finner noe som virkelig engasjerer deg.

Tror også at du kanskje er litt ambivalent mht utskrivelsen - at noe er godt i at de andre tar ansvaret også...

Uansett så må du få en sjanse til å prøve å finne en måte å leve på utenfor sykehuset - og jeg håper det går bedre enn du kanskje forventer.

Lykke til :-)

[Gjest victoria81]

Høres ut som du har en familie som støtter deg 100%.

Jeg skulle ønske jeg kunne finne ord som både fikk deg til å ville leve og som fikk deg til å ville spise.

Jeg ser deg, gjennom det du har skrevet på DOL som en reflektert ung dame. Har sett at du har humor, og at du har omsorg for andre.

Ser også at det er mange som liker deg. Når vi syns du er ei likandes jente, kan du kanskje stole så mye på vår gode smak at du begynner å like deg sjøl, også?

Jeg tror forresten at det er veldig viktig å være ærlig når du snakker med behandlerne dine. Hvis du ikke forteller dem hvordan du tenker/føler, blir det vanskelig for dem å hjelpe deg.

Jeg går ut fra at du innerst inne vil bli frisk, få livsmot og begynne å planlegge framtida?

Det er et slit å bli frisk, men det går an, skjønner du. Er mamma til ei som en gang var veldig syk, men som nå utrolig nok er blitt "frisk".

Prøver å sende deg styrkende tanker!

(Lørdags- Nordlys har en artikkel om at det går an å bli frisk, selv om en nesten er gitt opp av psykiatrien)

Vet ikke hva jeg skal si til det.Jeg håper bare på at du klarer å motstå fristelsen til å være selvdestruktiv når du blir skrevet ut fra sykehuset i morgen.

Du får vel tett oppfølgning uten om sykehuset slik at du ikke er helt alene uten ettervern som det kalles?

Skjønner godt at du kanskje er litt redd og frustrert i og med at du har vært innlagt på sykehuset veldig lenge med korte avbrudd med utskrivelse, og at du er usikker på hvordan du klarer deg ute i samfunnet.

Håper bare at det kommer til å gå bra med deg,Ønsker deg lykke til med utskrivelsen og livet etter utskrivelsen.Skal krysse både fingre og tærnene for at det går bra.

Hvis det er noe som gjør at du ikke klarer det,så vær så snill å si i fra til noen slik at du ikke går alene med disse vonde tankene dine i lang tid.Da blir det så mye vanskeligere for dine behandlere å hjelpe deg,hvis du ikke formidler til dem hva du egentlig trenger hjelp til.

Klem fra Victoria

[Gjest victoria81]

Vet ikke hva jeg skal si til det.Jeg håper bare på at du klarer å motstå fristelsen til å være selvdestruktiv når du blir skrevet ut fra sykehuset i morgen.

Du får vel tett oppfølgning uten om sykehuset slik at du ikke er helt alene uten ettervern som det kalles?

Skjønner godt at du kanskje er litt redd og frustrert i og med at du har vært innlagt på sykehuset veldig lenge med korte avbrudd med utskrivelse, og at du er usikker på hvordan du klarer deg ute i samfunnet.

Håper bare at det kommer til å gå bra med deg,Ønsker deg lykke til med utskrivelsen og livet etter utskrivelsen.Skal krysse både fingre og tærnene for at det går bra.

Hvis det er noe som gjør at du ikke klarer det,så vær så snill å si i fra til noen slik at du ikke går alene med disse vonde tankene dine i lang tid.Da blir det så mye vanskeligere for dine behandlere å hjelpe deg,hvis du ikke formidler til dem hva du egentlig trenger hjelp til.

[Gjest victoria81]

Høres ut som du har en familie som støtter deg 100%.

Jeg skulle ønske jeg kunne finne ord som både fikk deg til å ville leve og som fikk deg til å ville spise.

Jeg ser deg, gjennom det du har skrevet på DOL som en reflektert ung dame. Har sett at du har humor, og at du har omsorg for andre.

Ser også at det er mange som liker deg. Når vi syns du er ei likandes jente, kan du kanskje stole så mye på vår gode smak at du begynner å like deg sjøl, også?

Jeg tror forresten at det er veldig viktig å være ærlig når du snakker med behandlerne dine. Hvis du ikke forteller dem hvordan du tenker/føler, blir det vanskelig for dem å hjelpe deg.

Jeg går ut fra at du innerst inne vil bli frisk, få livsmot og begynne å planlegge framtida?

Det er et slit å bli frisk, men det går an, skjønner du. Er mamma til ei som en gang var veldig syk, men som nå utrolig nok er blitt "frisk".

Prøver å sende deg styrkende tanker!

(Lørdags- Nordlys har en artikkel om at det går an å bli frisk, selv om en nesten er gitt opp av psykiatrien)

hilsen fra victoria

[forbrenner]

Vet ikke hva jeg skal si til det.Jeg håper bare på at du klarer å motstå fristelsen til å være selvdestruktiv når du blir skrevet ut fra sykehuset i morgen.

Du får vel tett oppfølgning uten om sykehuset slik at du ikke er helt alene uten ettervern som det kalles?

Skjønner godt at du kanskje er litt redd og frustrert i og med at du har vært innlagt på sykehuset veldig lenge med korte avbrudd med utskrivelse, og at du er usikker på hvordan du klarer deg ute i samfunnet.

Håper bare at det kommer til å gå bra med deg,Ønsker deg lykke til med utskrivelsen og livet etter utskrivelsen.Skal krysse både fingre og tærnene for at det går bra.

Hvis det er noe som gjør at du ikke klarer det,så vær så snill å si i fra til noen slik at du ikke går alene med disse vonde tankene dine i lang tid.Da blir det så mye vanskeligere for dine behandlere å hjelpe deg,hvis du ikke formidler til dem hva du egentlig trenger hjelp til.

Takk for svar.

Ja,jeg har veldig tett oppfølging,det har jeg alltid etter utskrivelse.

*klemmer victoria*

[forbrenner]

Egentlig hadde jeg ønsket for deg at du kunne begynt helt på nytt i en eller annen sammenheng. Tror det blir vanskelig for deg å gi opp symptomene dine før du finner noe som virkelig engasjerer deg.

Tror også at du kanskje er litt ambivalent mht utskrivelsen - at noe er godt i at de andre tar ansvaret også...

Uansett så må du få en sjanse til å prøve å finne en måte å leve på utenfor sykehuset - og jeg håper det går bedre enn du kanskje forventer.

Lykke til :-)

Takk for svar.

Hyggelig at noen faktsik leser innlegget og svarer.

Det varmer og gir inspirasjon til å være flinkere selv til å gi svar til andre.

mvh Ano

[forbrenner]

Høres ut som du har en familie som støtter deg 100%.

Jeg skulle ønske jeg kunne finne ord som både fikk deg til å ville leve og som fikk deg til å ville spise.

Jeg ser deg, gjennom det du har skrevet på DOL som en reflektert ung dame. Har sett at du har humor, og at du har omsorg for andre.

Ser også at det er mange som liker deg. Når vi syns du er ei likandes jente, kan du kanskje stole så mye på vår gode smak at du begynner å like deg sjøl, også?

Jeg tror forresten at det er veldig viktig å være ærlig når du snakker med behandlerne dine. Hvis du ikke forteller dem hvordan du tenker/føler, blir det vanskelig for dem å hjelpe deg.

Jeg går ut fra at du innerst inne vil bli frisk, få livsmot og begynne å planlegge framtida?

Det er et slit å bli frisk, men det går an, skjønner du. Er mamma til ei som en gang var veldig syk, men som nå utrolig nok er blitt "frisk".

Prøver å sende deg styrkende tanker!

(Lørdags- Nordlys har en artikkel om at det går an å bli frisk, selv om en nesten er gitt opp av psykiatrien)

Takk for svar.

Og for varme ord(som jeg nok ikke fortjener).

Om jeg vil bli frisk?

Jeg synes ikke eller føler at jeg er syk,selv om jeg "vet" at jeg har dignosen anoreksi og alt det der.

Vet at jeg har det,men er uenig i at jeg er syk.

Men jeg vil IKKE ha det slik som jeg hr det nå.Men klarer heller ikke tro på at det blir bedre(selv om jeg har sett de som klarer komme seg ut av det).Alt virker bare håpløst.

Men takk for tankene.Håper det går bra med deg og dine.

mvh Ano

[Gjest En med asperger syndrom og mange spørsmål]

Takk for svar.

Hyggelig at noen faktsik leser innlegget og svarer.

Det varmer og gir inspirasjon til å være flinkere selv til å gi svar til andre.

mvh Ano

Takk for svar som du har gitt meg på alle innleggene mine. Det er til stor hjelp for meg å få vite litt mere.

[Gjest twisted83]

Skremmende.... jeg som trodde det bare var jeg som hadde slike tanker? Blir lei meg når jeg ser at andre også har det slik. Jeg vil også bare dø, vil bare vekk, hater mat, hater menneskene rundt meg.... kaos....faen!!

*fortvilet*

Esj, dette skulle egentlig være et oppmuntrende svar til deg, men det er ikke så lett når alt bare er svart. Håper i det minste de rundt deg forstår deg og hjelper deg? Husker jeg helt feil nå, eller stemmer det at du bor i Oslo?

*varme klemmer* fra en som forstår

[forbrenner]

Skremmende.... jeg som trodde det bare var jeg som hadde slike tanker? Blir lei meg når jeg ser at andre også har det slik. Jeg vil også bare dø, vil bare vekk, hater mat, hater menneskene rundt meg.... kaos....faen!!

*fortvilet*

Esj, dette skulle egentlig være et oppmuntrende svar til deg, men det er ikke så lett når alt bare er svart. Håper i det minste de rundt deg forstår deg og hjelper deg? Husker jeg helt feil nå, eller stemmer det at du bor i Oslo?

*varme klemmer* fra en som forstår

Det at du leste innlegget og svarte meg er veldig omtenksomt av deg.

Synd du skal slite sånn,du også.

Nei,er ikke fra Oslo.

*klem*