Gå til innhold

Redd for å miste forstanden!


Gjest Windsong

Anbefalte innlegg

Gjest Windsong

Vet det er vanlig ved angst at man er redd for å bli "gal," hvilket plager meg mye om dagen. Har i det siste hatt så mange vonde tanekr om å skade meg selv, til og med om hvordan jeg kan ta livet mitt - noe jeg absolutt ikke kommer til å gjøre mot mine få gode venner! Dette er ikke meg, og derfor blir jeg stadig reddere for å miste grepet.

Derfor er mine spørsmål denne gangen:

Kan man bli psykotisk av store psykiske påkjenninger, og skal det evt. mye til? Eller er det bare jeg som er heeelt irrasjonell?

Dette plager meg så jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg, har rett og slett tvangstanker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest rose24

Du må ta kontakt med fastlegen din eller noen andre i helsevesenet som kan hjelpe deg. Ikke normalt å tenke slik, du har det nok ikke så bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Ja, det er hvertfall veldig kjent for meg å være redd for å "klikke". Fikk diagnosen panikkangst og depresjon for 11 år siden, men nå er jeg så og si HELT bra!!!!!! Jippiii

Jeg har gått til psykolog, funket litt, og har det siste året gått på efexor.. funker veldig bra!

Det som hjalp i forhold til "tvangstankene" var faktisk en bok om kognitiv psykologi..

Du blir ikke "gal" av å ha angst (etter min definisjon i allefall)

det går sikkert bra med deg!!!,

vær sær! gjør det som hjelper best for DEG, ikke tro du er svak selv om du føler det sånn og sist men ikke minst IKKE GI OPP TROEN PÅ AT DU KAN BLI HELT BRA!!!

Klem og lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ikke undertegnet

Hei!

Ja, det er hvertfall veldig kjent for meg å være redd for å "klikke". Fikk diagnosen panikkangst og depresjon for 11 år siden, men nå er jeg så og si HELT bra!!!!!! Jippiii

Jeg har gått til psykolog, funket litt, og har det siste året gått på efexor.. funker veldig bra!

Det som hjalp i forhold til "tvangstankene" var faktisk en bok om kognitiv psykologi..

Du blir ikke "gal" av å ha angst (etter min definisjon i allefall)

det går sikkert bra med deg!!!,

vær sær! gjør det som hjelper best for DEG, ikke tro du er svak selv om du føler det sånn og sist men ikke minst IKKE GI OPP TROEN PÅ AT DU KAN BLI HELT BRA!!!

Klem og lykke til

Hei :)

Husker du hva boka om kognitiv terapi het. Hadde sikkert vært interessant å lese og aktuell for meg.

Jeg lider av GAD og kan kjenne meg godt igjen i følelsen av at jeg kommer til å bli gal. Det er faktisk noe av det jeg er mest redd for!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

happy1365380345

Å være redd for å bli gal og faktisk bli det - har jo essensielle forskjeller.

Kjenner meg godt igjen i det du skriver - har i lange perioder vært utsatt for psykisk stress og lider av GAD.

Min psykriater sier at han overhodet ikke frykter at jeg skal bli psykotisk. Jeg bruker heller ikke medikamenter for å holde meg stabil.

Han ber meg la tankene flyte. Tankene er mitt fristed. Det er himmelvid forskjell på tanke og handling. Han sier at det også ofte blir verre dessto mer man forsøker å ha kontroll på disse tankene. Når du ufarliggjør dem, ved bare å la dem stikke innom i ny og ne, så kommer de faktisk sjeldnere og sjeldnere. Det er i hvertfall min opplevelse av det. Men at det er tøft - puh!

Det er det samme som med GAD. Dessto reddere du er og dessto mer kontroll du forsøker å ha - jo verre blir det. Ganske naturlige reaksjoner egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Windsong

Du må ta kontakt med fastlegen din eller noen andre i helsevesenet som kan hjelpe deg. Ikke normalt å tenke slik, du har det nok ikke så bra.

Skal få ringt psykiateren min i morgen. Må snakke med han, for dette kan ikke fortsette.

GAD er min daignose også, og det er noe dritt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei :)

Husker du hva boka om kognitiv terapi het. Hadde sikkert vært interessant å lese og aktuell for meg.

Jeg lider av GAD og kan kjenne meg godt igjen i følelsen av at jeg kommer til å bli gal. Det er faktisk noe av det jeg er mest redd for!

Hei!

Jeg husker det ikke, men skal spørre vedkommende jeg lånte den av og komme tilbake til deg!

Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest slitern

Å være redd for å bli gal og faktisk bli det - har jo essensielle forskjeller.

Kjenner meg godt igjen i det du skriver - har i lange perioder vært utsatt for psykisk stress og lider av GAD.

Min psykriater sier at han overhodet ikke frykter at jeg skal bli psykotisk. Jeg bruker heller ikke medikamenter for å holde meg stabil.

Han ber meg la tankene flyte. Tankene er mitt fristed. Det er himmelvid forskjell på tanke og handling. Han sier at det også ofte blir verre dessto mer man forsøker å ha kontroll på disse tankene. Når du ufarliggjør dem, ved bare å la dem stikke innom i ny og ne, så kommer de faktisk sjeldnere og sjeldnere. Det er i hvertfall min opplevelse av det. Men at det er tøft - puh!

Det er det samme som med GAD. Dessto reddere du er og dessto mer kontroll du forsøker å ha - jo verre blir det. Ganske naturlige reaksjoner egentlig.

Hva er GAD?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ikke undertegnet

Hei!

Jeg husker det ikke, men skal spørre vedkommende jeg lånte den av og komme tilbake til deg!

Klem

Supert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Supert :)

Hei,

Der fikk jeg svar! Boken heter " The anxiety and phobia hand-book" og er en paperback.

Den er egentlig veldig optimistisk og bra, og lærer bort en del mestringteknikker, som kanskje er innlysende. Jeg syns likevel det var utrolig nyttig (og faktisk litt moro) og "avsløre" meg selv og hvordan jeg tenkte når jeg fikk "hetta" for så å lære meg litt smartere måter å "snakke" til meg selv på..

Vanskelig å forklare her, men du kan jo prøve og se om du er enig.

Det er sikkert mange som mener at psykolog er bra, og det kan godt hende, men denne boken lærer deg å se mer fremover. Det føles mer konstruktivt for meg i allefall!

Klem og lykke til:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ikke undertegnet

Hei,

Der fikk jeg svar! Boken heter " The anxiety and phobia hand-book" og er en paperback.

Den er egentlig veldig optimistisk og bra, og lærer bort en del mestringteknikker, som kanskje er innlysende. Jeg syns likevel det var utrolig nyttig (og faktisk litt moro) og "avsløre" meg selv og hvordan jeg tenkte når jeg fikk "hetta" for så å lære meg litt smartere måter å "snakke" til meg selv på..

Vanskelig å forklare her, men du kan jo prøve og se om du er enig.

Det er sikkert mange som mener at psykolog er bra, og det kan godt hende, men denne boken lærer deg å se mer fremover. Det føles mer konstruktivt for meg i allefall!

Klem og lykke til:-)

Tusen takk :)

Jeg skal forsøke å få tak i den. Tror den kan ha stor nytte for meg, for jeg jobber kognitivt i terapi for tiden også.

Nå er det jo mye som virker innlysende for meg også, det er bare at jeg ikke alltid klarer å tenke rasjonelt og bekymrer meg for mye. Så jeg jobber for å snu et inngrodd tankesett.

Vel, takk igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ikke undertegnet

Vet ikke hvordan det er med psykiske påkjenninger over tid, men har lest at ved plutselige traumer kan det forekaomme at enkelte blir psykotiske en periode. det blir en måte å beskytte seg mot det en ikke kan klare å ta inn over seg akkurat der og da. Psykosen blir en ubevisst måte å rømme på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk :)

Jeg skal forsøke å få tak i den. Tror den kan ha stor nytte for meg, for jeg jobber kognitivt i terapi for tiden også.

Nå er det jo mye som virker innlysende for meg også, det er bare at jeg ikke alltid klarer å tenke rasjonelt og bekymrer meg for mye. Så jeg jobber for å snu et inngrodd tankesett.

Vel, takk igjen :)

Jeg ønsker deg masse lykke til!

Selv er jeg spent på hvordan det går når jeg slutter helt på efexor, men det må være verdt det for å sette en ny skapning til verden eller hva ? :-) Så langt går alt helt greit, bortsett fra at jeg er utrolig irritabel... men det er jo et par hormoner med i bildet også når man er gravid...

Det hadde vært spennende å høre hvordan det går med deg etterhvert!Tror du vil syns det er spennende å lese boken. Jeg fikk utrolig mange aha opplevelser, selv om boken er litt "amerikansk".

Få deg et nick jeg kan kjenne igjen da vel

:-) Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest ikke undertegnet

Jeg ønsker deg masse lykke til!

Selv er jeg spent på hvordan det går når jeg slutter helt på efexor, men det må være verdt det for å sette en ny skapning til verden eller hva ? :-) Så langt går alt helt greit, bortsett fra at jeg er utrolig irritabel... men det er jo et par hormoner med i bildet også når man er gravid...

Det hadde vært spennende å høre hvordan det går med deg etterhvert!Tror du vil syns det er spennende å lese boken. Jeg fikk utrolig mange aha opplevelser, selv om boken er litt "amerikansk".

Få deg et nick jeg kan kjenne igjen da vel

:-) Klem

Hei igjen :)

Baby underveis. Så koselig :)

Ja, det er utrolig spennende dette med kognitiv terapi. Og hvordan man kan være med å styre tankesettet sitt over i andre baner.

Vet du at i dag har jeg for første gang på 3 år vært HELT alene på et kjøpesenter og shoppet klær :)

Jeg er bare så stolt!

Kjørte bil dit gjorde jeg også!

Det høres kanskje merkelig ut å bli glad og stolt av det, men isolasjonen innenfor husets 4 vegger har jo vært livet mitt i 3 år.

Jeg er sikker på at du klarer graviditeten fint uten medikamenter. Hormonelle svingninger er jo helt normalt da :)

Er det første?

Klem tilbake til deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen :)

Baby underveis. Så koselig :)

Ja, det er utrolig spennende dette med kognitiv terapi. Og hvordan man kan være med å styre tankesettet sitt over i andre baner.

Vet du at i dag har jeg for første gang på 3 år vært HELT alene på et kjøpesenter og shoppet klær :)

Jeg er bare så stolt!

Kjørte bil dit gjorde jeg også!

Det høres kanskje merkelig ut å bli glad og stolt av det, men isolasjonen innenfor husets 4 vegger har jo vært livet mitt i 3 år.

Jeg er sikker på at du klarer graviditeten fint uten medikamenter. Hormonelle svingninger er jo helt normalt da :)

Er det første?

Klem tilbake til deg :)

Hei!

Takk for svar. Ja det er utrolig spennende å lære mer om seg selv! Jeg tror virkelig man kan bli helt frisk, og at du dro og handlet alene i går er kjempebra!!!! Gratulerer, du er både tøff og flink, Ikke la dette ta styring over deg mer.

I boken jeg snakket om står det mye om selvinstruksjon. Typisk for folk som lider av angst, er at når man merker et anfall snike seg på sier man til seg selv" å nei, ikke nå igjen. Dette kommer til å gå til hxxxxxx, og nå orker jeg ikke mer" osv.. dette bidrar jo bare til å øke panikken! Alle som lider av angst vet at det å tenke "ja, ja.. hello darkness my old friend.. dette kommer jeg til å takle helt fint, det er ikke noe farlig det er bare kroppen min som er i helspenn og hodet som løper løpsk. Jeg velger å sette meg ned her litt til det går over, for det vet jeg at det gjør" DET ER ENKLERE SAGT ENN GJORT!! Men vet du hva, etter gang nummer 40 begynner du å tro på det, og du føler deg sterkere.

Ikke minst er det bra å ha en plan for hvordan du skal angripe problemet. Da er det ikke "noe som bare skjer" med deg, men du har begynt å ta kontroll.. VIKTIG tror jeg.

Ja, det er mitt første barn :-). Gleder meg og gruer meg på en gang.. Kjenner at jeg er deprimert nå, men ikke redd!

Sprøtt, men jeg tror at jeg kommer til å fikse dette veldig bra. Er ikke redd for å "ødelegge" barnet.. noe jeg har tenkt litt på før jeg ble gravid.. Da mener jeg overføre mine problemer på dette nye vesenet. Håper jeg har innsikt nok til å unngå det, og hjelpe til å skape en harmonisk og trygg tilværelse for dette nye livet..

Det ble litt bla bla fra meg... Uansett er det hyggelig å komme på jobb og se svar på meldingen min her. Takk for at du ga meg dagens første smil:-)

Stå på !!!

Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ikke undertegnet

Hei!

Takk for svar. Ja det er utrolig spennende å lære mer om seg selv! Jeg tror virkelig man kan bli helt frisk, og at du dro og handlet alene i går er kjempebra!!!! Gratulerer, du er både tøff og flink, Ikke la dette ta styring over deg mer.

I boken jeg snakket om står det mye om selvinstruksjon. Typisk for folk som lider av angst, er at når man merker et anfall snike seg på sier man til seg selv" å nei, ikke nå igjen. Dette kommer til å gå til hxxxxxx, og nå orker jeg ikke mer" osv.. dette bidrar jo bare til å øke panikken! Alle som lider av angst vet at det å tenke "ja, ja.. hello darkness my old friend.. dette kommer jeg til å takle helt fint, det er ikke noe farlig det er bare kroppen min som er i helspenn og hodet som løper løpsk. Jeg velger å sette meg ned her litt til det går over, for det vet jeg at det gjør" DET ER ENKLERE SAGT ENN GJORT!! Men vet du hva, etter gang nummer 40 begynner du å tro på det, og du føler deg sterkere.

Ikke minst er det bra å ha en plan for hvordan du skal angripe problemet. Da er det ikke "noe som bare skjer" med deg, men du har begynt å ta kontroll.. VIKTIG tror jeg.

Ja, det er mitt første barn :-). Gleder meg og gruer meg på en gang.. Kjenner at jeg er deprimert nå, men ikke redd!

Sprøtt, men jeg tror at jeg kommer til å fikse dette veldig bra. Er ikke redd for å "ødelegge" barnet.. noe jeg har tenkt litt på før jeg ble gravid.. Da mener jeg overføre mine problemer på dette nye vesenet. Håper jeg har innsikt nok til å unngå det, og hjelpe til å skape en harmonisk og trygg tilværelse for dette nye livet..

Det ble litt bla bla fra meg... Uansett er det hyggelig å komme på jobb og se svar på meldingen min her. Takk for at du ga meg dagens første smil:-)

Stå på !!!

Klem

Hei igjen :)

Så hyggelig at jeg fikk frem et smil hos deg.

Og ja jeg er sikker på at du vil klare både svangerskapet, fødsel og å ta hånd om et lite, nytt menneske. Tenk deg så fantastisk det er. Du skal bli mamma!

Jeg strever videre med mitt jeg. Og har vel kommet til et punkt hvor jeg er "drittlei" hele angsten. Jeg vil ikke lenger la den styre livet mitt.

Jeg er godt i gang med det du sier om å "bare la den komme". Jeg er forberedt, fordi jeg nå kjenner den så godt. Det har tatt lang tid, og vil nok koste mye energi og tårer fremover. Men vet du: alt er bedre enn å bare sitte her. Jeg vil delta i mitt eget liv igjen :)

Nå skal jeg ut å gå tur i solen *s*

Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...