Om det å ha asperger syndrom.

[Mimmy]

Som frosken sier noe om, så er jeg flink til rote til ting, faktisk er det noe jeg har gjort hele livet mitt. Det er derfor jeg har diagnosen asperger syndrom, som er en diagnose innenfor autismespekteret. Dersom jeg hadde vært flink til å ta initiativ, og dersom jeg hadde vært flink til å være sosial, så hadde jeg ikke hatt disse problemene. Da hadde jeg heller ikke fått den diagnosen jeg har. Mange som har denne diagnosen, har svært vanskelig å mestre et sosialt liv. Selv er jeg (noe som er relativt uvanlig med denne type diagnose) gift.

Men jeg er totalt avhengig av mannen min i hverdagen. Jeg har riktignok ei venninne, som jeg har klart å holde kontakten med, men hun bor langt unna. Mennesker med denne type diagnose, har ofte vanskelig for å holde kontakten med vennene sine. Det blir for slitsomt, og hodet fungerer så dårlig sosialt. Jeg har sånn "ull i hodet" opplevelse dersom jeg har feilberegnet, og derfor vært veldig sosial, da får jeg sammenbrudd. Og sånn som hverdagen min er nå, så får jeg slike sammenbrudd hele tiden, fordi arbeidsdagen min ikke er tilrettelagt for en med asperger syndrom. Skjønner dere noe av problemet mitt? Hvis ikke, så svarer jeg gjerne på spørsmål.

[Gjest Trinelisa]

Du skriver om det asperger syndrom,så sliter du med disse problemene, og med det tenkte jeg å kommentere hvordan jeg er som også har den samme diagnosen.Vil da refere til dine utsagn, og fortelle hvordan jeg er:

Ref fra deg:

"Å være flink til å ta initiativ og om jeg hadde vært flink til å være sosial"

- Jeg er oftest flink til å ta initiativ til å finne på ting, og av vennene mine så er det jeg som tar mest initiativ til å gjøre ting.Er ofte ute og prater med alle slags folk.

Ref fra deg:

"Mange som har denne diagnosen, har svært vanskelig å mestre et sosialt liv. Selv er jeg (noe som er relativt uvanlig med denne type diagnose) gift."

-Da er jeg en av de få av dem som mestrer et sosialt liv og jeg har et forhold med en gutt som er uten problemer.

Ref fra deg:

"Mennesker med denne type diagnose, har ofte vanskelig for å holde kontakten med vennene sine".

-Det der stemmer heller ikke med meg fordi jeg holder mest kontakt med vennnen mine og tar mest kontakt med dem.Vennene mine tar der i mot ikke noe særlig kontakt med meg.Jeg er den som også oppretteholder kontakten med de få vennene som jeg har.

Generelt:

Som sagt så er vi veldig inviduelle som har denne diagnosen,men jeg håper at du får hjelp og tilretteleggelse i hverdagsligslivet ditt, slik at det går greit med deg.

Lykke til videre!

[Mimmy]

Du skriver om det asperger syndrom,så sliter du med disse problemene, og med det tenkte jeg å kommentere hvordan jeg er som også har den samme diagnosen.Vil da refere til dine utsagn, og fortelle hvordan jeg er:

Ref fra deg:

"Å være flink til å ta initiativ og om jeg hadde vært flink til å være sosial"

- Jeg er oftest flink til å ta initiativ til å finne på ting, og av vennene mine så er det jeg som tar mest initiativ til å gjøre ting.Er ofte ute og prater med alle slags folk.

Ref fra deg:

"Mange som har denne diagnosen, har svært vanskelig å mestre et sosialt liv. Selv er jeg (noe som er relativt uvanlig med denne type diagnose) gift."

-Da er jeg en av de få av dem som mestrer et sosialt liv og jeg har et forhold med en gutt som er uten problemer.

Ref fra deg:

"Mennesker med denne type diagnose, har ofte vanskelig for å holde kontakten med vennene sine".

-Det der stemmer heller ikke med meg fordi jeg holder mest kontakt med vennnen mine og tar mest kontakt med dem.Vennene mine tar der i mot ikke noe særlig kontakt med meg.Jeg er den som også oppretteholder kontakten med de få vennene som jeg har.

Generelt:

Som sagt så er vi veldig inviduelle som har denne diagnosen,men jeg håper at du får hjelp og tilretteleggelse i hverdagsligslivet ditt, slik at det går greit med deg.

Lykke til videre!

Men er det helt sikkert at du har denne lidelsen? Du har jo selv skrevet om at det eksisterer usikkerhet hvorvidt det er dette du har. Forøvrig så har du helt rett i at det er store individuelle forskjeller mellom folk som har diagnosen. Men jeg har forstått det slik at noen fellestrekk finnes: nemlig det som går på sosial mestringsevne og evner innen ikke verbal kommunikasjon.

[Gjest Trinelisa]

Men er det helt sikkert at du har denne lidelsen? Du har jo selv skrevet om at det eksisterer usikkerhet hvorvidt det er dette du har. Forøvrig så har du helt rett i at det er store individuelle forskjeller mellom folk som har diagnosen. Men jeg har forstått det slik at noen fellestrekk finnes: nemlig det som går på sosial mestringsevne og evner innen ikke verbal kommunikasjon.

Det er veldig usikkert på om jeg har den lidelsen.Noen mener på at jeg ikke har den,mens andre er usikre på det, mens noen der i gjen mener på at jeg har denne lidelsen ved at jeg oppfyller noen kriterier for den.

Har fått diagnosen to ganger på to steder på BUPP og på et sykehus som jeg var innom en kort tur,mens jeg var til utredning hos den lokale habiliteringstjenesten i autismeseksjonen og asperger syndrom avkreftet den diagnosen for det stemte ikke i det hele tatt, og jeg fikk blant annet lav score på de testskjemaene som dreide seg om denne lidelsen.

Den rapporten ble sendt rundt til tidligere behandlingssteder som jeg har vært på og til og med på VOPP,men der fikk jeg bare beskjed om at dem ikke trodde på avkreftelsen av lidelsen, fordi det stod så dårlig begrunnet på papirene som ble sendt fra habiliteringstjenesten.

Videre så leste jeg i noen tidligere journaler at jeg ble sendt til habiliteringstjenesten for oppfølgning av Asperger diagnosen,men likevel så hadde jeg ikke den diagnosen og ble sendt tilbake til VOPP igjen.

Altså det har vært stor uenighet blant behandlerne mine angående om jeg har denne lidelsen eller ikke.

[Mimmy]

Det er veldig usikkert på om jeg har den lidelsen.Noen mener på at jeg ikke har den,mens andre er usikre på det, mens noen der i gjen mener på at jeg har denne lidelsen ved at jeg oppfyller noen kriterier for den.

Har fått diagnosen to ganger på to steder på BUPP og på et sykehus som jeg var innom en kort tur,mens jeg var til utredning hos den lokale habiliteringstjenesten i autismeseksjonen og asperger syndrom avkreftet den diagnosen for det stemte ikke i det hele tatt, og jeg fikk blant annet lav score på de testskjemaene som dreide seg om denne lidelsen.

Den rapporten ble sendt rundt til tidligere behandlingssteder som jeg har vært på og til og med på VOPP,men der fikk jeg bare beskjed om at dem ikke trodde på avkreftelsen av lidelsen, fordi det stod så dårlig begrunnet på papirene som ble sendt fra habiliteringstjenesten.

Videre så leste jeg i noen tidligere journaler at jeg ble sendt til habiliteringstjenesten for oppfølgning av Asperger diagnosen,men likevel så hadde jeg ikke den diagnosen og ble sendt tilbake til VOPP igjen.

Altså det har vært stor uenighet blant behandlerne mine angående om jeg har denne lidelsen eller ikke.

Dette er jo svært interessant, fordi da kan du ha en annen slags lidelse, som det går an å få behandling for, mens asperger syndrom går det ikke an å få behandling for. Har du gjennomgått full nevropsykologisk utredning? Det må du ha gjort, dersom de kan stille diagnose asperger syndrom. Du kan også be om å få lese rapporten de eventuelt har skrevet om det.

[Gjest trinelisa]

Dette er jo svært interessant, fordi da kan du ha en annen slags lidelse, som det går an å få behandling for, mens asperger syndrom går det ikke an å få behandling for. Har du gjennomgått full nevropsykologisk utredning? Det må du ha gjort, dersom de kan stille diagnose asperger syndrom. Du kan også be om å få lese rapporten de eventuelt har skrevet om det.

Jeg har gjennomgått full nevropsykologisk utredning, og fikk som svar der at jeg oppfylte kriterier for ADD,men dem sa ingenting om Asperger syndrom diagnosen,men fikk lese ett sted at fungeringen også er forenlig med personer som har Asperger syndrom (Hva betyr egentlig det).

Det var noe som dem ikke fortalte til meg i det hele tatt.Altså dem skjulte det).Dem sa på det andre stedet at dem skulle sette ADD som diagnose og tvilte på Asperger diagnosen,men jeg fikk lese papirene mine hos en annen behandler som jeg gikk hos som ble tilsendt fra det sykehuset et halvt år senere hvor det stod at jeg hadde fått diagnosen Asperger syndrom, noe som dem ikke informerte meg om i det hele tatt.Det er å gå bak min rygg, og dekke over ting.

Men den første gangen som jeg fikk Asperger syndrom diagnosen på BUPP,så gjennomgikk jeg ikke en nevrologisk utredning for det faktisk.Da hadde jeg bare samtaler en gang i uka i to år.

Har bedt om bekreftelse om rapporten fra den nevrologiskepsykologiske testen som behandlern min får snart tilsendt.Vil egentlig ha den selv rett hjem til meg,men dem tillot ikke det uten at min behandler også fikk den.Ho som testet meg kan ikke si noe mer om den saken,fordi hun er nå død.

[Mimmy]

Jeg har gjennomgått full nevropsykologisk utredning, og fikk som svar der at jeg oppfylte kriterier for ADD,men dem sa ingenting om Asperger syndrom diagnosen,men fikk lese ett sted at fungeringen også er forenlig med personer som har Asperger syndrom (Hva betyr egentlig det).

Det var noe som dem ikke fortalte til meg i det hele tatt.Altså dem skjulte det).Dem sa på det andre stedet at dem skulle sette ADD som diagnose og tvilte på Asperger diagnosen,men jeg fikk lese papirene mine hos en annen behandler som jeg gikk hos som ble tilsendt fra det sykehuset et halvt år senere hvor det stod at jeg hadde fått diagnosen Asperger syndrom, noe som dem ikke informerte meg om i det hele tatt.Det er å gå bak min rygg, og dekke over ting.

Men den første gangen som jeg fikk Asperger syndrom diagnosen på BUPP,så gjennomgikk jeg ikke en nevrologisk utredning for det faktisk.Da hadde jeg bare samtaler en gang i uka i to år.

Har bedt om bekreftelse om rapporten fra den nevrologiskepsykologiske testen som behandlern min får snart tilsendt.Vil egentlig ha den selv rett hjem til meg,men dem tillot ikke det uten at min behandler også fikk den.Ho som testet meg kan ikke si noe mer om den saken,fordi hun er nå død.

Hei på deg igjen...Så koselig forresten å høre fra deg. Hva er ADD? Du kan for øvrig be om henvisning til spesialist på asperger syndrom, for å en gang for alle få bevist hva det er du har eller ikke har. For øvrig så behøver du ikke oppfylle alle kriteriene for asperger syndrom, for å ha asperger syndrom. Den nevropsykologiske vurderingen er slik sett ikke nok det heller, du må også ha noe spesielt ved deg blant annet i det du har å fortelle om barndom og ungdomstid, hvordan du hadde det da, om du hadde noen spesielle interesser, om du hadde konsentrasjonsproblemer, oppmerksomhetsproblemer osv. Og voksentiden, hva slags problemer du har hatt etter at du ble voksen.

[Gjest trinelisa]

Hei på deg igjen...Så koselig forresten å høre fra deg. Hva er ADD? Du kan for øvrig be om henvisning til spesialist på asperger syndrom, for å en gang for alle få bevist hva det er du har eller ikke har. For øvrig så behøver du ikke oppfylle alle kriteriene for asperger syndrom, for å ha asperger syndrom. Den nevropsykologiske vurderingen er slik sett ikke nok det heller, du må også ha noe spesielt ved deg blant annet i det du har å fortelle om barndom og ungdomstid, hvordan du hadde det da, om du hadde noen spesielle interesser, om du hadde konsentrasjonsproblemer, oppmerksomhetsproblemer osv. Og voksentiden, hva slags problemer du har hatt etter at du ble voksen.

Har vært hos habiliteringstjenesten til utredning og oppfølgning for Asperger syndrom diagnosen,men der fikk jeg beskjed at jeg likevel ikke hadde Asperger syndromdiagnosen, og dem sendte en avkreftelse på diagnosen tilbake til psykiatrien,men dem i psykiatrien trodde ikke på det fordi det stod så dårlig begrunnet i papirene der.

På BUPP hadde dem samtaler med min mor to ganger, og har ellers sikkert fått informasjon angående oppveksten min tidligere fra forskjellige instanser.

Hverken mamma eller pappa visste om at jeg hadde fått den diagnosen på BUPP,for jeg dro hjem til dem og spurte hva denne diagnosen innebar for noe.De hentet da ut informasjon om den diagnosen på nettet, og sa at dette her stemte ikke i det hele tatt.

Fikk bare den diagnosen slengt i trynet hvor dem sa at jeg aldri kom til å fungere sosialt resten av mitt liv,noe som har ødelagt resten av mitt liv og ingen informasjon eller oppfølgning videre ble gitt i forbindelse med diagnosen, og foreldrene mine fikk heller ingen informasjon og opplysninger.Både foreldrene mine og jeg har negative erfaringer med hjelpeapparatet, og har liten tiltro til dem.

Siden enkelte folk vet at jeg har fått den diagnosen Asperger syndrom, så behandler dem meg ut i fra hvordan folk med den diagnosen er, og jeg liker det svært dårlig måten dem ser på meg og behandler meg som.

Hva med deg?Hvordan opplever du at folk (familien,venner,behandlingsapparatet osv...) behandler deg?

Åssen føler du og hva føler du om dette "stempelet" (diagnosen) som du har fått?

[Gjest trinelisa]

Hei på deg igjen...Så koselig forresten å høre fra deg. Hva er ADD? Du kan for øvrig be om henvisning til spesialist på asperger syndrom, for å en gang for alle få bevist hva det er du har eller ikke har. For øvrig så behøver du ikke oppfylle alle kriteriene for asperger syndrom, for å ha asperger syndrom. Den nevropsykologiske vurderingen er slik sett ikke nok det heller, du må også ha noe spesielt ved deg blant annet i det du har å fortelle om barndom og ungdomstid, hvordan du hadde det da, om du hadde noen spesielle interesser, om du hadde konsentrasjonsproblemer, oppmerksomhetsproblemer osv. Og voksentiden, hva slags problemer du har hatt etter at du ble voksen.

Har vært hos habiliteringstjenesten til utredning og oppfølgning for Asperger syndrom diagnosen,men der fikk jeg beskjed at jeg likevel ikke hadde Asperger syndromdiagnosen, og dem sendte en avkreftelse på diagnosen tilbake til psykiatrien,men dem i psykiatrien trodde ikke på det fordi det stod så dårlig begrunnet i papirene der.

På BUPP hadde dem samtaler med min mor to ganger, og har ellers sikkert fått informasjon angående oppveksten min tidligere fra forskjellige instanser.

Hverken mamma eller pappa visste om at jeg hadde fått den diagnosen på BUPP,for jeg dro hjem til dem og spurte hva denne diagnosen innebar for noe.De hentet da ut informasjon om den diagnosen på nettet, og sa at dette her stemte ikke i det hele tatt.

Fikk bare den diagnosen slengt i trynet hvor dem sa at jeg aldri kom til å fungere sosialt resten av mitt liv,noe som har ødelagt resten av mitt liv og ingen informasjon eller oppfølgning videre ble gitt i forbindelse med diagnosen, og foreldrene mine fikk heller ingen informasjon og opplysninger.Både foreldrene mine og jeg har negative erfaringer med hjelpeapparatet, og har liten tiltro til dem.

Siden enkelte folk vet at jeg har fått den diagnosen Asperger syndrom, så behandler dem meg ut i fra hvordan folk med den diagnosen er, og jeg liker det svært dårlig måten dem ser på meg og behandler meg som.

Hva med deg?Hvordan opplever du at folk (familien,venner,behandlingsapparatet osv...) behandler deg?

Åssen føler du og hva føler du om dette "stempelet" (diagnosen) som du har fått?

[Mimmy]

Har vært hos habiliteringstjenesten til utredning og oppfølgning for Asperger syndrom diagnosen,men der fikk jeg beskjed at jeg likevel ikke hadde Asperger syndromdiagnosen, og dem sendte en avkreftelse på diagnosen tilbake til psykiatrien,men dem i psykiatrien trodde ikke på det fordi det stod så dårlig begrunnet i papirene der.

På BUPP hadde dem samtaler med min mor to ganger, og har ellers sikkert fått informasjon angående oppveksten min tidligere fra forskjellige instanser.

Hverken mamma eller pappa visste om at jeg hadde fått den diagnosen på BUPP,for jeg dro hjem til dem og spurte hva denne diagnosen innebar for noe.De hentet da ut informasjon om den diagnosen på nettet, og sa at dette her stemte ikke i det hele tatt.

Fikk bare den diagnosen slengt i trynet hvor dem sa at jeg aldri kom til å fungere sosialt resten av mitt liv,noe som har ødelagt resten av mitt liv og ingen informasjon eller oppfølgning videre ble gitt i forbindelse med diagnosen, og foreldrene mine fikk heller ingen informasjon og opplysninger.Både foreldrene mine og jeg har negative erfaringer med hjelpeapparatet, og har liten tiltro til dem.

Siden enkelte folk vet at jeg har fått den diagnosen Asperger syndrom, så behandler dem meg ut i fra hvordan folk med den diagnosen er, og jeg liker det svært dårlig måten dem ser på meg og behandler meg som.

Hva med deg?Hvordan opplever du at folk (familien,venner,behandlingsapparatet osv...) behandler deg?

Åssen føler du og hva føler du om dette "stempelet" (diagnosen) som du har fått?

Jeg har ikke fortalt om det til noen andre enn mannen min, og ei venninne jeg har. Mannen min syntes han fikk svar på mange spørsmål som han selv har stilt seg om meg, og tviler sånn sett ikke på diagnosen. Men jeg har lyst til å si deg noe: og det er det at jeg har faktisk møtt andre mennesker som har denne diagnosen, og det er ikke så negativt som det virker som du vil ha det til, og du er ikke mindre verdt som menneske dersom det er sånn at det allikevel er dette du har. Selv om du har dårlige EVNER til sosial omgang, så sier det blant annet ikke at du ikke har lyst til å være sammen med andre. Og om du har dårlig innlevelsesevne, så sier det lite om VILJEN TIL Å FORSTÅ. Og jeg tror at et menneske som har asperger syndrom, nettopp kan være god til å forstå andre, nettopp fordi vedkommende har en del livserfaring på det å bli misforstått, og derfor er mere opptatt av å spørre, heller enn å blindt anta. Og så er det det, at det rammer så ulikt, og i så forskjellig grad, at du sannsynligvis har en mild grad av det. Det er det psykologen fortalte meg også, at jeg har en mild grad av det, og at det var nettopp derfor jeg ble så sliten (hva det nå enn var hun mente med det).

[Gjest trinelisa]

Jeg har ikke fortalt om det til noen andre enn mannen min, og ei venninne jeg har. Mannen min syntes han fikk svar på mange spørsmål som han selv har stilt seg om meg, og tviler sånn sett ikke på diagnosen. Men jeg har lyst til å si deg noe: og det er det at jeg har faktisk møtt andre mennesker som har denne diagnosen, og det er ikke så negativt som det virker som du vil ha det til, og du er ikke mindre verdt som menneske dersom det er sånn at det allikevel er dette du har. Selv om du har dårlige EVNER til sosial omgang, så sier det blant annet ikke at du ikke har lyst til å være sammen med andre. Og om du har dårlig innlevelsesevne, så sier det lite om VILJEN TIL Å FORSTÅ. Og jeg tror at et menneske som har asperger syndrom, nettopp kan være god til å forstå andre, nettopp fordi vedkommende har en del livserfaring på det å bli misforstått, og derfor er mere opptatt av å spørre, heller enn å blindt anta. Og så er det det, at det rammer så ulikt, og i så forskjellig grad, at du sannsynligvis har en mild grad av det. Det er det psykologen fortalte meg også, at jeg har en mild grad av det, og at det var nettopp derfor jeg ble så sliten (hva det nå enn var hun mente med det).

Jeg har faktisk ikke problemer med sosial omgang og jeg har ikke problemer med innlevelsesevne,så der tror jeg faktisk at du misforstod meg.For det har jeg fått tilbakemelding på at jeg har god innlevelsesevne og ikke har problemer med å omgås folk, så det stemmer ikke helt på meg.

Har ikke sagt at de som har Asperger syndrom er dårlige mennesker,men de fleste som har møtt på meg har visst der i mot dette synet på sånne folk.De behandlet blant annet meg som har denne lidelsen som sterkt handikappet og tilbakestående,noe som jeg ikke liker i det hele tatt at dem gjør.

Dessuten synes jeg ikke at det er riktig at når folk vet litt om denne diagnosen,så forventer dem seg at personen skal være sånn og sånn slik at det står at dem er i diagnosesystemet for å få diagnosen Asperger syndrom.

Hva slags tilrettelegging og hensyn tar dem til deg i forbindelse med jobbsituasjonen som du er i?Jeg bare lurer på hva er det som er vanlig å tilrettelegge for folk med denne typen lidelse?Selv om jeg vet at åssen tilrettelegging man trenger er inviduelt fra person til person.

Jeg bare skjønner ikke at hvis jeg får en jobb, så hva skal dem tilrettelegge for meg når jeg ikke trenger noen slags form for tilrettelegging?

[Gjest trinelisa]

Jeg har ikke fortalt om det til noen andre enn mannen min, og ei venninne jeg har. Mannen min syntes han fikk svar på mange spørsmål som han selv har stilt seg om meg, og tviler sånn sett ikke på diagnosen. Men jeg har lyst til å si deg noe: og det er det at jeg har faktisk møtt andre mennesker som har denne diagnosen, og det er ikke så negativt som det virker som du vil ha det til, og du er ikke mindre verdt som menneske dersom det er sånn at det allikevel er dette du har. Selv om du har dårlige EVNER til sosial omgang, så sier det blant annet ikke at du ikke har lyst til å være sammen med andre. Og om du har dårlig innlevelsesevne, så sier det lite om VILJEN TIL Å FORSTÅ. Og jeg tror at et menneske som har asperger syndrom, nettopp kan være god til å forstå andre, nettopp fordi vedkommende har en del livserfaring på det å bli misforstått, og derfor er mere opptatt av å spørre, heller enn å blindt anta. Og så er det det, at det rammer så ulikt, og i så forskjellig grad, at du sannsynligvis har en mild grad av det. Det er det psykologen fortalte meg også, at jeg har en mild grad av det, og at det var nettopp derfor jeg ble så sliten (hva det nå enn var hun mente med det).

Var også og leste journalen min tidligere uka,hvor han som var min tidligere behandler sa at jeg hadde vokst av meg den Asperger syndrom diagnosen.

Det jeg lurer på er om det går ann å vokse av seg å ha Asperger syndrom,som han påstod at jeg hadde gjort.

Jeg har selv forstått at det er en vedvarende funksjonshemning som man må slite med resten av livet ut, så jeg skjønte ikke helt hvorfor han sa akkurat det.Følte det på en måte at det var akkurat som han dekket over denne diagnosen,noe som jeg også har opplevd ofte fra andre tidligere behandlere, at dem ikke forteller meg sannheten.Altså dem sier noe annet eller dekker over ting, enn å fortelle det som egentlig står i forskjellige papirer og ikke er så direkte åpen om det.

[Mimmy]

Jeg har faktisk ikke problemer med sosial omgang og jeg har ikke problemer med innlevelsesevne,så der tror jeg faktisk at du misforstod meg.For det har jeg fått tilbakemelding på at jeg har god innlevelsesevne og ikke har problemer med å omgås folk, så det stemmer ikke helt på meg.

Har ikke sagt at de som har Asperger syndrom er dårlige mennesker,men de fleste som har møtt på meg har visst der i mot dette synet på sånne folk.De behandlet blant annet meg som har denne lidelsen som sterkt handikappet og tilbakestående,noe som jeg ikke liker i det hele tatt at dem gjør.

Dessuten synes jeg ikke at det er riktig at når folk vet litt om denne diagnosen,så forventer dem seg at personen skal være sånn og sånn slik at det står at dem er i diagnosesystemet for å få diagnosen Asperger syndrom.

Hva slags tilrettelegging og hensyn tar dem til deg i forbindelse med jobbsituasjonen som du er i?Jeg bare lurer på hva er det som er vanlig å tilrettelegge for folk med denne typen lidelse?Selv om jeg vet at åssen tilrettelegging man trenger er inviduelt fra person til person.

Jeg bare skjønner ikke at hvis jeg får en jobb, så hva skal dem tilrettelegge for meg når jeg ikke trenger noen slags form for tilrettelegging?

Nei, det er kanskje du som misforsto meg, i det forrige innlegget mitt. Det jeg mente å si, var at mennesker som har asperger syndrom, HAR problemer i forhold til innlevelse, og HAR sosiale problemer. Disse problemene behøver ikke være synlige, det kan være et helt usynlig handikapp, i forhold til at du for eksempel blir sliten i sosial omgang med andre mennesker. Jeg har forstått det slik, at dette er diagnosekriterier som man ikke KAN gå utenom, mao hvis du ikke har problemer i forhold til dette, så kan du antakeligvis ikke ha asperger syndrom. Selv så har jeg det slik, at dersom jeg fikk invitasjon til et helgetreff, en hel ukes ferie eller andre ting som gjorde at jeg måtte være sammenhengende sosial i mer enn et døgn, så måtte jeg takke nei til den invitasjonen, fordi jeg ganske enkelt ikke klarer å være sosial så lenge. Mitt umulige hode ville protestert kraftig mot slik behandling. Jeg ville da fått totalt sammenbrudd og bli sengeliggende av det, og ville antakelig hatt behov da av sovetabletter for å komme meg gjennom det som for meg ville fortone seg som en veldig alvorlig krise. Og ville fått kraftige angstanfall også.

[Mimmy]

Var også og leste journalen min tidligere uka,hvor han som var min tidligere behandler sa at jeg hadde vokst av meg den Asperger syndrom diagnosen.

Det jeg lurer på er om det går ann å vokse av seg å ha Asperger syndrom,som han påstod at jeg hadde gjort.

Jeg har selv forstått at det er en vedvarende funksjonshemning som man må slite med resten av livet ut, så jeg skjønte ikke helt hvorfor han sa akkurat det.Følte det på en måte at det var akkurat som han dekket over denne diagnosen,noe som jeg også har opplevd ofte fra andre tidligere behandlere, at dem ikke forteller meg sannheten.Altså dem sier noe annet eller dekker over ting, enn å fortelle det som egentlig står i forskjellige papirer og ikke er så direkte åpen om det.

Nei, jeg tror ikke det går an å vokse av seg asperger syndrom. Det har jeg ikke lest noe sted, at det går an. Det går an å trene seg selv sosialt, slik at det ikke er noen som merker at man har det. Jeg er et utmerket eksempel på det, i så måte. Jeg har alltid fått høre, at jeg vokste av meg den distrehet som jeg alltid var plaget av som barn, og andre ting også, ting som jeg har forstått er en del av det å ha asperger syndrom. Men nå har jeg disse tingene i fullt monn igjen, jeg tror man bruker så mange krefter på å motvirke disse tingene, at tilslutt så kommer tingene tilbake til en. Så man blir ikke kvitt det.

[Gjest trinelisa]

Nei, det er kanskje du som misforsto meg, i det forrige innlegget mitt. Det jeg mente å si, var at mennesker som har asperger syndrom, HAR problemer i forhold til innlevelse, og HAR sosiale problemer. Disse problemene behøver ikke være synlige, det kan være et helt usynlig handikapp, i forhold til at du for eksempel blir sliten i sosial omgang med andre mennesker. Jeg har forstått det slik, at dette er diagnosekriterier som man ikke KAN gå utenom, mao hvis du ikke har problemer i forhold til dette, så kan du antakeligvis ikke ha asperger syndrom. Selv så har jeg det slik, at dersom jeg fikk invitasjon til et helgetreff, en hel ukes ferie eller andre ting som gjorde at jeg måtte være sammenhengende sosial i mer enn et døgn, så måtte jeg takke nei til den invitasjonen, fordi jeg ganske enkelt ikke klarer å være sosial så lenge. Mitt umulige hode ville protestert kraftig mot slik behandling. Jeg ville da fått totalt sammenbrudd og bli sengeliggende av det, og ville antakelig hatt behov da av sovetabletter for å komme meg gjennom det som for meg ville fortone seg som en veldig alvorlig krise. Og ville fått kraftige angstanfall også.

Det er ikke bare jeg som misforstod deg og det var ikke bare du som misforstod meg.Tror faktisk at vi misforstod hverandre jeg.Nok om den saken!

Som jeg har nevnt tidligere lengre oppe i dette innlegget her,så ble jo diagnosen avkreftet på habiliteringstjenesten for voksenhabiliteringsseksjonen innenfor autisme og Asperger syndrom.

Jeg er jo enig at noen av kriteriene for å ha asperger syndrom består av å ikke ha innlevelseevne og ikke er god på å ha sosial omgang med folk,men disse problemene har jeg ikke.

Jeg har ikke noen problem med å sette meg inn i og leve meg inn i andres følelser og andres tanker.Jeg klarer faktisk det, og når det gjelder omgang med mennesker,så synes jeg ikke at det er vanskelig å være sammen med dem.Er ute blant folk hele tiden,og er sammen med folk hele tiden.

Troppet til og med opp på et møte som jeg fikk en innkalling på en halvtime i forveien og skulle snakke sammen en haug folk som jeg ikke visste hvem halvparten var en gang, og det gikk glimrende og jeg klarte å legge fram saken bra.Det fikk jeg høre også.

Noen av mine behandlere tviler på at jeg har denne diagnosen,fordi dem sier til meg at dem får så god kontakt med meg,noe som ikke er så vanlig blant folk som har Asperger syndrom,fordi dem unngår kontakt og omgang med andre folk

[Gjest trinelisa]

Nei, jeg tror ikke det går an å vokse av seg asperger syndrom. Det har jeg ikke lest noe sted, at det går an. Det går an å trene seg selv sosialt, slik at det ikke er noen som merker at man har det. Jeg er et utmerket eksempel på det, i så måte. Jeg har alltid fått høre, at jeg vokste av meg den distrehet som jeg alltid var plaget av som barn, og andre ting også, ting som jeg har forstått er en del av det å ha asperger syndrom. Men nå har jeg disse tingene i fullt monn igjen, jeg tror man bruker så mange krefter på å motvirke disse tingene, at tilslutt så kommer tingene tilbake til en. Så man blir ikke kvitt det.

Da er vi enige om den saken,men hvorfor i allverden sier han at jeg har vokst fra meg den diagnosen og ikke sier det som det er at det ikke går ann å vokse fra seg den diagnosen fordi det er en funksjonshemning som varer livet ut.Blir så irritert over slike behandlere at dem ikke er åpne og ærlige om ting, og at dem enten skjuler det eller dekker over det med å bortforklare eller "juge" litt.

Har faktisk ikke trent meg opp sosialt, fordi jeg har vært sånn hele tiden.Ble jo sendt til et arbeidsprøvested hvor målet var sosial fungering,men allerede den første måneden da jeg var der,så sa dem at jeg fungerte sosialt og ikke hadde noen problemer med det i det hele tatt og at jeg omgikk folkene på arbeidsplassen hele tiden og ikke satt borte i en krok (noe som dem antagelig forventet seg av meg fordi dem har hørt at det er en av kriteriene for ha denne diagnosen)

[Mimmy]

Da er vi enige om den saken,men hvorfor i allverden sier han at jeg har vokst fra meg den diagnosen og ikke sier det som det er at det ikke går ann å vokse fra seg den diagnosen fordi det er en funksjonshemning som varer livet ut.Blir så irritert over slike behandlere at dem ikke er åpne og ærlige om ting, og at dem enten skjuler det eller dekker over det med å bortforklare eller "juge" litt.

Har faktisk ikke trent meg opp sosialt, fordi jeg har vært sånn hele tiden.Ble jo sendt til et arbeidsprøvested hvor målet var sosial fungering,men allerede den første måneden da jeg var der,så sa dem at jeg fungerte sosialt og ikke hadde noen problemer med det i det hele tatt og at jeg omgikk folkene på arbeidsplassen hele tiden og ikke satt borte i en krok (noe som dem antagelig forventet seg av meg fordi dem har hørt at det er en av kriteriene for ha denne diagnosen)

Jeg er også sosialt omgjengelig, det er ikke det som er saken. Jeg sitter heller ikke borte i en krok, jeg liker å snakke med folk. Faktisk så er de fleste med asperger syndrom svært sosiale i så måte. Så hvor de har fått for seg at dette skulle være et kriterie, skjønner jeg sannelig ikke.

[Gemini]

Var også og leste journalen min tidligere uka,hvor han som var min tidligere behandler sa at jeg hadde vokst av meg den Asperger syndrom diagnosen.

Det jeg lurer på er om det går ann å vokse av seg å ha Asperger syndrom,som han påstod at jeg hadde gjort.

Jeg har selv forstått at det er en vedvarende funksjonshemning som man må slite med resten av livet ut, så jeg skjønte ikke helt hvorfor han sa akkurat det.Følte det på en måte at det var akkurat som han dekket over denne diagnosen,noe som jeg også har opplevd ofte fra andre tidligere behandlere, at dem ikke forteller meg sannheten.Altså dem sier noe annet eller dekker over ting, enn å fortelle det som egentlig står i forskjellige papirer og ikke er så direkte åpen om det.

Jeg kan heller ikke forstå at det skal være mulig å vokse av seg Asperger. Det er ikke en sykdom, men en funksjonshemning.

Info om Asperger her:

http://ww2.autismeforeningen.no/side.php?mid=6

[Gjest trinelisa]

Jeg kan heller ikke forstå at det skal være mulig å vokse av seg Asperger. Det er ikke en sykdom, men en funksjonshemning.

Info om Asperger her:

http://ww2.autismeforeningen.no/side.php?mid=6

Takker så mye for linken som jeg fikk av deg angående Asperger syndrom, og jeg har også visst at det ikke er mulig å vokse av seg Asperger syndrom,noe som jeg reagerte litt på da han sa det motsatte til meg her om dagen.

Han sa det antageligvis bare for å dekke over eller skjule for meg at han mente på at jeg hadde denne lidelsen.Synes rett og slett at behandlere kan være ærlige og åpne mot meg og ikke på en måte gå bak min rygg og ikke si det som det er.Det synes jeg er dårlig gjort, og det skaper dårlig tillit.

Har også kommet ut med resultater på at jeg oppfylte kriterier for ADD (oppmerksomhetssvikt,konsentrasjonsvansker).Selv om en nevrologiskepsykologiske utredningen sa at jeg hadde oppmerksomhetssvikt (bla. ikke kan se detaljer) så trodde ikke min gamle behandler på det fordi slike tester ga ikke alltid riktig utslag (Aspergere kan der i mot se og legge merke til detaljer har jeg forstått),noe som jeg ikke klarer å legge merke til i det hele tatt,noe som det viste seg på selve testen og som andre folk som kjenner meg har kommentert det.

[Gemini]

Takker så mye for linken som jeg fikk av deg angående Asperger syndrom, og jeg har også visst at det ikke er mulig å vokse av seg Asperger syndrom,noe som jeg reagerte litt på da han sa det motsatte til meg her om dagen.

Han sa det antageligvis bare for å dekke over eller skjule for meg at han mente på at jeg hadde denne lidelsen.Synes rett og slett at behandlere kan være ærlige og åpne mot meg og ikke på en måte gå bak min rygg og ikke si det som det er.Det synes jeg er dårlig gjort, og det skaper dårlig tillit.

Har også kommet ut med resultater på at jeg oppfylte kriterier for ADD (oppmerksomhetssvikt,konsentrasjonsvansker).Selv om en nevrologiskepsykologiske utredningen sa at jeg hadde oppmerksomhetssvikt (bla. ikke kan se detaljer) så trodde ikke min gamle behandler på det fordi slike tester ga ikke alltid riktig utslag (Aspergere kan der i mot se og legge merke til detaljer har jeg forstått),noe som jeg ikke klarer å legge merke til i det hele tatt,noe som det viste seg på selve testen og som andre folk som kjenner meg har kommentert det.

Hei igjen!

Håper du kan få en ny utredning og en diagnose som stemmer for deg og din tilstand.

Jeg mistenker din behandler å uttale seg som han gjør for å skjule at han egentlig ikke har peiling. Dessverre er det mange leger o.l. som ikke klarer innrømme at det er ting de ikke har særlig peil på. Så for å skjule det, uttaler de seg skråsikkert, slik at de ikke "taper ansikt"...

Bare en tanke, ikke sikkert det er sånn, men...