Om det å ha asperger syndrom.

[Mimmy]

Det er ikke bare jeg som misforstod deg og det var ikke bare du som misforstod meg.Tror faktisk at vi misforstod hverandre jeg.Nok om den saken!

Som jeg har nevnt tidligere lengre oppe i dette innlegget her,så ble jo diagnosen avkreftet på habiliteringstjenesten for voksenhabiliteringsseksjonen innenfor autisme og Asperger syndrom.

Jeg er jo enig at noen av kriteriene for å ha asperger syndrom består av å ikke ha innlevelseevne og ikke er god på å ha sosial omgang med folk,men disse problemene har jeg ikke.

Jeg har ikke noen problem med å sette meg inn i og leve meg inn i andres følelser og andres tanker.Jeg klarer faktisk det, og når det gjelder omgang med mennesker,så synes jeg ikke at det er vanskelig å være sammen med dem.Er ute blant folk hele tiden,og er sammen med folk hele tiden.

Troppet til og med opp på et møte som jeg fikk en innkalling på en halvtime i forveien og skulle snakke sammen en haug folk som jeg ikke visste hvem halvparten var en gang, og det gikk glimrende og jeg klarte å legge fram saken bra.Det fikk jeg høre også.

Noen av mine behandlere tviler på at jeg har denne diagnosen,fordi dem sier til meg at dem får så god kontakt med meg,noe som ikke er så vanlig blant folk som har Asperger syndrom,fordi dem unngår kontakt og omgang med andre folk

Nei, det virker heller ikke på meg som om du har den diagnosen, men nå kjenner jeg jo ikke deg på noen annen måte enn det jeg leser her.

Men jeg er som sagt sosial, selv om jeg ofte også må trekke meg vekk, fordi det blir for slitsomt. Og jeg har nok ganske vanskelig for å forholde meg til nye mennesker, selv om DET HELLER IKKE MERKES, mao er dette en usynlig lidelse, det er ingen som vil synes at jeg er merkbart sosialt tilbaketrukket i omgang med andre mennesker, heller ikke at jeg opptrer hverken skjemmende eller upassende på noe slags vis. Og jeg vasker tøyet mitt og kroppen min, er i det hele tatt nøye med hvordan jeg ser ut. Så det er ikke noe som er spesielt påfallende med meg, annet enn at jeg kan falle litt ut av samtalen, dersom jeg blir veldig sliten. Men selv ikke det er påfallende, det har jeg faktisk spurt om, og de sier at det er ikke noe som helst påfallende i måten jeg opptrer på blant andre mennesker.

[Gjest trinelisa]

Hei igjen!

Håper du kan få en ny utredning og en diagnose som stemmer for deg og din tilstand.

Jeg mistenker din behandler å uttale seg som han gjør for å skjule at han egentlig ikke har peiling. Dessverre er det mange leger o.l. som ikke klarer innrømme at det er ting de ikke har særlig peil på. Så for å skjule det, uttaler de seg skråsikkert, slik at de ikke "taper ansikt"...

Bare en tanke, ikke sikkert det er sånn, men...

Ja, mye av årsaken til at dem dekker over det eller skjuler ting er nok nettopp på grunn av det du antar om dem.Den grunnen har ikke jeg tenkt noe særlig på i det hele tatt.

Det er veldig usikkert på om jeg har den lidelsen.Noen mener på at jeg ikke har den,mens andre er usikre på det, mens noen der i gjen mener på at jeg har denne lidelsen ved at jeg oppfyller noen kriterier for den.

Har fått diagnosen to ganger på to steder på BUPP og på et Psykiatrisk sykehus (har nok antageligvis ikke peiling)som jeg var innom en kort tur,mens jeg var til utredning hos den lokale habiliteringstjenesten for voksenhabilitering innenfor autismeseksjonen og asperger syndromseksjonoen hvor dem avkreftet den diagnosen for det stemte ikke i det hele tatt (oppfylte ikke kriterier for det), og jeg fikk blant annet lav score på de testskjemaene som dreide seg om denne lidelsen.

Den rapporten ble sendt rundt til tidligere behandlingssteder som jeg har vært på og til og med på VOPP,men der fikk jeg bare beskjed om at dem ikke trodde på avkreftelsen av lidelsen, fordi det stod så dårlig begrunnet på papirene som ble sendt fra habiliteringstjenesten.

Videre så leste jeg i noen tidligere journaler at jeg ble sendt til habiliteringstjenesten for videre oppfølgning og utredning av Asperger diagnosen,men likevel så hadde jeg ikke den diagnosen og ble sendt tilbake til VOPP igjen.

Altså det har vært stor uenighet blant behandlerne mine angående om jeg har denne lidelsen eller ikke.

Tok en nevropsykologisk test hvor det stod at jeg oppfylte kriterier for ADD.

[Mimmy]

Takker så mye for linken som jeg fikk av deg angående Asperger syndrom, og jeg har også visst at det ikke er mulig å vokse av seg Asperger syndrom,noe som jeg reagerte litt på da han sa det motsatte til meg her om dagen.

Han sa det antageligvis bare for å dekke over eller skjule for meg at han mente på at jeg hadde denne lidelsen.Synes rett og slett at behandlere kan være ærlige og åpne mot meg og ikke på en måte gå bak min rygg og ikke si det som det er.Det synes jeg er dårlig gjort, og det skaper dårlig tillit.

Har også kommet ut med resultater på at jeg oppfylte kriterier for ADD (oppmerksomhetssvikt,konsentrasjonsvansker).Selv om en nevrologiskepsykologiske utredningen sa at jeg hadde oppmerksomhetssvikt (bla. ikke kan se detaljer) så trodde ikke min gamle behandler på det fordi slike tester ga ikke alltid riktig utslag (Aspergere kan der i mot se og legge merke til detaljer har jeg forstått),noe som jeg ikke klarer å legge merke til i det hele tatt,noe som det viste seg på selve testen og som andre folk som kjenner meg har kommentert det.

Jeg har det slik, at jeg kan falle ut av samtalen, bli skikkelig fjern, men jeg klarer tydeligvis å gjøre det på en slik måte at de andre ikke legger merke til det. Blant annet så kan jeg legge merke til deler av samtalen, slik at jeg kan "gli inn" i den igjen, og jeg har faktisk spurt de andre om de har merket at jeg blir fjern av og til, og de sier at det har de faktisk ikke lagt merke til. Men enkelte andre ganger er jeg så fjern at jeg ikke legger merke til detaljene, og da passer jeg på å trekke meg unna, før de andre merker at jeg har falt ut av det hele. Har du det sånn?

[Gjest trinelisa]

Jeg er også sosialt omgjengelig, det er ikke det som er saken. Jeg sitter heller ikke borte i en krok, jeg liker å snakke med folk. Faktisk så er de fleste med asperger syndrom svært sosiale i så måte. Så hvor de har fått for seg at dette skulle være et kriterie, skjønner jeg sannelig ikke.

Nei,jeg forstod ikke helt det der.Kjenner forresten to til som har Asperger syndrom som er svært sosiale,men dem snakker litt mye om den ene hovedinteressen som dem har og kan en del om.

Da jeg var der,så skulle dem se hvordan jeg fungerte sosialt blant folk, om jeg trakk meg unna og bare ville være for meg selv og hvordan jeg er til å forholde meg til folk.Videre så byttet jeg også arbeidsavdeling ofte,slik at dem skulle se om jeg taklet nye ting og nye arbeidsgaver, og dem sa tilbake til meg at det ikke var noen problem og det gikk helt greit hadde iallefall dem observert av meg.

Fikk også svært få og enkle arbeidsoppgaver (nesten altfor enkle og for kjedelige), over lang tid, så jeg ble kjempe lei.

Satt ikke i kantina to ganger,fordi det var ingen andre av mine kollegaer som var på samme avdeling som meg som satt der oppe, og da fikk jeg høre at jeg ikke kunne omgås mennesker og hadde problemer med å forholde meg til mennesker fordi jeg ikke var i kantina to dager,men er det ikke vitsen at man skal være sammen med sine kollegaer og sitte der hvor dem sitter i spisepausene?

fikk beskjed at når jeg skulle hospitere et sted så skulle jeg ikke få lov til å snakke med kunder, og holde på med kundebehandling og da ble jeg irritert og sa til dem at siden dere har lest på papirene at jeg hadde asperger syndrom,så tror dere at jeg ikke kan snakke med mennesker og omgås mennesker.Altså må ha begrenset kontakt med dem, og da sa dem at det ikke var sånn dem tenkte i det hele tatt,noe som jeg ikke tror helt på det.

[Gjest trinelisa]

Jeg har det slik, at jeg kan falle ut av samtalen, bli skikkelig fjern, men jeg klarer tydeligvis å gjøre det på en slik måte at de andre ikke legger merke til det. Blant annet så kan jeg legge merke til deler av samtalen, slik at jeg kan "gli inn" i den igjen, og jeg har faktisk spurt de andre om de har merket at jeg blir fjern av og til, og de sier at det har de faktisk ikke lagt merke til. Men enkelte andre ganger er jeg så fjern at jeg ikke legger merke til detaljene, og da passer jeg på å trekke meg unna, før de andre merker at jeg har falt ut av det hele. Har du det sånn?

Nei,jeg har det ikke sånn.Faller ikke ut av samtalene og blir fjern i det hele tatt,så det har jeg ikke opplevd i det hele tatt.Det kan hende at jeg har vanskelig å forstå hvis en person snakker engelsk,men det kommer av dårlige kunnskaper i engelsk i og med at jeg aldri gjorde lekser i det faget.

Det kan jo hende at jeg er stille innimellom fordi da har jeg så mange negative tanker i hodet om at jeg ikke er verdt noe og bra nok.Altså innimellom når jeg har en dårlig dag og er deprimert og trist.

Folk tror at hvis jeg har en dårlig periode så klarer jeg ikke å omgås mennesker,men det er da merkelig at jeg fremdeles har kommet på jobb og pratet i vei med mennesker selv om jeg er litt mer stille i de dårlige periodene på grunn av at jeg er deprimert og har mange negative tanker i hodet.

[Mimmy]

Nei,jeg har det ikke sånn.Faller ikke ut av samtalene og blir fjern i det hele tatt,så det har jeg ikke opplevd i det hele tatt.Det kan hende at jeg har vanskelig å forstå hvis en person snakker engelsk,men det kommer av dårlige kunnskaper i engelsk i og med at jeg aldri gjorde lekser i det faget.

Det kan jo hende at jeg er stille innimellom fordi da har jeg så mange negative tanker i hodet om at jeg ikke er verdt noe og bra nok.Altså innimellom når jeg har en dårlig dag og er deprimert og trist.

Folk tror at hvis jeg har en dårlig periode så klarer jeg ikke å omgås mennesker,men det er da merkelig at jeg fremdeles har kommet på jobb og pratet i vei med mennesker selv om jeg er litt mer stille i de dårlige periodene på grunn av at jeg er deprimert og har mange negative tanker i hodet.

Jeg kan naturligvis også være stille for meg selv, dersom jeg har en dårlig dag, og er deppa med mange tanker i hodet. Men ofte kan jeg også da "falle ut" av samtaler, eller ha enormt vanskelig for å høre hva det andre mennesket sier til meg. Så jeg har det nok slik, både i gode og dårlige dager. Og jeg har hørt av psykologen min, at dette er helt vanlig når man har asperger syndrom (oppmerksomhetssvikt og konsentrasjonssvikt). Men det virker som vi to jo har det helt forskjellig, men jeg kan ikke "avkrefte" at du har asperger syndrom, bare fordi du ikke har det som meg. For det finnes store individuelle forskjeller hvordan mennesker med asperger syndrom er (væremåte, personlighet osv), faktisk er det atskillig større individuelle forskjeller der, enn det er blant "normale" mennesker.

[Gjest trinelisa]

Jeg kan naturligvis også være stille for meg selv, dersom jeg har en dårlig dag, og er deppa med mange tanker i hodet. Men ofte kan jeg også da "falle ut" av samtaler, eller ha enormt vanskelig for å høre hva det andre mennesket sier til meg. Så jeg har det nok slik, både i gode og dårlige dager. Og jeg har hørt av psykologen min, at dette er helt vanlig når man har asperger syndrom (oppmerksomhetssvikt og konsentrasjonssvikt). Men det virker som vi to jo har det helt forskjellig, men jeg kan ikke "avkrefte" at du har asperger syndrom, bare fordi du ikke har det som meg. For det finnes store individuelle forskjeller hvordan mennesker med asperger syndrom er (væremåte, personlighet osv), faktisk er det atskillig større individuelle forskjeller der, enn det er blant "normale" mennesker.

Ja,det er inviduelt på hvordan folk med Asperger syndrom er.

Selv har jeg hørt at det ikke er vanlig for de fleste folk som har Asperger syndrom å ha konsentrasjonsvansker eller oppmerksomhetssvikt.

Har ikke noen spesielle konsentasjonsvansker eller oppmerksomhetssvikt når det gjelder å følge med på samtaler,men når det gjelder å utføre de samme arbeidsoppgavene over lengre tid eller en arbeidsoppgave på lang tid,så har jeg lett for å ikke klare å konsentrere meg lenge av gangen.Jeg må kun konsentrere meg om en ting av gangen når jeg gjør en arbeidsoppgave, og jeg må ha ro rundt meg når jeg skal konsentrere meg om å gjøre tingene ellers så blir jeg mer opptatt av andre ting enn å utføre arbeidsoppgavene.

Når det gjelder oppmerksomhetssvikt,så kan jeg ta et eksempel på det:

Når en venn av meg spør om jeg kan se om det står en spurv og spiser mat på bakken litt lengre unna oss, så tar det litt tid før jeg oppdager og klarer å rette fokuset mot den tingen som står der.

Hvis en venn også spør om jeg kan hente det verktøyet som ligger oppe den benken som står der borte,så tar det litt tid for meg å oppdage eller finne ut hvor den tingen ligger hen, og jeg må tenke meg godt om.

[Mimmy]

Ja,det er inviduelt på hvordan folk med Asperger syndrom er.

Selv har jeg hørt at det ikke er vanlig for de fleste folk som har Asperger syndrom å ha konsentrasjonsvansker eller oppmerksomhetssvikt.

Har ikke noen spesielle konsentasjonsvansker eller oppmerksomhetssvikt når det gjelder å følge med på samtaler,men når det gjelder å utføre de samme arbeidsoppgavene over lengre tid eller en arbeidsoppgave på lang tid,så har jeg lett for å ikke klare å konsentrere meg lenge av gangen.Jeg må kun konsentrere meg om en ting av gangen når jeg gjør en arbeidsoppgave, og jeg må ha ro rundt meg når jeg skal konsentrere meg om å gjøre tingene ellers så blir jeg mer opptatt av andre ting enn å utføre arbeidsoppgavene.

Når det gjelder oppmerksomhetssvikt,så kan jeg ta et eksempel på det:

Når en venn av meg spør om jeg kan se om det står en spurv og spiser mat på bakken litt lengre unna oss, så tar det litt tid før jeg oppdager og klarer å rette fokuset mot den tingen som står der.

Hvis en venn også spør om jeg kan hente det verktøyet som ligger oppe den benken som står der borte,så tar det litt tid for meg å oppdage eller finne ut hvor den tingen ligger hen, og jeg må tenke meg godt om.

Ja, slik som du har det med arbeidsoppgaver, slik har jeg det også. Jeg har vanskelig for å beholde fokus på det jeg driver med. Men nå er det fordi jeg har temmelig kjedelig repetivt arbeide.

Det er en nyttig arbeidsoppgave, men akk, så kjedelig. Dersom jeg finner noe jeg brenner for, og som er virkelig interessant, så kan jeg drive med det i timevis og nærmest bli døgnvill, og ikke trenge pauser.

Oppmerksomhet: Og så kan jeg også trenge tid for å finne ting som andre sier hvor er. Grunnen til det, er at jeg har vanskelig for å lytte til hva den andre sa. Så må jeg tenke meg om hva det var den andre sa. Og så tar det lengre tid.

Andre aspekter ved asperger:

Treghet og nedsatt motoriske evner er også et tegn på asperger syndrom, fordi det er så stort sprik mellom kognitiv evne og utførelsesevne. Jeg har det slik, at jeg kan være litt treg i å få utført ting, både når det gjelder grovmotorikk og finmotorikk (f.eks. skriving). Når det gjelder grovmotorikk, så er jeg stiv, litt klossete, og har dessuten problemer med balansen, blir svimmel av å stå på en stol, og må holde meg i gelenderet når jeg skal gå ned en trapp. Noe som er helt vanlig symptom på asperger syndrom, og som jeg også har snakket med legen min om. Finmotorikk: det er litt pussig, men jeg er faktisk svært glad i å drive med formingsaktiviteter, og da spesielt slike aktiviteter som er utfordrende på det med finmotoriske evner. Jeg driver med akrylmaling, har drevet med akvarellmaling, og er spesielt glad i å drive med "pirkarbeide".

Og får mye skryt for de tingene jeg lager og maler. Mange sier at jeg skulle utdanne meg til kunstmaler eller kunsthåndverker, fordi jeg har virkelig talent der, som jeg burde utvikle.

[Gjest trinelisa]

Ja, slik som du har det med arbeidsoppgaver, slik har jeg det også. Jeg har vanskelig for å beholde fokus på det jeg driver med. Men nå er det fordi jeg har temmelig kjedelig repetivt arbeide.

Det er en nyttig arbeidsoppgave, men akk, så kjedelig. Dersom jeg finner noe jeg brenner for, og som er virkelig interessant, så kan jeg drive med det i timevis og nærmest bli døgnvill, og ikke trenge pauser.

Oppmerksomhet: Og så kan jeg også trenge tid for å finne ting som andre sier hvor er. Grunnen til det, er at jeg har vanskelig for å lytte til hva den andre sa. Så må jeg tenke meg om hva det var den andre sa. Og så tar det lengre tid.

Andre aspekter ved asperger:

Treghet og nedsatt motoriske evner er også et tegn på asperger syndrom, fordi det er så stort sprik mellom kognitiv evne og utførelsesevne. Jeg har det slik, at jeg kan være litt treg i å få utført ting, både når det gjelder grovmotorikk og finmotorikk (f.eks. skriving). Når det gjelder grovmotorikk, så er jeg stiv, litt klossete, og har dessuten problemer med balansen, blir svimmel av å stå på en stol, og må holde meg i gelenderet når jeg skal gå ned en trapp. Noe som er helt vanlig symptom på asperger syndrom, og som jeg også har snakket med legen min om. Finmotorikk: det er litt pussig, men jeg er faktisk svært glad i å drive med formingsaktiviteter, og da spesielt slike aktiviteter som er utfordrende på det med finmotoriske evner. Jeg driver med akrylmaling, har drevet med akvarellmaling, og er spesielt glad i å drive med "pirkarbeide".

Og får mye skryt for de tingene jeg lager og maler. Mange sier at jeg skulle utdanne meg til kunstmaler eller kunsthåndverker, fordi jeg har virkelig talent der, som jeg burde utvikle.

Når det gjelder utførelse av ting,så kommer det ann på hva jeg er flink på å gjøre.Kom ut i utslag på en test at jeg hadde problemer med finmotorikken, og antagelig derfor fikk jeg ikke noen utfordrende oppgaver og bare lette arbeidsoppgaver på en avdeling som jeg var på,men når sjefen på avdelingen var borte så fikk jeg også prøve på et mer avansert arbeide som kreves mye finmotoriske utførsler, og jeg hadde ikke noen slags problem med å få klart å utføre arbeidsoppgavene og med god resultat.

Når det gjelder bevegelser,så er jeg veldig hurtig i bevegelsene.Jeg går ikke sakte når jeg går turer eller sykler sakte,men derimot så sykler jeg og går jeg veldig fort.har også litt problemer med å holde balansen når jeg står på et bein på en stol.

Gjør forresten alt ting fort, og jeg skriver også på pcen fort.Når jeg skriver for hånd så skriver jeg også veldig fort,men håndskriften min er ikke så pen uansett om jeg skriver fort eller tar det med ro for å skrive saktere.Hadde i allefall en av de styggeste håndskriften i klassen jeg.

Hva mer er vanlig for folk som har denne diagnosen?

Leste forresten det Bebba hadde skrevet til deg under hovedinnlegget ditt som heter habiliteringstjenesten, og jeg må si at det svaret som hun ga ikke var helt hyggelig.Har også kommentert hennes svar til deg under der også.