Kan man bli helt kvitt spiseforstyrrelser?

[Rebekka2]

Min historie er at jeg begynte å bekymre meg for hvor "feit" jeg skulle bli alt i 7-8 klasse da vekta lå på 37kg.. Sinnsykt!

Siden har den gått opp og ned. I en 3 års periode fra jeg var 17-20 var jeg veldig "syk" både psykisk og fysisk. Prøvde å kaste opp, men fikk aldri helt dreisen på det. Det ble mere til at jeg sultet meg til jeg nesten besvimte, så fråtset i flere dager - gråt og angret - for å starte ny runde..

Min redning ble treningen! Da jeg begynte å trene aerobic og senere ble instruktør selv fikk jeg en mere nyansert bilde på hva som var tykk&tynn, samt at jeg kunne spise hva jeg ville uten å gå opp i vekt - fordi jeg var i enorm aktivitet.

Etter å ha fått barn i 99, stillesittende og utviklet kronisk elveblest (som gjør at jeg ikke kan trene) har jeg vært fortvilet lenge. Vekta har vært nesten 10kg over normalen fra før jeg ble gravid.

Nå har imidlertid min "styrke" kommet tilbake og jernviljen har klart å holde meg unna kjeks, sjokolader og annet snadder..nå er 7kg unnagjort.

Jeg kjenner at de gamle tankene kommer tilbake..Når folk kommenterer vekttapet stråler jeg i glansen og er så stolt. Men jeg ønsker mere og mere..og føler at jeg er på utrygt farvann. Er nå snart 30år og har erklært meg frisk fra dette tullet for lenge siden..

Noen tips/råd?

[Rebekka2]

Min historie er at jeg begynte å bekymre meg for hvor "feit" jeg skulle bli alt i 7-8 klasse da vekta lå på 37kg.. Sinnsykt!

Siden har den gått opp og ned. I en 3 års periode fra jeg var 17-20 var jeg veldig "syk" både psykisk og fysisk. Prøvde å kaste opp, men fikk aldri helt dreisen på det. Det ble mere til at jeg sultet meg til jeg nesten besvimte, så fråtset i flere dager - gråt og angret - for å starte ny runde..

Min redning ble treningen! Da jeg begynte å trene aerobic og senere ble instruktør selv fikk jeg en mere nyansert bilde på hva som var tykk&tynn, samt at jeg kunne spise hva jeg ville uten å gå opp i vekt - fordi jeg var i enorm aktivitet.

Etter å ha fått barn i 99, stillesittende og utviklet kronisk elveblest (som gjør at jeg ikke kan trene) har jeg vært fortvilet lenge. Vekta har vært nesten 10kg over normalen fra før jeg ble gravid.

Nå har imidlertid min "styrke" kommet tilbake og jernviljen har klart å holde meg unna kjeks, sjokolader og annet snadder..nå er 7kg unnagjort.

Jeg kjenner at de gamle tankene kommer tilbake..Når folk kommenterer vekttapet stråler jeg i glansen og er så stolt. Men jeg ønsker mere og mere..og føler at jeg er på utrygt farvann. Er nå snart 30år og har erklært meg frisk fra dette tullet for lenge siden..

Noen tips/råd?

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære Rebekka2! Det er ikke alltid lett å si om en person er frisk fra sin spiseforstyrrelse eller ikke. Det å slite med tanker og følelser knyttet til mat, vekt , kropp og utseende er en subjektiv opplevelse som beskrives forskjellig . Det er derfor også derfor vanskelig å bruke ordet "frisk fra en spiseforstyrrelse". I tillegg vet vi at kroppen vår trenger næring daglig, dvs vi er på en måte tvunget til "å ha tanker rundt mat" for å overleve. Likevel snakker vi ofte om en bedring, en forandring, dvs økt kontroll over spising, bedre selvinnsikt når det gjelder følelser, tanker knyttet til mat, vekt, kropp og utseende. Dette er for det meste subjektive opplevelser og når disse symptomene er fjernet; når en opplever konflikter og problemer,- men de løses uten overspising, oppkast eller sult snakker vi som regel også om en personlig modning, utvikling- og ingen spisefosrtyrrelse.

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære Rebekka2! Det er ikke alltid lett å si om en person er frisk fra sin spiseforstyrrelse eller ikke. Det å slite med tanker og følelser knyttet til mat, vekt , kropp og utseende er en subjektiv opplevelse som beskrives forskjellig . Det er derfor også derfor vanskelig å bruke ordet "frisk fra en spiseforstyrrelse". I tillegg vet vi at kroppen vår trenger næring daglig, dvs vi er på en måte tvunget til "å ha tanker rundt mat" for å overleve. Likevel snakker vi ofte om en bedring, en forandring, dvs økt kontroll over spising, bedre selvinnsikt når det gjelder følelser, tanker knyttet til mat, vekt, kropp og utseende. Dette er for det meste subjektive opplevelser og når disse symptomene er fjernet; når en opplever konflikter og problemer,- men de løses uten overspising, oppkast eller sult snakker vi som regel også om en personlig modning, utvikling- og ingen spisefosrtyrrelse.