Privat psykolog i Oslo/Akershus

[Tornerose]

For å få opptak på profesjonsstudiet må man ha ha fullført introduksjonsstudiet (normert til 10 eller 15 vekttall avhengig av hvor i Norge man studerer), og ha fullført ex.phil/ex.fac (trenger ikke ex.fac i Bergen). Bergen er litt annerledes i så måte da introduksjonsstudiet består av 3*5 vekttall, mens introduksjonen i Oslo og Tromsø er normert til 10 vekttall.

Ellers ser det ut som dere begge studerer i Oslo da dere begge bruker studiebetegnelsen derfra

For mer lesning:

http://www.sv.uit.no/seksjon/psyk/opptak/grunnlag.html

http://www.psykologi.uio.no/studier/profstudiet/soknfork.html

http://www.uib.no/psyfa/studentinformasjon/profesjon/profesjoninfo.htm

Man trenger ikke ex phil i Oslo heller.

[Tornerose]

Hei du tornerose. Side du studerer på profesjonsstudiet, det er en ting jeg lurer på: helt på slutten av studiet er dere ute i praksisperiode, ikke sant? Hvordan funker det, sånn som jeg forstår det har dere en veilder i tilleg til pasientene. Funker dere sånn at dere prater om pasientene med veilderen? Hvor mye prater dere med veilederen vs. med pasientene?

Dessverre aner jeg ikke dette da jeg ikke har kommet så langt i studiet og ikke har satt meg inn i hvordan det er. Kanskje du kan lese litt om det på UiO's hjemmesider?

[Tornerose]

Ja, det hørtes egentlig unødvendig innviklet ut... :-) Du får deg i hvert fall en lang utdannelse, det er sikkert! :-)

Ja, men jeg satser på at jeg tjener bra etterpå også. Hadde ikke studert så lenge hvis jeg ikke hadde hatt stor interesse for faget. :-)

[Gjest fubar]

Man trenger ikke ex phil i Oslo heller.

Jeg siterer fra universitetet i Oslo: "For å søke om opptak, må du ha fullført og bestått introduksjonsstudiet i psykologi ved et av universitetene i Norge, eller dokumentere tilsvarende utdanning. I tillegg må examen philosophicum være bestått."

Les selv: http://www.psykologi.uio.no/studier/profstudiet/soknfork.html

[Tornerose]

Jeg siterer fra universitetet i Oslo: "For å søke om opptak, må du ha fullført og bestått introduksjonsstudiet i psykologi ved et av universitetene i Norge, eller dokumentere tilsvarende utdanning. I tillegg må examen philosophicum være bestått."

Les selv: http://www.psykologi.uio.no/studier/profstudiet/soknfork.html

Så kan du da forklare meg hvorfor jeg kan studere psykologi i Oslo uten ex phil? Ex phil er ikke et krav for å komme videre, men man må i såfall ha fritak.

[meningsløs]

Ja, det skal godt gjøres å finne et fag hvor man ikke har psykologi inn i bildet, det må i såfall bli realfag. Så psykologiutdannelsen din har ingenting med den videre utdannelsen din å gjøre, det er ren interesse? Hvor studerer du forresten? Er det de samme bøkene overalt?

Jeg studerer ved UiO, jeg også. Bruker boka til Passer & Smith. Den ble innført som ny pensumbok i høst, tror jeg. Du brukte sikkert boka til Atkinson? Det går fortsatt an å bruke den, da..

For å si det sånn; Jeg er veldig usikker på hva jeg vil.. :-) Synes liksom at det er så mange ting som er interessant! Hadde matematikk, fysikk og kjemi på videregående. Ble veldig lei fysikk på slutten, men matte har jeg alltid likt. Begynner å savne slike fag igjen.

Når det gjelder psykologien, så var ikke planen til å begynne med å studere faget bare for moro skyld. Jeg visste ikke helt hva jeg ville, så jeg valgte det jeg syntes virket mest interessant der og da. (Ville unngå å ta friår etter videregående skole..) Psykologi er faktisk nesten enda mer interessant enn det jeg trodde på forhånd, men jeg er ganske sikker på at jeg ikke vil bli psykolog.. Tror ikke jeg er rette personen for yrket, for å si det sånn.. Jeg sliter for tiden med depresjon, men det kom ETTER at jeg begynte å studere psykologi, så det er situasjonsbetinget...

[Gjest fubar]

Så kan du da forklare meg hvorfor jeg kan studere psykologi i Oslo uten ex phil? Ex phil er ikke et krav for å komme videre, men man må i såfall ha fritak.

Jeg kjenner ikke detaljene, jeg bare ser hva som står på hjemmesiden til Psykologisk fakultet, universitetet i Oslo. Hvordan de stiller seg til fritak vet jeg ikke.

[Tornerose]

Jeg kjenner ikke detaljene, jeg bare ser hva som står på hjemmesiden til Psykologisk fakultet, universitetet i Oslo. Hvordan de stiller seg til fritak vet jeg ikke.

Vel, som jeg har skrevet i et annet innlegg under samme tråd, det er ingen som _må_ ha ex phil for å komme inn på profesjonsstudiet, men sannsynligvis er det et krav om å ha lignende utdannelse, og jeg har hatt mye filosofi i forbindelse med min psykologiutdannelse fra England og trengte derfor ikke ex phil. De baserer uansett ikke inntakskravene på ex phil-karakterene, men på PSY110 og ex fac.

[meningsløs]

Ja, det skal godt gjøres å finne et fag hvor man ikke har psykologi inn i bildet, det må i såfall bli realfag. Så psykologiutdannelsen din har ingenting med den videre utdannelsen din å gjøre, det er ren interesse? Hvor studerer du forresten? Er det de samme bøkene overalt?

Mens jeg har deg her... Jeg har spurt rundt ganske mye om yrkesmuligheter etter psykologistudiet, men jeg har liksom aldri fått noe godt svar fra noen... Det virker nesten som om folk er litt usikre, det er jo også forståelig siden det blir ny reform til høsten.

Men derfor spør jeg deg: Kan du nevne noen typiske jobber man kan få ved å ta bachelor-/master-grad i psykologi (eller mellomfag, som er det gamle)? Det er ikke sikkert at det er så lett for deg å svare på heller, da.. .-)

[Tornerose]

Jeg studerer ved UiO, jeg også. Bruker boka til Passer & Smith. Den ble innført som ny pensumbok i høst, tror jeg. Du brukte sikkert boka til Atkinson? Det går fortsatt an å bruke den, da..

For å si det sånn; Jeg er veldig usikker på hva jeg vil.. :-) Synes liksom at det er så mange ting som er interessant! Hadde matematikk, fysikk og kjemi på videregående. Ble veldig lei fysikk på slutten, men matte har jeg alltid likt. Begynner å savne slike fag igjen.

Når det gjelder psykologien, så var ikke planen til å begynne med å studere faget bare for moro skyld. Jeg visste ikke helt hva jeg ville, så jeg valgte det jeg syntes virket mest interessant der og da. (Ville unngå å ta friår etter videregående skole..) Psykologi er faktisk nesten enda mer interessant enn det jeg trodde på forhånd, men jeg er ganske sikker på at jeg ikke vil bli psykolog.. Tror ikke jeg er rette personen for yrket, for å si det sånn.. Jeg sliter for tiden med depresjon, men det kom ETTER at jeg begynte å studere psykologi, så det er situasjonsbetinget...

Ja, vi brukte Atkinson og en fryktelig kjedelig bok av Per Saugstad som også var foreleser, grusomt tørt så jeg lot være å gå på de forelesningene. :-) Atkinson var greit, ikke den mest spennende boka jeg har lest, men det er jo et introduksjonskurs så det er forståelig. Og så hadde vi en bok i metoder og sånt, som jeg aldri åpnet for etter 3 år i England hadde jeg jo brukt alle de statistiske testene igjen og igjen i prosjekter og til den store oppgaven vi måtte skrive siste året, så alt det kunne jeg. Men man må vel gjennom det tørre først for å komme til det mest interessante.

[meningsløs]

Vel, som jeg har skrevet i et annet innlegg under samme tråd, det er ingen som _må_ ha ex phil for å komme inn på profesjonsstudiet, men sannsynligvis er det et krav om å ha lignende utdannelse, og jeg har hatt mye filosofi i forbindelse med min psykologiutdannelse fra England og trengte derfor ikke ex phil. De baserer uansett ikke inntakskravene på ex phil-karakterene, men på PSY110 og ex fac.

Ja, i Oslo og Trondheim baserer de inntaket til profesjonsstudiet på ex.fac. og PSY 110, mens i Bergen og Tromsø baserer de det på ex.phil. og PSY 110. Tror jeg, da! Er bare noe jeg har hørt, mulig jeg tar feil.

Derfor er det i hvert fall mer logisk med fritak fra ex.phil. i Oslo enn f.eks. Tromsø.

[meningsløs]

Ja, vi brukte Atkinson og en fryktelig kjedelig bok av Per Saugstad som også var foreleser, grusomt tørt så jeg lot være å gå på de forelesningene. :-) Atkinson var greit, ikke den mest spennende boka jeg har lest, men det er jo et introduksjonskurs så det er forståelig. Og så hadde vi en bok i metoder og sånt, som jeg aldri åpnet for etter 3 år i England hadde jeg jo brukt alle de statistiske testene igjen og igjen i prosjekter og til den store oppgaven vi måtte skrive siste året, så alt det kunne jeg. Men man må vel gjennom det tørre først for å komme til det mest interessante.

Ja, metode er ikke akkurat det morsomste.... Det har lett for å bli sånn at man bare leser grunnboka og ikke noe historie og metode.. :-) Men jeg valgte å skrive en oppgave om eksperimentet på skriveseminar, så da måtte jeg tvinge meg til å lese.. :-)

Du må sikkert ha en stor fordel med å ha studert tre år i utlandet først.

Men hvorfor valgte du egentlig å studere i utlandet? Jeg har hørt at mange som tar psykologiutdannelse i utlandet ikke har så lett for å få jobber når de kommer tilbake til Norge.. Men det var kanskje ikke en "profesjonsliknende retning" du tok i utlandet heller?

[meningsløs]

Ja, metode er ikke akkurat det morsomste.... Det har lett for å bli sånn at man bare leser grunnboka og ikke noe historie og metode.. :-) Men jeg valgte å skrive en oppgave om eksperimentet på skriveseminar, så da måtte jeg tvinge meg til å lese.. :-)

Du må sikkert ha en stor fordel med å ha studert tre år i utlandet først.

Men hvorfor valgte du egentlig å studere i utlandet? Jeg har hørt at mange som tar psykologiutdannelse i utlandet ikke har så lett for å få jobber når de kommer tilbake til Norge.. Men det var kanskje ikke en "profesjonsliknende retning" du tok i utlandet heller?

Forresten tror jeg Lage som begynte å skrive innlegget om privat psykolog i Oslo/Akershus sikkert er svært forvirret nå.. :-)

[Tornerose]

Ja, metode er ikke akkurat det morsomste.... Det har lett for å bli sånn at man bare leser grunnboka og ikke noe historie og metode.. :-) Men jeg valgte å skrive en oppgave om eksperimentet på skriveseminar, så da måtte jeg tvinge meg til å lese.. :-)

Du må sikkert ha en stor fordel med å ha studert tre år i utlandet først.

Men hvorfor valgte du egentlig å studere i utlandet? Jeg har hørt at mange som tar psykologiutdannelse i utlandet ikke har så lett for å få jobber når de kommer tilbake til Norge.. Men det var kanskje ikke en "profesjonsliknende retning" du tok i utlandet heller?

Fordi jeg trodde jeg kunne hopper over den lange køen i Norge ved å studere i utlandet, noe flere konsulenter ved UiO også bekreftet. I tillegg til at jeg ønsket å prøve noe nytt osv. Men jeg havnet i en kø jeg også, veldig kjipt, men jeg har uansett ikke tapt noe tid, jeg har bare køen nå istedet for for 3 år siden.

metode er ikke så spennende, men heldigvis veldig lett så det var enkelt å grabbe til seg en god karakter med minimal lesing. I England hadde vi til stadighet oppgaver basert på spørreskjema vi delte ut eller fikk tak i "prøvekaniner" som kunne komme og utføre diverse eksperimenter for oss så vi lærte ganske raskt å bruke disse metodene i praksis, jeg har inntrykk av at i Norge er det mer lesing og mindre praktisk arbeid noe som er ganske synd.

[Tornerose]

Forresten tror jeg Lage som begynte å skrive innlegget om privat psykolog i Oslo/Akershus sikkert er svært forvirret nå.. :-)

Huff ja, vi har totalt ødelagt tråden hans/hennes. Håper vi blir tilgitt. :-)

[meningsløs]

Fordi jeg trodde jeg kunne hopper over den lange køen i Norge ved å studere i utlandet, noe flere konsulenter ved UiO også bekreftet. I tillegg til at jeg ønsket å prøve noe nytt osv. Men jeg havnet i en kø jeg også, veldig kjipt, men jeg har uansett ikke tapt noe tid, jeg har bare køen nå istedet for for 3 år siden.

metode er ikke så spennende, men heldigvis veldig lett så det var enkelt å grabbe til seg en god karakter med minimal lesing. I England hadde vi til stadighet oppgaver basert på spørreskjema vi delte ut eller fikk tak i "prøvekaniner" som kunne komme og utføre diverse eksperimenter for oss så vi lærte ganske raskt å bruke disse metodene i praksis, jeg har inntrykk av at i Norge er det mer lesing og mindre praktisk arbeid noe som er ganske synd.

Jeg er helt enig i det du skriver om at i Norge er det mer teoretisk enn det er praktisk læring. Har i det hele tatt på følelsen av at Norge ligger litt etter når det gjelder utdannelsespørsmål, men det er det kanskje bare jeg som mener. :-)

[meningsløs]

Huff ja, vi har totalt ødelagt tråden hans/hennes. Håper vi blir tilgitt. :-)

Ikke for å mase, men kan du være så snill å prøve å svare på innlegget mitt 8 linjer over? Om yrkesmuligheter?

[Tornerose]

Ikke for å mase, men kan du være så snill å prøve å svare på innlegget mitt 8 linjer over? Om yrkesmuligheter?

Jeg svarte på det spørsmålet ditt, men aner ikke hvor svaret ble av. Du kan bruke psykologi til nær sagt hva som helst, videreutdanning innen helsevesenet, eller administrasjon innen helsevesenet, du kan jobbe med det som på engelsk heter occupational psychology, altså i bedrifter o.l. Undervisning, og psykologi er også nyttig innen forskjellige konsulentvirksomheter.

[meningsløs]

Jeg svarte på det spørsmålet ditt, men aner ikke hvor svaret ble av. Du kan bruke psykologi til nær sagt hva som helst, videreutdanning innen helsevesenet, eller administrasjon innen helsevesenet, du kan jobbe med det som på engelsk heter occupational psychology, altså i bedrifter o.l. Undervisning, og psykologi er også nyttig innen forskjellige konsulentvirksomheter.

Takk. :-) Uansett er det bra å ha med seg i tillegg til andre ting.

[Gjest torken]

Private psykologer tar fra 300 - 500 kr timen. Da får du også time omtrent på dagen, ingen ventetid. Se i Gule sider og ring litt rundt. Spør om priser, ventetid osv.

Psykiatere er leger og og jobber medisinsk. Psykologer jobber med menneskelig atferd og reaksjoner. Privat foretrekker jeg å gå til psykolog i samtaleterapi og til fastlege for den medisinske delen. Har slitt med depresjon og angst og går på antidepressiva, noe som psykologen ikke synes noe om. Har aldri vært i fare for innleggelse eller hatt noen andre psykiske lidelser. Ville nok heller hatt psykiater for andre lidelser som schisofreni, psykose, bipolar osv., de krever mere medisinsk behandling.