Mor, kjære mor........

[Gjest Magna]

Tenk hvordan vi sitter i fella ift. våre mødre. De gode gir sine barn en ryggsekk med god niste og termos.

Vi andre har tunge steiner i ryggsekken som jammen skal få være der til vi dør, eller kanskje de blir borte når mor dør?????

Våre mødre skal vi møte i familiesammenkomster og de er med oss selv om noen av oss aller helt vil være disse probmmødrene foruten.

[Gjest morløs]

Tror ikke det er så enkelt at problemene forsvinner dersom mor dør. Min mor døde for en stund siden...jeg sliter fremdeles med ettervirkninger..kanskje for resten av livet.

[Gjest ikke undertegnet]

Tror ikke det er så enkelt at problemene forsvinner dersom mor dør. Min mor døde for en stund siden...jeg sliter fremdeles med ettervirkninger..kanskje for resten av livet.

Og det aller, aller verste, blir vi likedan selv og overfører det videre til våre barn ?

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg fikk noe av min mor som jeg ikke riktig vet hva er, så jeg gir det videre til mine barn.

[Gjest ikke undertegnet]

Hvorfor er forholdet mor/datter så konfliktfyldt. Mor/sønn-forholdet er jo ikke slik. Min mor gjør alt hva hun kan for å "trykke meg ned", mens hun opphever min bror til en gud. Hadde hun hatt hale så er jeg sikker på at hun hadde logret med den hver gang hun var i nærheten av min bror. Forøvrig ahr vi skikket oss bra og har familie og jobb begge to, så jeg skjønner ikke hvorfor hun er "ute" etter meg. Alle mine venninner og bekjentskaper er det også noe i veien med, iflg. min mor. Er det rett og slett misunnelse på tapt ungdomstid ?

[Gjest Magna]

Og det aller, aller verste, blir vi likedan selv og overfører det videre til våre barn ?

Jeg tror vi kan gjøre veldig mye selv for ikke å bli slik. Det viktigste er å gi barna kjærlighet, oppmerksomhet og være der for dem.

Vi må ikke "bruke" barna til å dekke egne behov, da blir de ødelagte. De skal være barn og vi voksne skal dekke deres behov og si ja og nei når de prøver ut grenser.

Vi må også prøve å legge bånd på vår fortvilelse slik at vi ikke blir klagende og legge våre problemer på barnet.

Vi må også passe oss for å gi dem dårlig samvittighet i tide og utide med små stygge bemerkninger som bare vi og ungen skjønner at det er en undertone i.

Ellers så må vi gå til behandling og ta imot den psykiatriske hjelpen vi kan få.

[Gjest morløs]

Og det aller, aller verste, blir vi likedan selv og overfører det videre til våre barn ?

Tror vi overfører en del ting ubevisst, men jeg tar meg av og til selv i å tenke når jeg kjefter eller snakker til barna at akkurat på samme måte var det moren min snakket til meg også..ganske skummelt.

[Soria]

Min mor er fantastisk, min far derimot...

[ulva]

Ja, sviket fra en mor er nesten det verste... Hvorfor gjorde aldri hun noe for å hjelpe oss? Hvordan kunne hun bare sitte i naborommet og gråte? Uforståelig for meg som er mor selv.