Er ran en hverdagshendelse jeg burde taklet bedre?

[Gjest]

Anses ran på arbeidsplassen å være en vanlig hverdsgshendelse idag?

Kollegaen min ble utsatt for grovt ran med våpen på min arbeidsplass, men jeg fikk likevel sterke reaksjoner på det. De samme resksjonene kom da gjerningsmannen noen dager etter kom tilbake, synlig beruset.

Den som ble ranet fikk psykologisk hjelp, ellers var det ingen oppfølgning av oss andre.

Har fått noen kommentarer på dette som sårer meg svært mye fordi det får meg til å føle meg bare enda mer "svak".

Et ran så vanlig idag at jeg burde taklet dette langt bedre enn jeg gjorde? Eller er jeg virkelig "svak"?

[Gjest]

Anses ran på arbeidsplassen å være en vanlig hverdsgshendelse idag?

Kollegaen min ble utsatt for grovt ran med våpen på min arbeidsplass, men jeg fikk likevel sterke reaksjoner på det. De samme resksjonene kom da gjerningsmannen noen dager etter kom tilbake, synlig beruset.

Den som ble ranet fikk psykologisk hjelp, ellers var det ingen oppfølgning av oss andre.

Har fått noen kommentarer på dette som sårer meg svært mye fordi det får meg til å føle meg bare enda mer "svak".

Et ran så vanlig idag at jeg burde taklet dette langt bedre enn jeg gjorde? Eller er jeg virkelig "svak"?

Tror ikke akkurat ran kan regnes for å være en hverdagshendelse- selv ikke i storbyens handelstand.

Skjønner slike hendelser kan sette støkk i noen og en hver, uavhengig om du var direkte involvert eller ei. Du har rett til å føle som du gjør, vi har ulike måter å reagere på.

[Gjest]

Tror ikke akkurat ran kan regnes for å være en hverdagshendelse- selv ikke i storbyens handelstand.

Skjønner slike hendelser kan sette støkk i noen og en hver, uavhengig om du var direkte involvert eller ei. Du har rett til å føle som du gjør, vi har ulike måter å reagere på.

Takk for at du (og andre på dol) forstår meg og ikke bagatelliserer det. Det løftet meg litt opp og hjalp litt på selvfølelsen å få slike tilbakemeldinger etter en slik uttalelse som jeg fikk.

[Gjest]

Hvilken uttalelse?

[Gjest]

Hvilken uttalelse?

At det er en hverdagshendelse. Den fikk meg til å føle meg så "svak".

[frosken]

Anses ran på arbeidsplassen å være en vanlig hverdsgshendelse idag?

Kollegaen min ble utsatt for grovt ran med våpen på min arbeidsplass, men jeg fikk likevel sterke reaksjoner på det. De samme resksjonene kom da gjerningsmannen noen dager etter kom tilbake, synlig beruset.

Den som ble ranet fikk psykologisk hjelp, ellers var det ingen oppfølgning av oss andre.

Har fått noen kommentarer på dette som sårer meg svært mye fordi det får meg til å føle meg bare enda mer "svak".

Et ran så vanlig idag at jeg burde taklet dette langt bedre enn jeg gjorde? Eller er jeg virkelig "svak"?

Jeg anser ikke det at en kollega har blitt utsatt for ran på jobb som en hverdagshendelse. Jeg tror ens egen sårbarhet er med på å avgjøre hvor sterkt man reagerer på en slik hendelse.

 

Men jeg lurer litt på hvorfor du lar deg ramme så sterkt av at noen har uttrykt at dette er å betrakte som en hverdagshendelse?

[ISW]

Nei, ran er IKKE en hverdagshendelse.

 

Man må imidlertid når man har en jobb som innebærer mye besøk av kunder, alltid være klar over at ran eksisterer. Hvis man bor i en enebolig (eller leilighet på bakkeplan), må man være klar over at innbrudd eksisterer. I prinsippet det samme som at når vi lever, så må vi være klar over at katastrofale ting kan finne sted (vi kan bli påkjørt, vi kan rammes av grusomme sykdommer, osv.)

 

Det jeg tror du må ha i bakhodet, er at selv om din kollega ble rammet av et ran, så er sjansen for at du skal bli det nå, ikke noe større enn den var før dette ranet fant sted. Det er klart at det er utrolig ubehagelig å få det så nært inn på seg som det du opplevde, og jeg skjønner veldig godt at dette har gått inn på deg. Men som sagt, sjansen for at det skal skje med deg er ikke noe større nå enn den var før. Prøv å tenke på det.

Endret 25. september 2014 av issomethingwrong

[Gjest]

Nei, ran er IKKE en hverdagshendelse.

Man må imidlertid når man har en jobb som innebærer mye besøk av kunder, alltid være klar over at ran eksisterer. Hvis man bor i en enebolig (eller leilighet på bakkeplan), må man være klar over at innbrudd eksisterer. I prinsippet det samme som at når vi lever, så må vi være klar over at katastrofale ting kan finne sted (vi kan bli påkjørt, vi kan rammes av grusomme sykdommer, osv.)

Det jeg tror du må ha i bakhodet, er at selv om din kollega ble rammet av et ran, så er sjansen for at du skal bli det nå, ikke noe større enn den var før dette ranet fant sted. Det er klart at det er utrolig ubehagelig å få det så nært inn på seg som det du opplevde, og jeg skjønner veldig godt at dette har gått inn på deg. Men som sagt, sjansen for at det skal skje med deg er ikke noe større nå enn den var før. Prøv å tenke på det.

Jeg føler meg egentlig ganske trygg nå, bortsett fra at jeg ikke føler meg trygg på at gjerningsmannen ikke kommer tilbake), for nå er jo sikkerheten skjerpa fra øverste hold.

Men jeg er skuffet over sjefens håndterlng, og det er det flere som er.

Jeg prøvde også å snakke med henne om at gjerningsmannen "besøkte" meg på jobb noen dager senere (og det i synlig beruset tilstand), men hun avbrøt meg og skiftet raskt tema (hun lker generelt ikke å snakke om negative ting).

Synes gjerningsmannen burde fått besøksforbud, men fikk beskjed om at jeg bare skulle sende han videre til henne neste gang, så skulle hun snakke med han..

Endret 25. september 2014 av hww

[Gjest]

Jeg anser ikke det at en kollega har blitt utsatt for ran på jobb som en hverdagshendelse. Jeg tror ens egen sårbarhet er med på å avgjøre hvor sterkt man reagerer på en slik hendelse.

 

Men jeg lurer litt på hvorfor du lar deg ramme så sterkt av at noen har uttrykt at dette er å betrakte som en hverdagshendelse?

Jeg har fortslr hvorfor jeg reagerer så sterkt.

[Høstløv]

Å oppleve et ran er ingen hverdagshendelse, dog er det blitt mer og mer vanlig iom at det blir fler og fler ran av vanlige forretninger.

Det er vanlig å bli mer engstelig etter et ran på stedet hvor en jobber.

Bla har store virksomheter planer for å ivareta de ansatte etter et ran utført med våpen, dette for å forebygge psykiske plager.

Jeg har opplevd at det har vært fire innbrudd i virksomheten hvor jeg jobbet. Jeg ble mer utrygg på hva som ville møte meg når jeg kom på jobb etter dette.

Dessuten er det mange som mister utryggheten i hjemmet sitt etter et at de har hatt innbrudd.

 

Opplever du at det er blitt mer utrygt å være på jobb, så søk profesjonell hjelp.

Ikke la et ran ødelegge for muligheten din for å være i jobb!

[AnonymBruker]

Steng grensene så blir det færre ran og innbrudd.

Anonymous poster hash: 7bdde...984

[XbellaX]

Anses ran på arbeidsplassen å være en vanlig hverdsgshendelse idag?

Kollegaen min ble utsatt for grovt ran med våpen på min arbeidsplass, men jeg fikk likevel sterke reaksjoner på det. De samme resksjonene kom da gjerningsmannen noen dager etter kom tilbake, synlig beruset.

Den som ble ranet fikk psykologisk hjelp, ellers var det ingen oppfølgning av oss andre.

Har fått noen kommentarer på dette som sårer meg svært mye fordi det får meg til å føle meg bare enda mer "svak".

Et ran så vanlig idag at jeg burde taklet dette langt bedre enn jeg gjorde? Eller er jeg virkelig "svak"?

 

Jeg synes ikke det er rart du reagerer, det ville jeg og gjort. Var det ingen felles samtaler om hendelsen i etterkant? 

[Nicklusheletida]

Jeg føler meg egentlig ganske trygg nå, bortsett fra at jeg ikke føler meg trygg på at gjerningsmannen ikke kommer tilbake), for nå er jo sikkerheten skjerpa fra øverste hold.

Men jeg er skuffet over sjefens håndterlng, og det er det flere som er.

Jeg prøvde også å snakke med henne om at gjerningsmannen "besøkte" meg på jobb noen dager senere (og det i synlig beruset tilstand), men hun avbrøt meg og skiftet raskt tema (hun lker generelt ikke å snakke om negative ting).

Synes gjerningsmannen burde fått besøksforbud, men fikk beskjed om at jeg bare skulle sende han videre til henne neste gang, så skulle hun snakke med han..

Det er litt rart hvis dere ikke har fått vite hva dere skal gjøre om dere utsettes for ran.

 

Jeg lærte i hvert fall at man skal forholde seg rolig. Gi fra seg det en har av penger og deretter trykke på alarmknappen. Man skal ikke utsette seg for risiko. Dette var i bank. Det samme gjelder nok i butikk. Raneren er antagelig like nervøs som deg. Han kommer ikke for å skade deg, men for penger.

 

En rar uttalelse av sjefen din.

[Gjest]

Ingen oppfølgning. Ingen samtaler.

Føler jeg takler hendelsen bra nå. Men jeg sliter med selvsølelsen som fikk seg en knekk fordi jeg burde taklet det bedre.

[Gjest]

Ingen oppfølgning. Ingen samtaler.

Føler jeg takler hendelsen bra nå. Men jeg sliter med selvsølelsen som fikk seg en knekk fordi jeg burde taklet det bedre.

Du reagerte slik som du gjorde.  Det er ingenting som er rett eller galt i hvordan vi reagerer i kriser.  Hvis du føler at du takler det bra nå, så prøv å komme videre uten å tenke mer på hvordan du burde reagert og ikke reagert.  

[Gjest Gargamel]

At det er en hverdagshendelse. Den fikk meg til å føle meg så "svak".

Hvis ran er en hverdagshendelse hos dere er det virkelig på tide at sjefen gjør noe.

[Gjest]

Hvis ran er en hverdagshendelse hos dere er det virkelig på tide at sjefen gjør noe.

Det er ikke slik, du misforstår

[Gjest]

Du reagerte slik som du gjorde.  Det er ingenting som er rett eller galt i hvordan vi reagerer i kriser.  Hvis du føler at du takler det bra nå, så prøv å komme videre uten å tenke mer på hvordan du burde reagert og ikke reagert.

Jeg skjønner det. Jeg er bare dypt såret. Men jeg kommer vel over det med tiden også.

[Nicklusheletida]

Jeg skjønner det. Jeg er bare dypt såret. Men jeg kommer vel over det med tiden også.

Ikke legg noe vekt på dette. Det er da ingen stor sak om noen har slengt ut av seg at det er en hverdagshendelse. Den / de mener kanskje at det har blitt mer vanlig enn tidligere og at det har blitt mer kriminalitet i samfunnet generelt.

[Gjest]

Ikke legg noe vekt på dette. Det er da ingen stor sak om noen har slengt ut av seg at det er en hverdagshendelse. Den / de mener kanskje at det har blitt mer vanlig enn tidligere og at det har blitt mer kriminalitet i samfunnet generelt.

Jeg prøver å legge det bak meg