Ekspertsvar NHD hvodan forholder du deg til kristne pasienter?

[ecbole]

Jeg vil selvsagt ikke påvirke dem til å slutte å tro.

Noen ganger kan jeg diskutere innholdet i noe de tror på. Eksempel: En kristen sykepleier i slutten av 20-årene hadde fått seg kjærest.Helgen før hun var hos meg hadde de klemt hverandre og kysset. Da hadde hun kjent seksuell lyst. Hun bebreidet seg for dette da hun enda ikke var gift. Vi diskuterte da om Bibelen kunne forstås slik. Om lysten var synd, eller om det kun var handlingen som hørte til innenfor ekteskapet. Jeg ba henne diskutere dette videre med presten i menigheten.

Dette er sterk yrkemessig integritet hos deg, NHD. Veldig bra.

Endret 5. november 2015 av ecbole

[AnonymBruker]

Dette er sterk yrkemessig integritet hos deg, NHD. Veldig bra.

Jesus lever!

Anonymkode: 7f0de...0c8

[AnonymBruker]

Jesus lever!

Anonymkode: 7f0de...0c8

Det får en si, vel.

Anonymkode: 5b49a...ef5

[AnonymBruker]

Det får en si, vel.

Anonymkode: 5b49a...ef5

Anonymkode: 7f0de...0c8

[AnonymBruker]

Hei!

Vi som tror og kaller oss kristne, mye pga av den kultur vi er vokst opp i, som kjenner at barmhjertigheten som evangelienes Jesus forkynte fremfor noe, gir mening, tro og verdi i våre liv, vi leker ikke kristne, vi er kristne. (men også på ulik måte)

Det er sånn vi tror, og vi er helt klart den store majoritet av kristne, vi er akkurat som alle de andre, enten de tror på Jesus og oppstandelen, noe annet, eller ingenting.

Jeg kjenner ikke lenger kristne kvinner som må dekke hodet når de ber, for englenes skyld slik Paulus forklarer, jeg kjenner ikke en kristen familie, der ikke likestilling kjennes like naturlig som å puste, selv om paulus jo skriver at mannen er kvinnens hode.

Vi er heldigvis kommet dit, takket være opplysningstid m.m. at selv om vi fortsatt tror, så skjønner vi at om det fins en Gud, ja så var ingen mennesker en feilfri skrivemaskin for han, Den Gud vi tror på, er mange gangerstørre, mer raus, klok og tålsom enn våre tanker. Det kan hende det handler om rett og galt, det kan hende det handler om gode og dårlige valg, om å være god og ond, eller bedre gråsonene i mellom. Men vi er ingen av oss der at vi har gått i hverandres sko, gjort de samme erfaringer, hatt en annens kropp, vi går bare i våre egne sko, tenker våre egne tanker, forsøker å lytte til andre, trekker både gode og dårlige og forhastede konklusjoner, og i denne menneskeligheten hver av oss har, med alt det den rommer av goder, begrensinger og onder, så bør vi være rause og greie mot hverandres ulikheter.

 

Fine betraktninger synes jeg, Madelenemie. Men jeg fikk bare lyst til å kommentere noe av det første du skriver i innlegget ditt. Det kan nemlig virke som om du mener vi kan kalle oss kristne fordi vi synes Jesu barmhjertighetsgjerninger gir mening og at vi er enig i de verdier han stod for.

Essensen i kristendommen er likevel ikke gode gjerninger. Selvsagt skal vi være gode mot hverandre (elske vår neste), men det viktigste er jo frelsen man får hvis man tror på og tar imot Jesu forsoningsverk på korset. Tror du at Gud elsker deg (og alle mennesker) og at han sendte sin sønn Jesus til jorden for å gjenopprette vår kontakt med Ham, er du kommet et stykke på vei mot frelsen. Vi frelses ved at vi anerkjenner/tror at Jesus tok vår straff i vårt sted sånn at VI skulle slippe unna den kommende straffen. Vi må tro at Jesus gjorde opp for våre synder slik at vi kan få tilgivelse og på ny få kontakt med Gud, Faderen. (I begynnelsen var vi Guds barn og hadde kontakt med og et godt forhold til Gud. Helt til synden kom inn i verden. Helt til mennesket forstod forskjellen på rett og galt og at det hadde en fri vilje. Da menneskene brukte sin frie vilje til å gjøre opprør mot Gud og heller ville følge sine egne veier enn Gud sine, ble kontakten og det gode forholdet til Gud brutt. Himmeldøra ble stengt om du vil. Det er den døra Jesus kom for å åpne igjen ved å ta straffen som vi fortjente/fortjener. Tror du dette er du fremdeles på god vei mot frelsen.  Men så kommer det viktige: Vi må SELV gå til Gud, tro, og bekjenne at vi er syndere, be om tilgivelse, og hjelp til å heretter leve et bedre liv. Vi må vende om fra vår synd og våre gale veier og ønske å leve for Gud istedet. Da blir vi vasket rene og blir tilgitt, da kan vi kalle oss kristne. 

Amaing grace, how sweet the sound, that saved a wretch like me! I once was lost, but now I'm found! 

Jesus er Veien, Sanheten og Livet. INGEN kommer til Faderen (himmelen) uten ved først å gå gjennom Jesus. Det stopper liksom hos ham. Ingen adgang til himmelen før vi bekjenner våre synder og ber om tilgivelse og vender om til Jesus. Først da er man blitt en (ekte) kristen. 

Anonymkode: 64e1e...cf4

[AnonymBruker]

Fine betraktninger synes jeg, Madelenemie. Men jeg fikk bare lyst til å kommentere noe av det første du skriver i innlegget ditt. Det kan nemlig virke som om du mener vi kan kalle oss kristne fordi vi synes Jesu barmhjertighetsgjerninger gir mening og at vi er enig i de verdier han stod for.

Essensen i kristendommen er likevel ikke gode gjerninger. Selvsagt skal vi være gode mot hverandre (elske vår neste), men det viktigste er jo frelsen man får hvis man tror på og tar imot Jesu forsoningsverk på korset. Tror du at Gud elsker deg (og alle mennesker) og at han sendte sin sønn Jesus til jorden for å gjenopprette vår kontakt med Ham, er du kommet et stykke på vei mot frelsen. Vi frelses ved at vi anerkjenner/tror at Jesus tok vår straff i vårt sted sånn at VI skulle slippe unna den kommende straffen. Vi må tro at Jesus gjorde opp for våre synder slik at vi kan få tilgivelse og på ny få kontakt med Gud, Faderen. (I begynnelsen var vi Guds barn og hadde kontakt med og et godt forhold til Gud. Helt til synden kom inn i verden. Helt til mennesket forstod forskjellen på rett og galt og at det hadde en fri vilje. Da menneskene brukte sin frie vilje til å gjøre opprør mot Gud og heller ville følge sine egne veier enn Gud sine, ble kontakten og det gode forholdet til Gud brutt. Himmeldøra ble stengt om du vil. Det er den døra Jesus kom for å åpne igjen ved å ta straffen som vi fortjente/fortjener. Tror du dette er du fremdeles på god vei mot frelsen.  Men så kommer det viktige: Vi må SELV gå til Gud, tro, og bekjenne at vi er syndere, be om tilgivelse, og hjelp til å heretter leve et bedre liv. Vi må vende om fra vår synd og våre gale veier og ønske å leve for Gud istedet. Da blir vi vasket rene og blir tilgitt, da kan vi kalle oss kristne. 

Amaing grace, how sweet the sound, that saved a wretch like me! I once was lost, but now I'm found! 

Jesus er Veien, Sanheten og Livet. INGEN kommer til Faderen (himmelen) uten ved først å gå gjennom Jesus. Det stopper liksom hos ham. Ingen adgang til himmelen før vi bekjenner våre synder og ber om tilgivelse og vender om til Jesus. Først da er man blitt en (ekte) kristen. 

Anonymkode: 64e1e...cf4

Og dette tror folk på "for real"?

Anonymkode: 5b49a...ef5

[AnonymBruker]

Og dette tror folk på "for real"?

Anonymkode: 5b49a...ef5

Det er nok et subtilt angrep da MM ikke erkjenner synd, men likevel er kristen.

Jeg syns det er bra saker... jeg har undervurdert ham.

(Ikke at det kommer til å gå inn.)

Anonymkode: 7f0de...0c8

[AnonymBruker]

Fine betraktninger synes jeg, Madelenemie. Men jeg fikk bare lyst til å kommentere noe av det første du skriver i innlegget ditt. Det kan nemlig virke som om du mener vi kan kalle oss kristne fordi vi synes Jesu barmhjertighetsgjerninger gir mening og at vi er enig i de verdier han stod for.

Essensen i kristendommen er likevel ikke gode gjerninger. Selvsagt skal vi være gode mot hverandre (elske vår neste), men det viktigste er jo frelsen man får hvis man tror på og tar imot Jesu forsoningsverk på korset. Tror du at Gud elsker deg (og alle mennesker) og at han sendte sin sønn Jesus til jorden for å gjenopprette vår kontakt med Ham, er du kommet et stykke på vei mot frelsen. Vi frelses ved at vi anerkjenner/tror at Jesus tok vår straff i vårt sted sånn at VI skulle slippe unna den kommende straffen. Vi må tro at Jesus gjorde opp for våre synder slik at vi kan få tilgivelse og på ny få kontakt med Gud, Faderen. (I begynnelsen var vi Guds barn og hadde kontakt med og et godt forhold til Gud. Helt til synden kom inn i verden. Helt til mennesket forstod forskjellen på rett og galt og at det hadde en fri vilje. Da menneskene brukte sin frie vilje til å gjøre opprør mot Gud og heller ville følge sine egne veier enn Gud sine, ble kontakten og det gode forholdet til Gud brutt. Himmeldøra ble stengt om du vil. Det er den døra Jesus kom for å åpne igjen ved å ta straffen som vi fortjente/fortjener. Tror du dette er du fremdeles på god vei mot frelsen.  Men så kommer det viktige: Vi må SELV gå til Gud, tro, og bekjenne at vi er syndere, be om tilgivelse, og hjelp til å heretter leve et bedre liv. Vi må vende om fra vår synd og våre gale veier og ønske å leve for Gud istedet. Da blir vi vasket rene og blir tilgitt, da kan vi kalle oss kristne. 

Amaing grace, how sweet the sound, that saved a wretch like me! I once was lost, but now I'm found! 

Jesus er Veien, Sanheten og Livet. INGEN kommer til Faderen (himmelen) uten ved først å gå gjennom Jesus. Det stopper liksom hos ham. Ingen adgang til himmelen før vi bekjenner våre synder og ber om tilgivelse og vender om til Jesus. Først da er man blitt en (ekte) kristen. 

Anonymkode: 64e1e...cf4

Kilder?

Anonymkode: 892c5...c19

[AnonymBruker]

Det er nok et subtilt angrep da MM ikke erkjenner synd, men likevel er kristen.

Jeg syns det er bra saker... jeg har undervurdert ham.

(Ikke at det kommer til å gå inn.)

Anonymkode: 7f0de...0c8

Hvordan vet du sikkert hvem det er når vedkommende er anonym?

Anonymkode: 5b49a...ef5

[AnonymBruker]

Kilder?

Anonymkode: 892c5...c19

Bibelen?

Anonymkode: 5b49a...ef5

[Madelenemie]

Fine betraktninger synes jeg, Madelenemie. Men jeg fikk bare lyst til å kommentere noe av det første du skriver i innlegget ditt. Det kan nemlig virke som om du mener vi kan kalle oss kristne fordi vi synes Jesu barmhjertighetsgjerninger gir mening og at vi er enig i de verdier han stod for.

Essensen i kristendommen er likevel ikke gode gjerninger. Selvsagt skal vi være gode mot hverandre (elske vår neste), men det viktigste er jo frelsen man får hvis man tror på og tar imot Jesu forsoningsverk på korset. Tror du at Gud elsker deg (og alle mennesker) og at han sendte sin sønn Jesus til jorden for å gjenopprette vår kontakt med Ham, er du kommet et stykke på vei mot frelsen. Vi frelses ved at vi anerkjenner/tror at Jesus tok vår straff i vårt sted sånn at VI skulle slippe unna den kommende straffen. Vi må tro at Jesus gjorde opp for våre synder slik at vi kan få tilgivelse og på ny få kontakt med Gud, Faderen. (I begynnelsen var vi Guds barn og hadde kontakt med og et godt forhold til Gud. Helt til synden kom inn i verden. Helt til mennesket forstod forskjellen på rett og galt og at det hadde en fri vilje. Da menneskene brukte sin frie vilje til å gjøre opprør mot Gud og heller ville følge sine egne veier enn Gud sine, ble kontakten og det gode forholdet til Gud brutt. Himmeldøra ble stengt om du vil. Det er den døra Jesus kom for å åpne igjen ved å ta straffen som vi fortjente/fortjener. Tror du dette er du fremdeles på god vei mot frelsen.  Men så kommer det viktige: Vi må SELV gå til Gud, tro, og bekjenne at vi er syndere, be om tilgivelse, og hjelp til å heretter leve et bedre liv. Vi må vende om fra vår synd og våre gale veier og ønske å leve for Gud istedet. Da blir vi vasket rene og blir tilgitt, da kan vi kalle oss kristne. 

Amaing grace, how sweet the sound, that saved a wretch like me! I once was lost, but now I'm found! 

Jesus er Veien, Sanheten og Livet. INGEN kommer til Faderen (himmelen) uten ved først å gå gjennom Jesus. Det stopper liksom hos ham. Ingen adgang til himmelen før vi bekjenner våre synder og ber om tilgivelse og vender om til Jesus. Først da er man blitt en (ekte) kristen. 

Anonymkode: 64e1e...cf4

Hei!

Siden trådstarter har fått gode svar fra nhd drister jeg meg til å svare deg i tråden som egentlig handler om noe litt på siden. Tenkte lage en ny tråd, men siden du er anonym er jeg redd du ikke ville se en evt ny tråd.

Jeg er katolikk, vi tror at gjerninger og tro henger sammen, jeg er ikke uenig i at tro frelser, som vi jo leser ved kjeltringene som ble korfestet med Jesus, den ene angret, rakk ikke annet enn ta imot tilgivelsen, han trodde, og mange mener derfor troen alene frelser. Troen alene kan kanskje frelse, men selv om kjeltringen som ble korsfestet ikke rakk å gjøre noen synlig god gjerning før han døde, så rakk han likevel det viktigste, velge en annen kursretning, ta en viktig beslutning, i alt det ligger det handling:-)

Det viktige for meg ved å ikke skille tro fra gjerning, er at gjerning henger sammen med tro, da oppriktig tro, den mer barnlige, enkle, uavanserte, der vi som medmennesker ikke blir visket ut, eller kastet ut i avansert teologi, som igjen ofte skaper splid og strid og splittelse.

Jeg er også enig i at å bekjenne sine synder er viktig, mest fordi det er godt for oss mennesker å gjøre det, fordi det rett og slett er lettere å gå videre etter man har angret noe og man vil endre seg.

Jeg syns det midterste avsnittet ditt er vakkert og godt forklart, det gjorde meg glad, :-)

Jeg er imidlertid ikke enig i at det kun fins en måte å ta imot Jesus, jeg tror IKKE, det er så begrenset som at min ærlige venn som er ateist, og et av de beste mennesker jeg har kjent, ikke kommer til himmelen, mens en god kristen som stadig ber om syndenes forlatelse og kanskje ikke er så ærlig rettskaffen og god, kommer forran i køen inn til himmelen.

Jeg tror heller ikke at alle de barna og alle de voksne jeg møtte som var fattige muslimer, hinduer, buddhister, gode mennesker, som ikke kom fra min kultur, men vokste opp i en annen, med andre navn for mye det samme, ikke kommer til himmelen.

Jeg tror ikke jeg kommer til himmelen mer enn noen av disse fordi jeg hadde "flaks" var født i en kristen kultur, bekjenner mine synder oftere enn de fleste, ber rosenkransen mens jeg går korsveien og erkjenner tappene i Jesu lidelsesgang.

Vi må ikke glemme kultur og miljø, hvordan det farger oss mennesker og de valgene vi tar og ofte har forutsetninger for å kunne ta. Jeg tror det viktigste er å være et realt og ærlig menneske, og da er det også viktig å tørre være ærlig med at selv om vi tok i mot jesus, så innebærer livet også tvil for de aller fleste.

Da jeg leste mot teresas bok, forstod jeg sorgen hun bar, fra hun skriver hun mistet følelsen av nærvær med Jesus, det harde arbeidet farget henne mer og mer, livets utfordrende spørsmål i møtene mellom oss mennesker, endrer oss, vi blir eldre og ofte kjenner vi at det fins ikke de enkle svarene vi kanskje først trodde. 

Da mor teresa ble gravlagt i India, reiste "hele" India seg, hindu, som kristen, evangelisk kristen som katolikk, muslim som buddhist, man kan tenke at alt handlet om det gode arbeidet hun hadde bygget opp, men det var ikke bare det. Det handlet om kjærlighet, og vi må ikke glemme at det står i bibelen og størst av alt er kjærligheten.

Takk for svaret ditt.

 

[AnonymBruker]

Hei!

Siden trådstarter har fått gode svar fra nhd drister jeg meg til å svare deg i tråden som egentlig handler om noe litt på siden. Tenkte lage en ny tråd, men siden du er anonym er jeg redd du ikke ville se en evt ny tråd.

Jeg er katolikk, vi tror at gjerninger og tro henger sammen, jeg er ikke uenig i at tro frelser, som vi jo leser ved kjeltringene som ble korfestet med Jesus, den ene angret, rakk ikke annet enn ta imot tilgivelsen, han trodde, og mange mener derfor troen alene frelser. Troen alene kan kanskje frelse, men selv om kjeltringen som ble korsfestet ikke rakk å gjøre noen synlig god gjerning før han døde, så rakk han likevel det viktigste, velge en annen kursretning, ta en viktig beslutning, i alt det ligger det handling:-)

Det viktige for meg ved å ikke skille tro fra gjerning, er at gjerning henger sammen med tro, da oppriktig tro, den mer barnlige, enkle, uavanserte, der vi som medmennesker ikke blir visket ut, eller kastet ut i avansert teologi, som igjen ofte skaper splid og strid og splittelse.

Jeg er også enig i at å bekjenne sine synder er viktig, mest fordi det er godt for oss mennesker å gjøre det, fordi det rett og slett er lettere å gå videre etter man har angret noe og man vil endre seg.

Skal vi også erkjenne arvesynden?  Finnes en slik synd som går i arv til ethvert nyfødt menneske? Er vi født syndere?

Anonymkode: dc85b...69e

[påskelilje]

Hva mener du med å ha en tro på gud og jesus,  og hvordan kommer din tro på gud og jesus til uttrykk da ? 

Jeg tror på en Gud som står bak hele universet, en slags kraft som har vært og vil være i det uendelige, og som står bak alle vitenskapelige lover og ordninger. Jeg tror denne kraften også er personlig, altså at han/hun kan se og kjenne hvert menneske som har vært til og som er til. Jeg tror denne kraften også har mulighet til å endre hendelser og virke inn i hverdagen vår. Jeg tror at denne kraften/Guden inneholder mye mer enn det går an å forklare naturvitenskapelig.

Jeg tror at Jesus var en god mann som gjorde mye godt. Jeg tror at han var Guds sønn (en jomfrufødsel er en bagatell i den store sammenhengen - jeg tror det er mye mellom himmel og jord som er vanskelig å forklare naturvitenskapelig), som tok på seg verdens synd, skyld og skam, og gjorde det mulig for oss som tror på ham, å ha et godt forhold til Gud.

Det jeg synes er problematisk i kristendommen, er dette med Guds allmakt - hvorfor bruker han ikke mer av den såkalte allmektigheten han har, hvis han er allmektig - til å hjelpe folk som har det vondt...? Det kan jeg ikke svare på. Og så har jeg nok, som Mm, gått bort fra å tenke at kun de som virkelig kaller seg personlige kristne kommer til himmelen - jeg tror nok på et evig liv i en eller annen form for mange flere mennesker enn bare disse.

I hverdagen min, kommer min tro til uttrykk i at jeg som regel ber til Gud (ikke hver dag, men ganske ofte likevel), jeg er med i kirka på diverse arrangementer, jeg synger i kor i kirka, jeg har i perioder vært med i bibelgruppe, jeg kan snakke om tro med mine barn og med de som skulle spørre (men jeg misjonerer ikke, og er veldig bevisst på å ikke prakke på noen det jeg tror på) - jeg er ikke bastant, og har beveget meg fra å være middels konservativ da jeg var ungdom til å være temmelig liberal nå. Livet har vist meg at det er vanskelig å ha rammer og regler i sort-hvitt, og jeg tror Gud favner og tar i mot mennesker med stor variasjon av livserfaring, meninger og kompleksitet.

[slabbedask]

Jeg tror på en Gud som står bak hele universet, en slags kraft som har vært og vil være i det uendelige, og som står bak alle vitenskapelige lover og ordninger. Jeg tror denne kraften også er personlig, altså at han/hun kan se og kjenne hvert menneske som har vært til og som er til.

Med tanke på hvor mye lidelse det er i verden vil jeg si denne guden er en psykopatisk jævel.

Men det er nå min mening.

[påskelilje]

Med tanke på hvor mye lidelse det er i verden vil jeg si denne guden er en psykopatisk jævel.

Men det er nå min mening.

Ja. Jeg forstår det. Og kan ikke forklare det. Jeg tror det er gode krefter og onde krefter. Noen ganger griper de gode kreftene inn. Andre ganger ikke. Vi mennesker har fri vilje, og kan velge å bruke den til gode ting eller til onde ting.

 

[slabbedask]

Ja. Jeg forstår det. Og kan ikke forklare det. Jeg tror det er gode krefter og onde krefter. Noen ganger griper de gode kreftene inn. Andre ganger ikke. 

 

Rart at en "god" og almektig gud kan tillate slikt. Konklusjonen er at det eneste logiske er å være ateist.

Endret 6. november 2015 av slabbedask

[FGT]

Rart at en "god" og almektig gud kan tillate slikt. Konklusjonen er at det eneste logiske er å være ateist.

Du bruker det rette ordet i spørsmålet ditt, hvorfor den almektige gud "tilater" det ?  Ja han tilater det. Eg skulle med glede brukt tid på å forklarer deg det, men dette er ikke det rette stedet.

[FGT]

Jeg tror på en Gud som står bak hele universet, en slags kraft som har vært og vil være i det uendelige, og som står bak alle vitenskapelige lover og ordninger. Jeg tror denne kraften også er personlig, altså at han/hun kan se og kjenne hvert menneske som har vært til og som er til. Jeg tror denne kraften også har mulighet til å endre hendelser og virke inn i hverdagen vår. Jeg tror at denne kraften/Guden inneholder mye mer enn det går an å forklare naturvitenskapelig.

Jeg tror at Jesus var en god mann som gjorde mye godt. Jeg tror at han var Guds sønn (en jomfrufødsel er en bagatell i den store sammenhengen - jeg tror det er mye mellom himmel og jord som er vanskelig å forklare naturvitenskapelig), som tok på seg verdens synd, skyld og skam, og gjorde det mulig for oss som tror på ham, å ha et godt forhold til Gud.

Det jeg synes er problematisk i kristendommen, er dette med Guds allmakt - hvorfor bruker han ikke mer av den såkalte allmektigheten han har, hvis han er allmektig - til å hjelpe folk som har det vondt...? Det kan jeg ikke svare på. Og så har jeg nok, som Mm, gått bort fra å tenke at kun de som virkelig kaller seg personlige kristne kommer til himmelen - jeg tror nok på et evig liv i en eller annen form for mange flere mennesker enn bare disse.

I hverdagen min, kommer min tro til uttrykk i at jeg som regel ber til Gud (ikke hver dag, men ganske ofte likevel), jeg er med i kirka på diverse arrangementer, jeg synger i kor i kirka, jeg har i perioder vært med i bibelgruppe, jeg kan snakke om tro med mine barn og med de som skulle spørre (men jeg misjonerer ikke, og er veldig bevisst på å ikke prakke på noen det jeg tror på) - jeg er ikke bastant, og har beveget meg fra å være middels konservativ da jeg var ungdom til å være temmelig liberal nå. Livet har vist meg at det er vanskelig å ha rammer og regler i sort-hvitt, og jeg tror Gud favner og tar i mot mennesker med stor variasjon av livserfaring, meninger og kompleksitet.

ok, takk for din informasjon.

[AnonymBruker]

Du bruker det rette ordet i spørsmålet ditt, hvorfor den almektige gud "tilater" det ?  Ja han tilater det. Eg skulle med glede brukt tid på å forklarer deg det, men dette er ikke det rette stedet.

Håper de tar deg tid til å forklare det et eller annet sted, dersom du forklarer hvordan ting egentlig henger sammen på en troverdig måte vil vi ikke troende bli troende og det vil hindre oss fra å brenne i helvette til evig tid, det hadde vært fint å unngå, lizzom

Anonymkode: 892c5...c19

[AnonymBruker]

Håper de tar deg tid til å forklare det et eller annet sted, dersom du forklarer hvordan ting egentlig henger sammen på en troverdig måte vil vi ikke troende bli troende og det vil hindre oss fra å brenne i helvette til evig tid, det hadde vært fint å unngå, lizzom

Anonymkode: 892c5...c19

For å brenne i helvete designet av den gode almektige guden vil vi ikke, vel!

Anonymkode: 99c07...ef9