NHD : jeg er redd for at terapeuten ikke skal like meg ...

[AnonymBruker]

Jeg strever veldig med at min psykolog snakker så utydelig og " gebrokkent". Jeg føler at samtalene er vanskelige og det er ingen flyt ... Han misforstår og svarer gjerne noe annet enn det jeg prøver å si.  Jeg er utslitt etterpå... Utslitt av å prøve å få han til forstå meg og mitt problem . Utslitt av å måtte holde samtalen i gang . Samtidig merker jeg at han har litt prestasjonsangst i forhold til meg . Vil vise at han kan mye og prøver å imponere meg med sin kunnskap . Men det blir sånn mer generellt . Han kan bruke mye tid av timen til å snakke om et interessant tema men ikke noe konkret råd i forhold til min situasjon . 
1) Dette trigger et veldig typisk problem for meg. Jeg blir mer opptatt av at han skal føle seg vel og være fornøyd med samtalen enn hva jeg skal få ut av det. Jeg syns litt synd på han og hans ivrige forsøk på å bli likt. Samtidig er jeg redd for at han skal være missfornøyd med meg . 2)Dette trigger et annet typisk problem jeg har.: Jeg takler dårlig å ikke bli likt. 

Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: 01abc...aec

[stjernestøv]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg strever veldig med at min psykolog snakker så utydelig og " gebrokkent". Jeg føler at samtalene er vanskelige og det er ingen flyt ... Han misforstår og svarer gjerne noe annet enn det jeg prøver å si.  Jeg er utslitt etterpå... Utslitt av å prøve å få han til forstå meg og mitt problem . Utslitt av å måtte holde samtalen i gang . Samtidig merker jeg at han har litt prestasjonsangst i forhold til meg . Vil vise at han kan mye og prøver å imponere meg med sin kunnskap . Men det blir sånn mer generellt . Han kan bruke mye tid av timen til å snakke om et interessant tema men ikke noe konkret råd i forhold til min situasjon . 
1) Dette trigger et veldig typisk problem for meg. Jeg blir mer opptatt av at han skal føle seg vel og være fornøyd med samtalen enn hva jeg skal få ut av det. Jeg syns litt synd på han og hans ivrige forsøk på å bli likt. Samtidig er jeg redd for at han skal være missfornøyd med meg . 2)Dette trigger et annet typisk problem jeg har.: Jeg takler dårlig å ikke bli likt. 

Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: 01abc...aec

Jeg syns det er vanskelig når de snakker gebrokkent norsk, og det kan by på misforståelser. Men hvorfor tror du han ikke liker deg, er det noe som tyder på det?

[AnonymBruker]

7 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg syns det er vanskelig når de snakker gebrokkent norsk, og det kan by på misforståelser. Men hvorfor tror du han ikke liker deg, er det noe som tyder på det?

Jeg har ikke problem med at han er utenlandsk. Men vanskelig å ha dype samtaler. 

Det er ikke noe som tyder på at han ikke liker meg nå. Men jeg er redd for at han skal bli skuffet , sint eller lei av meg. 

jeg er en typisk " pleaser". Syns det er vanskelig å få det til å handle om meg. 

Har hatt en psykolog tidligere der jeg opplevde at hun ikke likte meg. Jeg opplevde det som veldig skremmende. Kanskje derfor jeg sånn på vakt nå. 

Anonymkode: 01abc...aec

[umakenverdt]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg strever veldig med at min psykolog snakker så utydelig og " gebrokkent". Jeg føler at samtalene er vanskelige og det er ingen flyt ... Han misforstår og svarer gjerne noe annet enn det jeg prøver å si.  Jeg er utslitt etterpå... Utslitt av å prøve å få han til forstå meg og mitt problem . Utslitt av å måtte holde samtalen i gang . Samtidig merker jeg at han har litt prestasjonsangst i forhold til meg . Vil vise at han kan mye og prøver å imponere meg med sin kunnskap . Men det blir sånn mer generellt . Han kan bruke mye tid av timen til å snakke om et interessant tema men ikke noe konkret råd i forhold til min situasjon . 
1) Dette trigger et veldig typisk problem for meg. Jeg blir mer opptatt av at han skal føle seg vel og være fornøyd med samtalen enn hva jeg skal få ut av det. Jeg syns litt synd på han og hans ivrige forsøk på å bli likt. Samtidig er jeg redd for at han skal være missfornøyd med meg . 2)Dette trigger et annet typisk problem jeg har.: Jeg takler dårlig å ikke bli likt. 

Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: 01abc...aec

Jeg tror jeg ville tatt det opp med behandler. Hvis man stikker hull på den "byllen" vil det kanskje kunne være lettere å håndtere det på en god måte. Det er i alle fall min erfaring at redsel for å ikke bli akseptert, og tanker om at behandler skal føle seg vel og være fornøyd med det som skjer, er litt lettere å håndtere hvis det legges inn i samtalen. Personlig faller jeg veldig lett tilbake til disse tankene, men når vi snakker om det (gjentatte ganger) så blir det noe mer håndterbart og jeg tror også terapien blir mer produktiv enn hvis vi ikke hadde tatt det opp.

En annen ting er at da kan dere diskutere hvorfor han prøver å imponere deg med sin kunnskap. Kanskje du kan si at du ikke helt forstår relevansen til den situasjonen eller problematikken dere diskuterer. Jeg vet i alle fall selv veldig godt at det ikke nødvendigvis er prestasjonsangst som gjør at man prøver å vise at man kan mye. Kanskje han faktisk mener at det er generell kunnskap som du kan ha nytte av å tenke på. At han ikke prøver å imponere med sin kunnskap, men faktisk mener at det er av betydning for timen og temaet dere snakker om. Jeg aner jo ikke hvordan timene mellom dere er, men jeg er i alle fall blitt litt oppmerksom på at mine tolkninger av hvorfor andre gjør ting, ikke alltid stemmer...

Kanskje stemmer ikke dette med din situasjon, men det å snakke om det vil vel kunne være hensiktsmessig for terapien. Vi går jo ikke i terapi for at behandleren skal føle seg bra, som jeg stadig må minne meg selv om  

[stjernestøv]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke problem med at han er utenlandsk. Men vanskelig å ha dype samtaler. 

Det er ikke noe som tyder på at han ikke liker meg nå. Men jeg er redd for at han skal bli skuffet , sint eller lei av meg. 

jeg er en typisk " pleaser". Syns det er vanskelig å få det til å handle om meg. 

Har hatt en psykolog tidligere der jeg opplevde at hun ikke likte meg. Jeg opplevde det som veldig skremmende. Kanskje derfor jeg sånn på vakt nå. 

Anonymkode: 01abc...aec

Ja det blir jo vanskelig med dype samtaler da, det forstår jeg. 

Ja tenker jo sånn selv at de er lei av meg, men hver gang jeg har spurt stemmer det ikke. Spør om det. 

Forstår det, men det er jo nettopp deg disse timene skal handle om. Er derfor du går der, dere kan jo jobbe med det. 

Ikke rart du er på vakt da, men det hjelper altså å spør. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg tror jeg ville tatt det opp med behandler. Hvis man stikker hull på den "byllen" vil det kanskje kunne være lettere å håndtere det på en god måte. Det er i alle fall min erfaring at redsel for å ikke bli akseptert, og tanker om at behandler skal føle seg vel og være fornøyd med det som skjer, er litt lettere å håndtere hvis det legges inn i samtalen. Personlig faller jeg veldig lett tilbake til disse tankene, men når vi snakker om det (gjentatte ganger) så blir det noe mer håndterbart og jeg tror også terapien blir mer produktiv enn hvis vi ikke hadde tatt det opp.

En annen ting er at da kan dere diskutere hvorfor han prøver å imponere deg med sin kunnskap. Kanskje du kan si at du ikke helt forstår relevansen til den situasjonen eller problematikken dere diskuterer. Jeg vet i alle fall selv veldig godt at det ikke nødvendigvis er prestasjonsangst som gjør at man prøver å vise at man kan mye. Kanskje han faktisk mener at det er generell kunnskap som du kan ha nytte av å tenke på. At han ikke prøver å imponere med sin kunnskap, men faktisk mener at det er av betydning for timen og temaet dere snakker om. Jeg aner jo ikke hvordan timene mellom dere er, men jeg er i alle fall blitt litt oppmerksom på at mine tolkninger av hvorfor andre gjør ting, ikke alltid stemmer...

Kanskje stemmer ikke dette med din situasjon, men det å snakke om det vil vel kunne være hensiktsmessig for terapien. Vi går jo ikke i terapi for at behandleren skal føle seg bra, som jeg stadig må minne meg selv om  

Godt å høre at du forstår problematikken .  Det kan godt hende  jeg missforstår psykologen med tanke på prestasjonsangst . kanskje det et min prestasjonsangst jeg kjenner på. 

Skal prøve å ta det opp med han 

Anonymkode: 01abc...aec

[AnonymBruker]

10 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja det blir jo vanskelig med dype samtaler da, det forstår jeg. 

Ja tenker jo sånn selv at de er lei av meg, men hver gang jeg har spurt stemmer det ikke. Spør om det. 

Forstår det, men det er jo nettopp deg disse timene skal handle om. Er derfor du går der, dere kan jo jobbe med det. 

Ikke rart du er på vakt da, men det hjelper altså å spør. 

Takk for forståelse og råd

Anonymkode: 01abc...aec