Kriseplan

[Fionys]

Har noen her inne en kriseplan og hvordan ser den ut? 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Fionys skrev:

Har noen her inne en kriseplan og hvordan ser den ut? 

Jeg har en mestringsplan som jeg selv har skrevet (helt på slutten av en innleggelse). Jeg har skrevet til meg selv for å minne meg på hva som hjelper i forhold til ulike typer vansker som kan virke overveldende for meg. 

Anonymkode: cf6cc...4a5

[stjernestøv]

4 timer siden, Fionys skrev:

Har noen her inne en kriseplan og hvordan ser den ut? 

Lagde kriseplan med den siste psykologen jeg gikk til, gikk på symptomer og hvem jeg kunne henvende meg til. 

[emilie321]

Akkurat nå, Fionys skrev:

Har noen her inne en kriseplan og hvordan ser den ut? 

Har en avtale med fastlegen om å ringe hvis noe blir veldig vanskelig, får da time på dagen. Så tar vi det derfra. Har også avtale med terapeuten om å ringe hvis jeg har behov. Får også time hos han så fort han har mulighet.  Har ringt en gang og da fikk jeg time samme dag.

Har dessuten både vival og imovane til å bruke ved kriser.

[ColaZero]

5 timer siden, Fionys skrev:

Har noen her inne en kriseplan og hvordan ser den ut? 

Kriseplan,ja. Den er skrevet ned og lagt på et lurt sted. Som jeg ikke vet hvor er.

Men det er noe slikt som å tidlig kjenne på/kjenne igjen signaler før det blir symptomer. Det er ikke for sent om signalene er blitt symptomer, men det er så mye lettere å hente seg inn igjen om jeg agerer ved signaler. Signaler kan være bittesmå ting. 

Så har vi skrevet noe om hvem jeg skal kontakte. Først psykiater (fastlege hvis psykiater ikke er tilgjengelig) på dagtid. Kveld/natt/helg noen i familien eller legevakt. Lista for å kontakte legevakt er høy. Der er det ingen hjelp å få med småting. Kun hvis jeg som lyn fra klar himmel trenger innleggelse. Og det vet vi jo alle at skal en del til!

Slik det er nå så skjermer jeg meg ved signaler og venter til jeg skal til psykiater. Har ringt akutt til han 1 gang siden jeg ble skrevet ut for ca 1 år siden.

Hvordan er din kriseplan?

[Fionys]

3 timer siden, ColaZero skrev:

Kriseplan,ja. Den er skrevet ned og lagt på et lurt sted. Som jeg ikke vet hvor er.

Men det er noe slikt som å tidlig kjenne på/kjenne igjen signaler før det blir symptomer. Det er ikke for sent om signalene er blitt symptomer, men det er så mye lettere å hente seg inn igjen om jeg agerer ved signaler. Signaler kan være bittesmå ting. 

Så har vi skrevet noe om hvem jeg skal kontakte. Først psykiater (fastlege hvis psykiater ikke er tilgjengelig) på dagtid. Kveld/natt/helg noen i familien eller legevakt. Lista for å kontakte legevakt er høy. Der er det ingen hjelp å få med småting. Kun hvis jeg som lyn fra klar himmel trenger innleggelse. Og det vet vi jo alle at skal en del til!

Slik det er nå så skjermer jeg meg ved signaler og venter til jeg skal til psykiater. Har ringt akutt til han 1 gang siden jeg ble skrevet ut for ca 1 år siden.

Hvordan er din kriseplan?

Min kriseplaner er sånn at jeg har ei venninne som skal kontakte behandlere hvis det skal være behov og i tillegg ta vare på mine barn. Det er hvis det blir virkelig krise. Ellers så er det slik at jeg skal kontakte behandler hvis det skjer forandringer med meg. 

[Gjest Maggie55]

Bare når det gjelder økonomi. Hvilke kostnader jeg kutter i først og i hvilken rekkefølge og til ca hvilken tid.Alle velger bort tull og tøys så godt de kan ,men her tenker jeg på ting man strengt tatt ikke trenger. Allikevel er det svært vanskelig når man ikke er av de toppsmarte og litt livstrett.

Men det går an å prøve å skjerme seg mot kriser akkurat som man ikke røker og drikker osv.

En kriseplan er vanskelig. Som oppvokst i en mye eksistanensialistisk tradisjon er det å prøve å holde død og annen elendighet og katastrofer og kriser fra livet men fienden er så mye sterkere enn man tror så det kan virke fånyttes. Ikke for ingenting så mange langt bedre menesker enn en selv nå allerede er falt fra.

Føles kaotisk da i de virkelige krisene er det ikke alltid man har noen sjanser å brenne av.

For de som ennå har sin barnetro føles kanskje mye annerledes. Andre retter bare blikke mot felleskapet tror jeg.

Andre sier jo de bare elsker kriser og utfordringer og det man overlever blir man sterkere av. Det siste tror ikke jeg. 

Man kan jo utdanne seg til krisepsykolog men selv det er vel ingen garanti kanskje snarere det motsatte. Men man vet aldri. Det er kanskje aldri for sent.

[ColaZero]

18 minutter siden, Fionys skrev:

Min kriseplaner er sånn at jeg har ei venninne som skal kontakte behandlere hvis det skal være behov og i tillegg ta vare på mine barn. Det er hvis det blir virkelig krise. Ellers så er det slik at jeg skal kontakte behandler hvis det skjer forandringer med meg. 

Å, så bra at dere har ordnet det med barna hvis noe skulle skje! Det må være betryggende for deg. Gode venner er godt å ha :-)

[Fionys]

1 time siden, ColaZero skrev:

Å, så bra at dere har ordnet det med barna hvis noe skulle skje! Det må være betryggende for deg. Gode venner er godt å ha :-)

Har mange rundt meg som stille opp hvis det trengs. At det ble laget en kriseplan var for at det trengtes og dokumenteres. Så for min del gjorde det ikke store forskjellen enn at det nå er dokumentert, men det er jo greit å ha ting i orden selv om jeg skulle ønske at slike planer ikke var nødvendig.

[Gjest Maggie55]

I den dypeste grunn tror jeg vi mennesker ofte aldri " ser tegninga på veggen" før det er for sent.

Kanskje er det våre " indre psykologiske forsvarsmekanismer" som gjør at det ofte er slik.

Man kan jo også bli så fokusert på alt som kan gå galt at man hemmer sin egen og andres liv og livslyst og nødvendig kreativitet.

Men ettersom jeg er blitt eldre er jeg blitt mere opptatt av å prøve å unngå svære kriser. Så jeg tror bare man kan prøve  litt hver dag og se fremover.😊

Å tenke på barna er kjempeklokt tror også jeg. Husker jeg som barn spurte om det. Hun henviste da til noe fjern familie som jeg hadde et trøblete forhold til men barn gjør seg ofte mere tanker enn man tror og bærer kanskje på angst for sånne ting. 😊

[Fionys]

23 minutter siden, Maggie55 skrev:

I den dypeste grunn tror jeg vi mennesker ofte aldri " ser tegninga på veggen" før det er for sent.

Kanskje er det våre " indre psykologiske forsvarsmekanismer" som gjør at det ofte er slik.

Man kan jo også bli så fokusert på alt som kan gå galt at man hemmer sin egen og andres liv og livslyst og nødvendig kreativitet.

Men ettersom jeg er blitt eldre er jeg blitt mere opptatt av å prøve å unngå svære kriser. Så jeg tror bare man kan prøve  litt hver dag og se fremover.😊

Å tenke på barna er kjempeklokt tror også jeg. Husker jeg som barn spurte om det. Hun henviste da til noe fjern familie som jeg hadde et trøblete forhold til men barn gjør seg ofte mere tanker enn man tror og bærer kanskje på angst for sånne ting. 😊

Ja det er viktig å tenke på barna opp i alt, at de har det bra og blir ivaretatt på beste måte. Som aleneforsørger er det nok ekstra viktig å ha ting på plass i tilfelle kriser, å vite at barna for komme til noen kjente.

[isklar]

Jeg hadde en effektiv og detaljert kriseplan da jeg slet som verst. Den var et ruteark delt opp i fem kolonner, hvor kolonne 1 var der jeg hadde det helt fint, og kolonne 5 var når krisen var toppet. Under fylte jeg ut hvilke følelser jeg hadde i de ulike "trinnene", hvilke fysiske fornemmelser jeg hadde (typ kvelningsfølelse, skjelving, kvalme, svimmelhet, uro osv.), hvilke tanker jeg pleide å ha, og hva jeg kunne finne på å gjøre. Under var det ruter hvor jeg skulle fylle inn hva jeg selv kunne gjøre i de fasene, og hva andre kunne gjøre.
Dette forutsetter at man har god sykdomsinnsikt da. Ved å fylle det ut så detaljert kunne både jeg og de rundt meg følge med på symptomene for å vite når jeg trengte hjelp. I kolonne 1 var det ikke så mye å gjøre annet enn å fortsette som før, men når symptomtrykket økte, så visste de rundt meg når de burde steppe inn og skaffe hjelp. 

[AnonymBruker]

Min kriseplan er sånn

Kontakt behandler på uke dager vis jeg føler meg dårlig 

Om kvelden kan jeg ringe  psyk avdeling for samtalen med sykepleier der.

I helgen kan jeg kontakte  psyk avdeling for samtale. 

Brukerstyrt plass vis jeg føler at jeg trenger det.

Viste ikke at jeg hadde kriseplan før i sommer og ble litt overrasket over det,men den er god å ha vis den trengs. Må bare klare å huske på at jeg har den ,er så glemsk. 

 

 

Anonymkode: 591d5...247